Positive erfaringer med barnevernet

[AnonymBruker]

Først av alt: Dere som har lyst til å fortelle hvor fæle barnevernet er og hvor dårlig jobb de gjør, vær så snill å ikke svare i denne tråden. Det finnes utallige tråder med kritikk allerede der dere kan blåse ut, eller dere kan lage egne tråder om dette. Denne tråden handler om positive erfaringer, så negative erfaringer er avsporing fra trådens tema.

Sånn. Da til saken.

Kan noen fortelle om positive opplevelser med barnevernet? Jeg tenker for eksempel på dem som har hatt miljøarbeider/hjemmekonsulent hjemme hos seg for å gi veiledning og hjelp. På hvilken måte har dette vært positivt? Kan du fortelle litt om hva slik hjelp består av?

Dere trenger ikke ha opplevd dette selv for å svare, kanskje dere kjenner andre som har fått hjelp og opplevd dette som positivt?

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke direkte erfaring med barnevernet, men jeg har hatt besøk/hjelp av en bekjent som tok hovedoppgave i konsekvent grensetting. Det er nok ikke et faguttrykk, men det er sånn jeg vil beskrive det han hjalp meg med her hjemme.

Jeg hadde vanskeligheter med å etablere en positiv leggesituasjon for mitt barn da h*n var i 3 årsalderen. Det var protestering, krangling og det kunne ta opptill 4 timer fra hun ble lagt om kvelden til hun sovnet av ren utmattelse. En tung periode for henne såvel som meg.

Jeg hadde da en bekjent, som studerte vernepleie og som interesserte seg hovedsaklig i barns utvikling, miljøtiltak, atferdsforskning. Og som gjerne ville hjelpe. Han var hos meg 4 kvelder etterhverandre hvor han i all hovedsak bedrev grensesetting ovenfor meg :gjeiper:

Jeg var rett og slett altfor slepphendt med å være konsekvent i det jeg gjorde/sa. F.eks kunne barnet mitt komme på gangen og be om mat (noe h*n gjorde for oppmerksomhet, og å slippe å legge seg). Da sa jeg nei, gå og legg deg. Så kunne h*n komme ti minutter senere og spørre om det samme, mens h*n forteller at magen rumler sånn. Og da kom jeg løpende med ei brødskive.

Den bekjente observerte den første kvelden og tok notater. Etter at barnet hadde sovnet den kvelden, satt vi oss sammen og "analyserte" barnets og ikke minst min atferd. Han kunne fortelle meg det jeg egentlig viste i utgangspunktet, men som jeg ikke hadde orket å stå i. (Er enslig forsørger). Han lot meg komme med ideer om hva som burde endres og hvordan jeg skulle klare å endre det. Og han suppleterte med de tiltak jeg ikke var klar over. Og sammen kom vi frem til en plan som skulle iverksettes dagen etter.

Kveld nr 2 så kom han tilbake, da hadde han laget en stor plakat, hvor "reglene" mine sto. Denne hang han i trappeoppgangen til 2 etg, så jeg ville se den hver gang barnet sto opp. I tillegg fikk jeg regler i forbindelse med tiden før legging, som elementære rutiner som mat, stell og kos. (Altså barnet har hele veien fått både mat, stell og kos, men rekkefølgen varrierte og jeg hadde heller ikke gitt barnet noen valgmuligheter før). Mens leggingen pågikk, så holdt han meg mer eller mindre i hånden. D.v.s. at han grensesatte meg hver gang jeg holdt på å kapitulere. Han var en positiv støtte for meg mens hylinga pågikk som verst. Han gjentok hele tiden hvorfor vi nå gjorde som vi gjorde. For problemet var i utgangspunktet at jeg viste hvordan jeg skulle gjøre det, men jeg hadde ingen å støtte meg på. Og da var det mye lettere å bare gi etter når presset ble som størst. Han erkjente at det nok var vondt for et morshjerte å høre den hjerteskjærende gråtingen fra soverommet, men han ga meg ros fordi jeg sto i det. Det gjorde at jeg "vokste", og holdt ut.

Kveld nr 3, pågikk på samme måte, men det som var anderledes denne kvelden var at barnet mitt faktisk sovnet etter en halv time. Og protestene som kom den halve timen før hun fant roen var bare halvparten så intense som tidligere. Han ga meg positiv feedback, og annerkjennelse.

Siste kvelden, kom han igjen for å være en støtte for meg. Og mot all forventning (fra min side såklart), så var det ingen protester i det hele tatt, og h*n sovnet iløpet av en halvtime.

Og etter dette har det ikke vært noe problem rundt legging, takket være min bekjente

På den tiden så var han ikke ferdig utdannet miljøarbeider, men nå er han ansatt i barnevernet og jeg regner med at han har sånne oppdrag i forbindelse med jobb nå.

Vet ikke om det var dette du ville vite noe om, men det er iallefall en positiv opplevelse med en miljøarbeider/ typ hjemmekonsulent. Selv om det ikke var i regi av barnevernet.

[hulaboer]

Nesten som Supernanny det der :D

[AnonymBruker]

Nesten som Supernanny det der :D

Ja, det har du jammen rett i

Hvis jeg har noen trøblete perioder med barnet, så er han en av de første jeg ringer for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Jeg har fått mye hjelp med min sønn hos barnevernet.

Han kom i feil miljø, droppet ut av skolen og ruset seg. (var ca 15 år da det startet).

Vi var mye i kontakt med både politi og barnevernet. Via barnevernet fikk vi også opprettet en foreldregruppe til ungdommer som var i samme miljø. Vi fikk veldig mye hjelp til hvordan vi skulle håndtere situasjonen, hvordan vi skulle gjøre mijøet mer gjennomsiktig og hjelpe barna våre ut av problemene.

Heldigvis var ikke sønnen min kommet så dypt inn i problemene så kan klarte å komme ut av miljøet og går nå på videregående, får gode karakterer, trener, er sunn og frisk og har fått venner igjen som ikke er er en del av det kriminelle rusmiljøet.

Jeg har selv fortsatt i denne foreldregruppa og sammen med barnevernet jobber vi med andre familier som også trenger hjelp og støtte til hvordan de skal håndtere slike situasjoner med barna sine.

All honnør til barnevernet som har hjulpet oss masse!!! Hadde det ikke vært for all hjelpen kunne min sønn var rusavhengig og solgt dop i dag!

Det er ikke alt man som foreldre klarer selv. Noen ganger trenger man fagfolk eller noen som kan formidle kontakt med fagfolk, noen som har erfaring med barn og som ser tydelig hva som skjer. Vi foreldre kan bli blinde noen ganger fordi vi ikke vil tro at barna våre er på feil vei i livet. Jeg holdt på å gå i den fella at jeg trodde at alt ville ordne seg for sønnen min... Bare vi satte grenser hjemme og sånn. Men vi hadde ikke klart det alene!! Og noen ganger er barna som får smaken på rus veldig flinke til å manipulere og late som om alt er fint. Barnevernet åpnet øynene mine og ga oss de verktøyene vi trengte for å få sønnen min på rett kjøl!!!