barneoppdragelse

[AnonymBruker]

Hører overalt at man aldri skal true barnet sitt. Under truing mener jeg f.eks: "Hvis du slår med den leken, så tar jeg den i fra deg" og lignende. Hva er problemet med det? Jeg mener at et barn må lære seg konsekvenser av sin egen oppførsel, og at man ikke alltid kan være superpedagogen. Selv er jeg ganske pedagogisk av meg, og sier sjelden bare "Nei!" uten en forklaring til barnet, vi snakker mye og prøver å få henne til å skjønne hva jeg mener og omvendt. Det funker bra, men ikke alltid.

En dag jeg kom og hentet henne i bhg satt hun inne med to lag ull på seg og svetten rant. Jeg spurte ped.leder om hvorfor, og hun sa at jenta nektet å kle av seg, å de kunne ikke tvinge henne. Hvorfor ikke? Resten av dagen var hun sur og slapp og tverr.

Har ikke vi som voksenpersoner et ansvar til å lære disse søte små at de ikke alltid kan bestemme selv? Er det skadelig med autoritet?

Hva mener dere?

[Gjest Gjest]

Du har nok misforstått. Slår du opp i ordboka, vil du se at å true betyr å skremme noen for å oppnå noe. Det er klart man ikke skal gjøre det mot barn! Å si at barnet ikke får ha en leke hvis han/hun bruker den til å slå andre barn, er å komme med en saklig opplysning.

[AnonymBruker]

Du har nok misforstått. Slår du opp i ordboka, vil du se at å true betyr å skremme noen for å oppnå noe. Det er klart man ikke skal gjøre det mot barn! Å si at barnet ikke får ha en leke hvis han/hun bruker den til å slå andre barn, er å komme med en saklig opplysning.

Det kan nok være at jeg har misforstått litt, men jeg ser samtidig veldig mange foreldrepar som lar barna sine få bestemme det meste selv og håper at ting går seg til av seg selv. Det var vel kanskje egentlig det jeg mente=)

[Gjest Gjest]

Alle er enige om at det er mange ting foreldrene må bestemme, og at de voksne må lære barnet det som trengs. Akkurat hvor grensen går mellom de forskjellige tingene, er kanskje det som kan skape debatt. Men vil du ha en diskusjon om hvor teite alle andre foreldre er, skal jeg ikke blande meg.

Har du tenkt på at barnehagen kanskje ville la datteren din oppleve hvordan det blir å ha på for mye klær inne? Det er en praksis jeg også følger: Jeg bestemmer det jeg må bestemme, men andre ting lar jeg barna velge selv. Det er da ingen krise om en unge har dobbelt lag ull på en ettermiddag?

[Leanne]

Alle er enige om at det er mange ting foreldrene må bestemme, og at de voksne må lære barnet det som trengs. Akkurat hvor grensen går mellom de forskjellige tingene, er kanskje det som kan skape debatt. Men vil du ha en diskusjon om hvor teite alle andre foreldre er, skal jeg ikke blande meg.

Har du tenkt på at barnehagen kanskje ville la datteren din oppleve hvordan det blir å ha på for mye klær inne? Det er en praksis jeg også følger: Jeg bestemmer det jeg må bestemme, men andre ting lar jeg barna velge selv. Det er da ingen krise om en unge har dobbelt lag ull på en ettermiddag?

En ting er å la barna velge selv om de vil ha på ull eller ikke, men da må jo barnehagepersonalet følge opp og kjenne etter om barnet blir for varmt/kaldt etter en stund slik at man da tar av/på det som trengs. Ellers er det jo egentlig ingen læring i dette...

Forøvrig enig i at man ikke skal true barn, men tenker da mer på "tomme trusler". Hvis du ikke oppfører deg på butikken så kjøper vi ikke is - og så kjøper man uansett.. Det blir helt feil, har man sagt noe så må man stå for det.

[Kara W]

Tomme trusler blir helt feil ja. Jeg tror også mange tenker på trusler som ikke er relatert til handlingen. "Hvis du ikke oppfører deg pent hos tante Olga tar jeg bamsen din!" f.eks. Hvorvidt barnet skal få sove med bamse har ikke noe med tante Olga å gjøre. Å ta frem dem en leke som de slår med er derimot en direkte konsekvens.

Det er også ganske vanlig å la barn få viljen sin for å kjenne på de negative konsekvensene, f.eks gå med joggesko i regnet og bli våt, eller to lag ull inn og bli alt for varm. Men vi som voksne har det overordnede ansvaret for å passe på barnets ve og vell, og må ikke la hverken vår eller barnets stahet gå utover barnets helse.

[AnonymBruker]

Noen ganger må barn erfare konsekvensen av ting. Dobbelt lag med ull = alt for varmt. Neste dag: "Husker du i går ...?"

Hvorvidt dette er hensiktsmessig kommer selvfølgelig an på alder, modenhet og alvorlighetsgrad. Å frata noen bamsen fordi h*n ikke "oppførte seg" hos tante Olga ser jeg ikke helt hensikten med, siden bamsen ikke har noe som helst med tante Olga å gjøre. Men hvis bamsen derimot blir brukt til å plage eller ødelegge så kan det ha noe for seg. (Her er kanskje ikke "bamse" det beste eksempelet, men dere ser poenget.)

[AnonymBruker]

Hører overalt at man aldri skal true barnet sitt. Under truing mener jeg f.eks: "Hvis du slår med den leken, så tar jeg den i fra deg" og lignende. Hva er problemet med det? Jeg mener at et barn må lære seg konsekvenser av sin egen oppførsel, og at man ikke alltid kan være superpedagogen. Selv er jeg ganske pedagogisk av meg, og sier sjelden bare "Nei!" uten en forklaring til barnet, vi snakker mye og prøver å få henne til å skjønne hva jeg mener og omvendt. Det funker bra, men ikke alltid.

En dag jeg kom og hentet henne i bhg satt hun inne med to lag ull på seg og svetten rant. Jeg spurte ped.leder om hvorfor, og hun sa at jenta nektet å kle av seg, å de kunne ikke tvinge henne. Hvorfor ikke? Resten av dagen var hun sur og slapp og tverr.

Har ikke vi som voksenpersoner et ansvar til å lære disse søte små at de ikke alltid kan bestemme selv? Er det skadelig med autoritet?

Hva mener dere?

hun vil ikke? hvilken oppdragelse. ikke rart det går til h...da de kommer i skolen.

[Gjest Gjest]

hun vil ikke? hvilken oppdragelse. ikke rart det går til h...da de kommer i skolen.

Det var da voldsomt. Jeg regner med at det er en del ting du også mener at barn kan bestemme selv? For eksempel om de vil ha med seg bamsen eller tøytigeren i senga, eller om de vil ha ost eller leverpostei på skiva? Å ikke ta av ulltøyet når man kommer inn, er da virkelig ikke noen digre greier. Hvis TS' datter var "sur og slapp og tverr" hele ettermiddagen på grunn av de ekstra ullklærne, er hun et par hakk mer tander enn de fleste barn. Makan til surmuling.

Jeg påstår: De fleste foreldre gjør en bra jobb som veiledere/oppdragere. De fleste barnehager er bra. De fleste barn er hyggelige små folk.