Skilte foreldre

[AnonymBruker]

Jeg ble litt inspirert av en annen tråd her om besøk til foreldrene etter man har flyttet.

Da lurer jeg på hvordan dere med skilte foreldre fordeler besøket mellom dem?

I min situasjon er det slik at jeg bor et stykke unna og pga skole +++, er det ikke ofte jeg har tid til å reise til hjembyen.

Når jeg er der så ligger jeg alltid hos mamma. Vet ikke helt, men det er på måte en vane fordi jeg har rommet, venner i nærheten osv. Dette er ikke noe negativt mot pappa, men føler meg litt mer hjemme hos mamma. (hun hadde foreldrerett og han helgepappa) Det er sjeldent jeg sover hos pappa, men tar en tur innom han.

Ikke missforstå, jeg har et godt fohold til faren min selv om det ikke er et must å overnatte der. I tillegg er det liksom noe med mamma og jenteting jeg vil prate om. Er litt redd for at pappa syns dette er rart, men han sier ikke noe og er alltid blid og fornøyd.

Hva gjør dere andre da? Er jeg slem som forskjellsbehandler dem?

[AnonymBruker]

Samme her. Blir mest mamma, mens broren min er litt mer hos pappa.

Syns egentlig det er greit jeg. Så lenge alle har et godt forhold så MÅ man ikke overnatte her og der. Jeg har tross alt egen leilighet og er jo mest der.

[Gjest Gjest]

Jeg ble litt inspirert av en annen tråd her om besøk til foreldrene etter man har flyttet.

Da lurer jeg på hvordan dere med skilte foreldre fordeler besøket mellom dem?

I min situasjon er det slik at jeg bor et stykke unna og pga skole +++, er det ikke ofte jeg har tid til å reise til hjembyen.

Når jeg er der så ligger jeg alltid hos mamma. Vet ikke helt, men det er på måte en vane fordi jeg har rommet, venner i nærheten osv. Dette er ikke noe negativt mot pappa, men føler meg litt mer hjemme hos mamma. (hun hadde foreldrerett og han helgepappa) Det er sjeldent jeg sover hos pappa, men tar en tur innom han.

Ikke missforstå, jeg har et godt fohold til faren min selv om det ikke er et must å overnatte der. I tillegg er det liksom noe med mamma og jenteting jeg vil prate om. Er litt redd for at pappa syns dette er rart, men han sier ikke noe og er alltid blid og fornøyd.

Hva gjør dere andre da? Er jeg slem som forskjellsbehandler dem?

Ville som pappa føle meg ikke like mye verdsatt.

Han vil nok føle du bare krever av han, penger ,barnebidrag ovs

[AnonymBruker]

Personlig synes jeg det har litt å si hvordan situasjonen deres er etter bruddet. Mamma er fortsatt alene, mens pappa har funnet seg en ny kjæreste. Da prioriterer jeg mamma, men er alltid åpen for å beske pappa når han har tid for meg. I utgangspunktet er jo begge foreldrene mine og fortjener like mye av tiden min, så får det være opp til dem hvor mye de benytter seg av tiden jeg kan gi dem.

Hvis begge foreldrene holder døren åpen for deg, ville jeg nok fordelt det litt mer rettferdig, med mindre det er spesielle grunner til at du ikke ønsker å besøke en av dem. Da er jo det et tema for seg.

[AnonymBruker]

Ville som pappa føle meg ikke like mye verdsatt.

Han vil nok føle du bare krever av han, penger ,barnebidrag ovs

Nå er jeg såpass gammel at det er lenge siden han har betalt noe bidrag så jeg tror ikke han føler det. Har forsørget meg selv lenge.

TS

[Gjest Annaires]

Man får tilbake hva man har investert.

Han var bare helgepappa og derfor har dere ikke like nært forhold. Enkelt og greit.

Akkurat likedan her.

[AnonymBruker]

Personlig synes jeg det har litt å si hvordan situasjonen deres er etter bruddet. Mamma er fortsatt alene, mens pappa har funnet seg en ny kjæreste. Da prioriterer jeg mamma, men er alltid åpen for å beske pappa når han har tid for meg. I utgangspunktet er jo begge foreldrene mine og fortjener like mye av tiden min, så får det være opp til dem hvor mye de benytter seg av tiden jeg kan gi dem.

Hvis begge foreldrene holder døren åpen for deg, ville jeg nok fordelt det litt mer rettferdig, med mindre det er spesielle grunner til at du ikke ønsker å besøke en av dem. Da er jo det et tema for seg.

Begge holder dørene åpne for meg. Det er ikke der det ligger.

Det kan ha noe med at pappa har giftet seg på nytt. Han er aldri ensom, men mamma er alene og da er det på en måte mer naturlig for meg å besøke henne. Jeg har ikke noe imot at pappa er gift på nytt, det er bare koselig altså

I tillegg har jeg på et vis hatt litt mer behov for mamma de siste årene. Enkelte ting er litt lettere å ta opp med henne. (kjæreste og intime ting f.eks)

TS

[AnonymBruker]

Begge holder dørene åpne for meg. Det er ikke der det ligger.

Det kan ha noe med at pappa har giftet seg på nytt. Han er aldri ensom, men mamma er alene og da er det på en måte mer naturlig for meg å besøke henne. Jeg har ikke noe imot at pappa er gift på nytt, det er bare koselig altså

I tillegg har jeg på et vis hatt litt mer behov for mamma de siste årene. Enkelte ting er litt lettere å ta opp med henne. (kjæreste og intime ting f.eks)

TS

Da virker det definitivt som om du og mammaen din trenger hverandre mer. Det ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for!

[Gjest Gjest]

Da virker det definitivt som om du og mammaen din trenger hverandre mer. Det ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for!

Det handler ikke om hvem som trenger hvem mest, det handler om å ha kontakt med begge foreldre og ikke sette de til side, eller fordel for deres sitvasjon.

[AnonymBruker]

Det handler ikke om hvem som trenger hvem mest, det handler om å ha kontakt med begge foreldre og ikke sette de til side, eller fordel for deres sitvasjon.

Nei, det handler den ikke om. Jeg startet denne tråden fordi jeg lurte på hva andre med skilte foreldre gjør

TS

[Norbertine]

Jeg ligger også alltid hos mamma. Nå er jeg gift og har en sønn, og hos henne har vi mye bedre plass (svært rom/hybel med stor seng, eget bad og eget rom til sønnen vår, mens hos pappa måtte vi alle bodd på ett lite rom). I tillegg føler jeg meg mer velkommen hos mamma (hun ringer og inviterer), og det er færre mennesker der.

Men har litt dårlig samvittighet for at jeg/vi aldri er hos pappa, fått litt hinting om at vi kanskje skulle være der litt mer.

[Gjest Mahareth]

Mine foreldre er skilt, og bor ikke i nærheten av hverandre. Jeg bor nærmere min mor enn min far.

Jeg besøker min far i gjennomsnitt 1 gang i måneden. Var hos han annen hver helg da jeg bodde hjemme.

Min mor besøker jeg 4-6 ganger i året.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg besøker den ene mer enn den andre.

[Phaedra]

Samme her også. Blir til at jeg overnatter hos mamma, men er ofte og besøker pappa eller tar en pizza med ham eller noe når jeg er i hjembyen. Noen ganger overnatter jeg hos ham, men som regel hos mamma. Det bare faller seg sånn.

[liv]

Nå bor vi rett i nærheten men tidligere sov vi hos mamma - men det var av praktisk art, hun har nemlig plass nok. Pappa har fått to nye barn og har tre soverom Men var alltid innom en eller to ganger i løpet av besøkshelgen (avhengig av hva vi skulle og de hadde tid til)

[Gina_]

Foreldrene mine bodde i samme by av hensyn til meg, vi hadde 50/50 løsning og det var det som fungerte best for oss glad vi ordnet det slik.

[Lady in blue]

Et forslag til dere som alltid overnatter hos mor og selv føler at det blir litt skjevt:

Hva med å bare ta en og annen overnatting hos far? Dere trenger jo ikke føle dere forpliktet til å dele det 50/50, men det kan hende far hadde blitt glad om dere ville tilbrakt litt mer tid med han enn bare korte besøk for å spise pizza osv.

Til deg som sa at far har investert mindre i forholdet til barna fordi han bare var helgepappa: Den synes jeg er litt urettferdig. Mange helgepappaer er nok sløve fedre som synes det er greit å slippe masse ansvar. Men mange er også omsorgsfulle fedre som veldig gjerne skulle hatt en motsatt løsning, der det var moren som var helgemamma istedet. Det er imidlertid fortsatt nesten en selvfølge at mor får hovedomsorgen dersom ikke mor er spesielt uskikket for oppgaven, hvis man da ikke velger 50/50. Og mange som velger 50/50 opplever etter hvert at barna blir rotløse og føler at de ikke har noe virkelig hjem, og derfor går de over til at en av partene (oftest far) blir helgeforelder istedet, til barnas beste. Om man deretter skal anklages for å ha investert mindre i barnas oppvekst blir blodig urettferdig.