Pcos vanskelig å få barn:-(

[jeg skal ha barn]

Hei

Jeg fikk diagnosen Pcos i sommer 2008 og giftet meg i januar 2009.

Da jeg fikk diagnosen ble jeg fortalt at jeg må ha hjelp hvis jeg ville bli gravid, siden da har jeg ikke brukt noe prevensjon og har ikke klart å bli gravid.

jeg bruker metformin 1g morgen og 1g kveld, og det har jeg brukt nå i snart ett år uten noe lykke.

vennene min på jobb som er nettopp kommet i fra permisjon skal igjen på deres andre mama permisjon. jeg er gald på vegne av dem, men hater meg selv.

jeg har blitt psykiskt syk, jeg orker ikke noe som helst.

jeg har sluttet å trene og har gått opp i vekta.

Jeg har nesten mistet lyst til å leve lenge.

i en periode drev jeg med selvskadning...heldigvis er dem borte nå og jeg får hjelp for det.

jeg snakket med legen min om å få videre hjelp da tenkte jeg på pergo, men sykehuset sier at jeg må vente 6 måneder til og at jeg er veldig ung bare 22 år.

Jeg blir så innmari sint for at andre skal bestemme ka tid jeg skal få hjelp.

hvergang jeg får mens, skriker jeg, jeg får sikkelig lyst til slå meg i hjel.......

trenger støtte ...........

fins det noe håp for meg..........

mvh

en som virkelig har lyst på barn.

[Bærbara]

Jeg har vært i samme situasjon som deg, men du har en stor fordel: Du er ung!

Det finnes en løsning for problemet ditt, lavkarbokosthold. Jeg fikk samme beskjed som deg hos lege, og siden jeg egentlig aldri har stresset med barn var det greit for meg. Men jeg ville ha orden på syklus, vekt og andre ting, så jeg la om til et lavkarbokosthold. Nå sitter jeg her meget overraskende 5 mnd på vei!

Helt uten å gjøre noe mer enn å velge et kosthold tilpasset kroppen!

Sjekk ut Sofie Hexeberg sin bok Frisk med lavkarbo, bloggen Lenabeatrice.no og lavkarbo.no.

Hvorfor virker det? PCOS'ere har ofte overproduksjon av insulin, samt stresshormoner. Karbohydrater fører til økt insulinutskillense, og dermed forverring av tilstandene. Ved å redusere kilden til insulinutskillelse vil kroppen kunne kvitte seg med mange av de andre plagene.

Forresten er depresjon et av symptomene på PCO, trøst deg med at det forsvinner raskt når giften er ute av kroppen.

[Periwinkle]

Det hjelper iallefall ikke å slutte å trene

Jeg vet det er vanskelig når man har fått en slik diagnose, men jo mer overvektig man blir, jo vanskeligere er det å få barn. Prøv lavkarbokosthold om du tror du klarer det, og begynn å trene igjen. Finn noe du synes er moro, ikke noe du gjør fordi det er trening

[AnonymBruker]

Er berre ein ting å gjere: Svelte seg til grensen av sjukeleg undervekt. For det er då folk med PCOS kan bli gravide. Det er de som skal halde folketalet oppe under hungersnaud når alle friske kvinnar ikkje kan få barn på grunn av undervekt. Så ta ein Victoria Beckham eller Fotballfrue. Gidd du ikkje det ønsker du eigentleg ikkje så veldig å få barn. For ønsker ein barn gjer ein kva som helst for å bli gravid. Lykke te!

[AnonymBruker]

Det er ingen som kan nekte deg hjelp fordi du er ung. Jeg var 22 år på vårt første IVF forsøk. Ingen sa til meg at jeg var for ung, de mente det bare var et pluss!

Be legen din pushe sykehuset, evnt søk deg til en annen klinikk.

Det er vanlige gynekologer som gir ut Pergotime, ikke nødvendigvis sykehuset eller en infertilitetsklinikk. Finn deg en god gynekolog.

Begynn å tren igjen, press deg selv til det om du ikke vil.

Stå på!

[AnonymBruker]

Er berre ein ting å gjere: Svelte seg til grensen av sjukeleg undervekt. For det er då folk med PCOS kan bli gravide. Det er de som skal halde folketalet oppe under hungersnaud når alle friske kvinnar ikkje kan få barn på grunn av undervekt. Så ta ein Victoria Beckham eller Fotballfrue. Gidd du ikkje det ønsker du eigentleg ikkje så veldig å få barn. For ønsker ein barn gjer ein kva som helst for å bli gravid. Lykke te!

Ærlig talt!

Hvis dette er alvor, skjerp deg!

Er det tull, så var det en veldig dårlig spøk.

[Zia]

Alder skal jo ikke ha noe å si for IVF, så lenge du har en medisinsk tilstand som kompliserer det hele.

Du sier at du har mensen, men har du sjekket at du faktisk ikke har EL også da? Dette gjøres jo uten noen større utredning, og kan jo være greit å vite for videre prøving. Kanskje du har EL, men at problemet f.eks er tette eggleder eller endo? Mange med PCOS har nemlig EL. Så lenge du ikke har ikke-eksisterende sykluser, eller sykluser opp mot 40 dager, så er det gode sjanser for EL likevel...

Forøvrig er det bare å ta tak i egen diagnose, og innse at du må gjøre noe for å bedre det! Lavkarbo er kjent at virker for de aller fleste, og det samme vektnedgang. Så se heller fremover, og gjør en innsats, så kanskje spiren sitter av seg selv snart!

[AnonymBruker]

Ville bare si at det er håp ja. Etter at jeg fikk min første fikk jeg laaaange sykluser. Gikk til legen som sa jeg hadde PCOS. Fikk resept på Pergo og prøvde den i tre sykluser (med pause mellom) uten at noe skjedde. Ble så henvidt til sykehuset. Der fikk jeg dobbel Pergo samt eggløsningssprøyte, men den rakk jeg ikke begynne med, for dagen etter sykehustimen testet jeg positivt. Det tok et år fra vi begynte å prøve, men vi klarte det altså helt selv. Ikke gi opp, så lenge du har EL så kan du bli gravid. Mitt tips er å begynne med temping. Lag deg en bruker på fertilityfriend.com og følg med på temperaturen din, så vet du når du har EL. Veldig nyttig for meg!

[Cashpink]

Hei

Jeg fikk diagnosen Pcos i sommer 2008 og giftet meg i januar 2009.

Da jeg fikk diagnosen ble jeg fortalt at jeg må ha hjelp hvis jeg ville bli gravid, siden da har jeg ikke brukt noe prevensjon og har ikke klart å bli gravid.

jeg bruker metformin 1g morgen og 1g kveld, og det har jeg brukt nå i snart ett år uten noe lykke.

vennene min på jobb som er nettopp kommet i fra permisjon skal igjen på deres andre mama permisjon. jeg er gald på vegne av dem, men hater meg selv.

jeg har blitt psykiskt syk, jeg orker ikke noe som helst.

jeg har sluttet å trene og har gått opp i vekta.

Jeg har nesten mistet lyst til å leve lenge.

i en periode drev jeg med selvskadning...heldigvis er dem borte nå og jeg får hjelp for det.

jeg snakket med legen min om å få videre hjelp da tenkte jeg på pergo, men sykehuset sier at jeg må vente 6 måneder til og at jeg er veldig ung bare 22 år.

Jeg blir så innmari sint for at andre skal bestemme ka tid jeg skal få hjelp.

hvergang jeg får mens, skriker jeg, jeg får sikkelig lyst til slå meg i hjel.......

trenger støtte ...........

fins det noe håp for meg..........

mvh

en som virkelig har lyst på barn.

Jeg er ett par år eldre enn deg. Har for ikke veldig lenge siden fått diagnosen PCO etter snart ett helt år uten resultat på prøvingen. Jeg opplever i likhet med deg frustrasjon. Venninner føder unger i hytt og gæver! Jeg klarer ikke å glede meg like mye over det, får en sånn dårlig følelse av at jeg kunne ønske det var meg. Jeg logger meg nesten ikke inn på facebook mer fordi jeg ikke orker statusoppdateringer om graviditet eller fødsler.

Jeg tok opp problemet hos lege da det gikk seks måneder uten resultat. Ble videresent til GU, hvor sykdommen ble påvist. Behandling ble satt igang bare en måned etter. Jeg forstår ikke hvorfor dette ikke gjelder for deg? Jeg har forstått det slik at så lenge det er påvisst at man ikke kan klare å få barn uten hjelp, så får man hjelp. Alder har ingenting med det å gjøre.

Det jeg kanskje kan tenke meg er vurderingen gjøres av fastlege som også gjør vurderinger i forhold til problem med selvskading? Noen kan ha det synet på det at det ikke vil være sunt for et barn å vokse opp med en psykisk syk mor, og at du derfor behandles for dette problemet først? Men dette var bare spekulasjoner fra min side. Sier ikke at det er sånn.

Men det finnes håp! Ikke gi opp... og ta vare på kroppen din.

[jeg skal ha barn]

Alder skal jo ikke ha noe å si for IVF, så lenge du har en medisinsk tilstand som kompliserer det hele.

Du sier at du har mensen, men har du sjekket at du faktisk ikke har EL også da? Dette gjøres jo uten noen større utredning, og kan jo være greit å vite for videre prøving. Kanskje du har EL, men at problemet f.eks er tette eggleder eller endo? Mange med PCOS har nemlig EL. Så lenge du ikke har ikke-eksisterende sykluser, eller sykluser opp mot 40 dager, så er det gode sjanser for EL likevel...

Forøvrig er det bare å ta tak i egen diagnose, og innse at du må gjøre noe for å bedre det! Lavkarbo er kjent at virker for de aller fleste, og det samme vektnedgang. Så se heller fremover, og gjør en innsats, så kanskje spiren sitter av seg selv snart!

Takk

jeg har ganske stabilt menstrasjon

og jeg hadde tatt HSG rogten av livmora i fjor det var normalt så jeg hadde ikke noe tett eggledere jeg har hatt egløsning ved hjelp av gonadotrophin i utlandet... men har ikke blitt gravid.

jeg bli gravid en gang i september 2009 og endte med veldig tydelig spontan abort.

[jeg skal ha barn]

Jeg er ett par år eldre enn deg. Har for ikke veldig lenge siden fått diagnosen PCO etter snart ett helt år uten resultat på prøvingen. Jeg opplever i likhet med deg frustrasjon. Venninner føder unger i hytt og gæver! Jeg klarer ikke å glede meg like mye over det, får en sånn dårlig følelse av at jeg kunne ønske det var meg. Jeg logger meg nesten ikke inn på facebook mer fordi jeg ikke orker statusoppdateringer om graviditet eller fødsler.

Jeg tok opp problemet hos lege da det gikk seks måneder uten resultat. Ble videresent til GU, hvor sykdommen ble påvist. Behandling ble satt igang bare en måned etter. Jeg forstår ikke hvorfor dette ikke gjelder for deg? Jeg har forstått det slik at så lenge det er påvisst at man ikke kan klare å få barn uten hjelp, så får man hjelp. Alder har ingenting med det å gjøre.

Det jeg kanskje kan tenke meg er vurderingen gjøres av fastlege som også gjør vurderinger i forhold til problem med selvskading? Noen kan ha det synet på det at det ikke vil være sunt for et barn å vokse opp med en psykisk syk mor, og at du derfor behandles for dette problemet først? Men dette var bare spekulasjoner fra min side. Sier ikke at det er sånn.

Men det finnes håp! Ikke gi opp... og ta vare på kroppen din.

selvskading var bare i en kortere peiode og er i orden nå......

det eneste sorgen jeg har forida er å bli gravid.

Sykehuset sa til meg at jeg må vente i 6 måneder og at jeg er ung og de som er over 30 år må vuderes først...........

[jeg skal ha barn]

Ville bare si at det er håp ja. Etter at jeg fikk min første fikk jeg laaaange sykluser. Gikk til legen som sa jeg hadde PCOS. Fikk resept på Pergo og prøvde den i tre sykluser (med pause mellom) uten at noe skjedde. Ble så henvidt til sykehuset. Der fikk jeg dobbel Pergo samt eggløsningssprøyte, men den rakk jeg ikke begynne med, for dagen etter sykehustimen testet jeg positivt. Det tok et år fra vi begynte å prøve, men vi klarte det altså helt selv. Ikke gi opp, så lenge du har EL så kan du bli gravid. Mitt tips er å begynne med temping. Lag deg en bruker på fertilityfriend.com og følg med på temperaturen din, så vet du når du har EL. Veldig nyttig for meg!

takk skal du ha jeg skal se på nett side du har anbefalt.