Lykkeknuserne

[Gjest Eugene Onegin]

De gjør deg mindre lykkelig, slår forskere fast.

http://www.dagbladet.no/2011/04/11/magasinet/hovedsaken/barn/familie/baby/16144832/

[karolinn]

Uenig. Kanskje mer bekymret, stresset og nervøs... men det veies opp av all lykken de gir deg

[Gjest Emera]

Det er formeringsintinktet som gjør at vi får barn, ikke lykkefølelsen. Ellers så tror jeg mennesket som art hadde stått i fare for å dø ut, for mange ville aldri fått mer enn ett barn var det ikke for instinktet.

Likevel, det å ha barn gir så absolutt lykke. Den er ikke konstant, jeg kan for eksempel ikke huske den store lykken de nettene jeg tørket oppkast x antall ganger. Ikke er jeg spesielt lykkelig når jeg ikke får tak i henne på telefon og klokken begynner å bli mange, heller.

Men du verden, duften av nybadet unge, godt innpakket i håndkle på fanget mitt den gang da, når tenåringen sier "glad i deg, mamma," når vi sitter i sofaen og klukkler sammen av DamnYouAutocorrect, eller koser oss og småprater ved matbordet... Da er det fint å være mamma.

Det er altså som livet selv. Noen ganger strever vi, andre ganger nyter vi. Men vi ville ikke vært det foruten.

[crazyforgum]

Det gir lykke og mening med livet er nå min mening.

Hvor "ulykkelig" barna gjør oss tror jeg er mer skjebnebestemt (ulykker, sykdom, narkotaka etc.) eller eventuelt avhengig av hvor kvalitetsbevisste vi har vært i oppdragelsen. Har man gitt lite får man lite tilbake ... eller noe sånt.

[AnonymBruker]

Jeg syns artikkelen var veldig interessant. Jeg tror at mange har litt voldsomme forventninger til det å bli mor, det er jo litt sånn at det å få barn skal være den store lykken og med en gang babyen kommer så skal alt bli sååå bra. Man skal elske den lille solstrålen over alt på jord og fra nå av blir verden bare muffins og søte små babytøfler.

Så får man kanskje en kollikkunge i stedet for en solstråle, men det er forbudt å innrømme at man av og til blir rett ut forbanna på den lille rakkaren som har stjålet både nattesøvnen og friheten din.

Alle er jo glade i barna sine, men hverdagen med unger er nok langt mer slitsom enn mange hadde sett for seg tror jeg. Syns det var bra å få lese en reflektert artikkel om emnet, det er ikke hver dag dagbladet greier å servere noe sånnt

[nickless]

Mine barn er min største lykke , uten tvil! Og de gir meg bekymringer og litt stressa , men du verden , de er jo solstrålene i livet mitt!!!!!

[Gjest Purple Haze]

Nå som mine barn er voksne, kan jeg med hånda på hjertet si at livet mitt hadde vært så mye fattigere uten barn. Selv om det kan være slitsomt, stressende og føre mange bekymringer med seg, oppveier fordelene alt dette i mye større grad.

For ikke å snakke om hvor mye jeg selv har lært, vokst og utviklet meg som menneske av å være mor. Aldri i livet om jeg ville betegnet barna mine som lykkeknusere.