Hvorfor gifter folk seg...?

[AnonymBruker]

Hei

Lurer litt på hva motivasjonen deres er til å gifte dere? Må innrømme at jeg har veldig lyst til å gifte meg, mest fordi jeg synes det er romantisk med bryllup...

Men leser at over halvparten av alle ekteskap endre med skilsmisse, og begynner å lure på om jeg tør å gifte meg? Er sjangsen større for at man går fra hverandre hvis man er gift vs når man er samboer? Eller er det bare at det er lettere å føre statistikk over antall skilsmisser fordi dette blir registrert? Tipper det siste altså, men vil bare høre hva dere mener. Har hørt historier der mannen eller dama har forandra seg etter at de ble gift.. skummelt å tenke på!

[AnonymBruker]

TS her: Og vil såklart gifte meg fordi jeg elsker mannen min og ønsker å være sammen med han resten av livet Ikke bare på grunn av selve bryllupet såklart

[Anglofil]

Motivasjonen? Feire kjærligheten oss i mellom, rett og slett.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Statistikken viser at samboere går fra hverandre oftere, er mindre fornøyd og ser på forholdet som mindre permanent enn gifte.

Samboere oppgir at de er mindre fornøyde og føler seg mindre forpliktet enn gifte gjør. Dette gjelder også for samboere som har felles barn, ifølge doktoravhandlingen til sosiolog Kenneth Aarskaug Wiik i Statistisk sentralbyrå (SSB).

http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3875412.ece

Hvis vi sammenlikner samlivskvaliteten blant samboere og gifte, finner vi at unge samboere i alderen 25 til 35 år er minst fornøyd med samlivet sitt. Samboere med planer om å gifte seg med partneren er imidlertid like fornøyde som dem som allerede er gift.

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/201101/01/

Ekteskap medfører endel plikter og rettigheter som fremmer økt økonomisk trygghet. For de fleste innebærer ekteskap en følelsesmessig trygghet og stabilitet og rammer for å oppdra barn for de som ønsker det.

Jeg forstår ikke de som er sammen år etter år uten å gifte seg, men det er selvfølgelig et personlig valg.

[kaprifolen]

Kan bare svare for meg selv..

Vi giftet oss først borgerlig (fremskyndet i forhold til selve bryllupet pga private omstendigheter i familien), for å få papirene i orden. Vi ønsket å være gift, være regnet som en enhet på alle mulige måter, også juridisk, og vi ønsket å gi hverandre den forpliktelsen som det største symbolske tegnet som finnes på kjærlighet i mine øyne!

Så hadde vi en kirkelig velsignelse med alt som hører til. Min tro (og mannes, selv om det var viktigst for meg) gjorde at jeg hadde et stort ønske om å legge frem ekteskapet for kirkens velsignelse. Da stod det mellom å gjøre det i kirken eller i naturen, da jeg ser på begge som Guds hus. Problemet er at Einar Gelius har gjort så mye rart at det i dag er strenge retningslinjer for hvor prester bør si ja til å vie. Resultatet er at de fleste bare gjør det på vigslet jord. Og kirken vi ble velsignet i har en spesiell betydning for meg...

Altså var både den juridiske sikkerheten og personlige tro like viktige faktorer for at det var riktig for oss å inngå ekteskap!

[Kara W]

For meg var det først og fremst viktig i forhold til tryggheten til barna. Både de juridiske og fordi det er "vanskeligere" å gå fra hverandre når man er gift. Og så var det viktig for meg at vi lovet hverandre at det alltid skulle være oss to foran slekt, venner og Gud (selv om det bare er jeg som er kristen). Selve bryllupet så jeg på som en feiring av at to slekter har blitt ført sammen, heller enn en feiring av vår kjærlighet (som mange her på KG nevner som grunn).