Forskjellen på psykiske problemer og sykdom? Medikamenter?

[Gjest Shivani]

Er litt nyskjerrig om dere mener det er noen forskjell på psykiske problemer og psykisk sykdom? Er det synonymer? Er det ene mer alvorlig enn det andre?

I disse tider hvor noen er veldig imot medikamentbruk, finnes det unntak der medikamenter likevel er forsvarlig? Eller går alt for det samme, og medikamentbruk ikke er akseptabelt i noen tilfeller?

[Gjest Hilde K S]

Det finnes forskjell på psykisk sykdom feks psykoser og nevroser.

Der er også en forskjell på psykisk sykdom og psykisk problem.

Ved sykdom får man stilt en diagnose, mens et problem feks kan være en sorgreaksjon.

De aller fleste mennesker får psykiske problemer en eller annen gang i løpet av livet. ( Kjærlighetssorg er et psykisk problem. )

Litt ullent er dette og går nok over i hverandre. Man kan feks ha kjærlighetssorg som utvikler seg til sykdom - depresjon.

Medikamenter tenker jeg er et must feks ved bipolare lidelser og andre psykoser.

Enkelte nevroser vil også ha god hjelp av medisiner.

Terapi kan nok hjelpe mange slik at de unngår piller, men det ses ofte gode resultater av å starte en behandling med både terapi og medikamenter.

[Gjest Shivani]

Det finnes forskjell på psykisk sykdom feks psykoser og nevroser.

Der er også en forskjell på psykisk sykdom og psykisk problem.

Ved sykdom får man stilt en diagnose, mens et problem feks kan være en sorgreaksjon.

De aller fleste mennesker får psykiske problemer en eller annen gang i løpet av livet. ( Kjærlighetssorg er et psykisk problem. )

Litt ullent er dette og går nok over i hverandre. Man kan feks ha kjærlighetssorg som utvikler seg til sykdom - depresjon.

Medikamenter tenker jeg er et must feks ved bipolare lidelser og andre psykoser.

Enkelte nevroser vil også ha god hjelp av medisiner.

Terapi kan nok hjelpe mange slik at de unngår piller, men det ses ofte gode resultater av å starte en behandling med både terapi og medikamenter.

Hilde, det var det du sier jeg egentlig var ute etter, da jeg ser en ekstrem generalisering av begrepsbruk for tiden. Både her inne og i et skremmende debattinnlegg i Dagbladet i dag. Jeg har samme syn som deg på dette. For meg selv som bipolar (manisk-depressive er ikke alltid psykotiske, selv ikke ved bipolar 1) er medisiner livsnødvendige. Og det er slik at bipolare og schizofrene (en sykdom der psykose er "obligatorisk" i sykdomsbildet) må ha medisiner for å i det hele tatt kunne leve normalt.

Derfor blir jeg skremt at holdningen om at medikamenter er fy. På dette grunnlaget mener jeg at det kan være på sin plass med litt mer presis begrepsbruk, slik du skisserte opp.

[Devi]

Jeg mener det er klare forskjeller her, ja.

Psykiske problemer kan være så mangt, og det ligger mye innenfor dette.

Jeg synes ordet psykiske problemer er mer diffust enn å ha en psykisk sykdom.

Så i ordene psykiske problemer legger jeg det å slite med psyken, enten man er i en behandlingssituasjon eller ei, altså før man har fått stilt noen diagnose.

Psykisk sykdom, mener jeg er når man har fått en (eller flere) diagnose®

Medikamentell behandling er forsvarlig i mange tilfeller, men bør ikke brukes alene.

Medisiner kombinert med samtaleterapi kan gi en tilfredsstillende virkning på sikt.

Men man skal være klar over at disse medisinene ofte har bivirkninger legene ikke opplyser om, som ikke er så lett å leve med på toppen av alt det andre man sliter med.

Det er heller ikke så lett å vite om det man opplever er et resultat av sykdommen/plagene eller en bivirkning av medisinen.

Men mange har helt klart stor nytte av disse medisinene, og for noen er det helt nødvendig med antidepressiva i en periode for å klare å overleve.

[Gjest Shivani]

Jeg er i hovedtrekk enig med deg, Devi. Eneste unntaket er når det gjelder det som rett og slett gjelder sykdomstilsyander i hjernekjemien, som jeg har. Da hjelper ikke terapi. Man kan gå i terapi i åresvis uten at noe endrer seg fordi det ikke ligger noe "bak" sykdommen. Da må det medikamenter til. Slik min psyk sa, noen ganger må man kalle en spade for en spade. (godt sagt i grunnen). Men f.eks. for "vanlige" depresjoner og andre tilstander som ikke er en varig "defekt", er jeg enig at medikamenter alltid bør ledsages med samtaleterapi. Jeg se på det slik:

Tilstander som skyldes noe annet enn en "messed up"-hjernekjemi (og bare det) bør få tilbud samtaleterpi i tillegg til medikamenter. Men dette er ikke tilfelle særlig i de store byene, der psykiatrien er sprengt og bare de som har alvorlige sykdommer kommer inn.

[Gjest Hilde K S]

Klart medikamenter har bivirkninger. For noen.

Innen psykiatrien er det mye "prøving og feiling" metoden som brukes for å finne de riktige medikamentene akkurat til deg. Det skjer ofte at man ikke finner det rette preparatet ved første forsøk.

Som oftes finner man etterhvert et tilfredsstillende alternativ.

Alle medisiner har bivirkninger. Paracet kan også ha det...

Det er trist med psykiatrien i Norge i dag. Mye elendighet kunne vært unngått dersom det hadde vært bedre tilgjengelighet på terapi !

[Soul]

Syns du stilte et bra spørsmål Shivani. Jeg er helt klart enig med dere her, det er forskjell på psykiske problemer og psykisk sykdom med evt. diagnose. F.eks. er det forskjell på graden av alvorlighet og hvor mye lidelsen eller problemet hindrer en i hverdagen. Personlig mener jeg medikamenter kan hjelpe mange, og vi skal være glad for at det både finnes terapi og medisiner som kan hjelpe. (Selvom jeg er enig med deg, Hilde K S, tilbudet kunne vært mye bedre).Mange flere burde fått tilbud om terapi ja og ventelistene er altfor lange...

Jeg mener også at det er forskjell på å skrive ut antidepressiva til en med en mild, forbigående depresjon og en som opplever gjentatte alvorlige depresjoner. Og som Shivani selv nevner, bipolar lidelse, her er det helt nødvendig med medikamentell behandling. Selvfølgelig kan det være plagsomme bivirkninger ved medisiner, men da må man prøve seg fram og finne de som passer en best, evt. vurdere hvilket onde som er størst, lidelsen eller bivirkningene.

[Miracl3]

Hva er nevroser ?

[Vilje]

en god sammenligning for å forklare forskjell på en psykose og en nevrose, er at en nevrotiker bygger luftslott, mens en psykotisker lever i dem.

En med psykose har svake grenser mellom fantasi og virkelighet, klarer ikke å skille ut stemmene de hører i hodet med andre stemmer f.eks.

Såkalt "lettere" tilstander som angst og depresjon går under betegnelsen nevrose.

klokere?

[Gjest Hilde K S]

Nevroser er lettere nervøse forstyrrelser. De kan være besværlige og noen ganger invalidiserende (feks tvangslidelser. )

Ellers går symptomer som ; angst, tvangstanker / handlinger og psokomotoriske smerter innunder nevrosebegrepet.

Nevrotikere er ofte plaget av lav grad av livsutfoldelse ( hemninger ) og skyldfølelse ( for alt mulig rart ).

Det er skjelden nevrotiske mennesker blir lagt inn på sykehus pga lidelsen, men som du ser av symptomene er det alvorlig nok.

For mange vil det hjelpe med en startfase med mye terapi og angstdempende medisiner. Deretter blir det gradvis nedtrapping av begge deler. Mange har ikke behov for medikamentene men kun terapien for å bli kvitt følelser rundt årsaksforholdene til nevrosen.

[Gjest Anonymous]

Grunnen til at mange er i mot medisiner som gjelder psykisk helse, er fordi det før bruktes medisiner som en kunne bli avhengig av. Antidepressive i dag blir man ikke avhengig av, og jeg snakker av erfaring når jeg nå sier at det hjelper... Iallfall for meg! Det er ikke løsningen på problemene, men en god hjelp på vei! Dessuten får jeg hjelp av terapaut også...