Er du redd for spøkelser / gjenferd?

[Gjest Lebewesen93]

Ja, er du? Jeg må ærlig innrømme at jeg har perioder hvor jeg er litt redd / engstelig for gjenferd. Jeg vet ikke om jeg tror på sånt, men er alikevel nervøs.

Jeg vet at de ikke gjør meg noe, men bare det å se. Hvordan ville jeg reagert om en gammel dame f.eks stod foran meg? Eller om jeg våknet opp av at et spøkelse stirret på meg? Hvordan skulle jeg kommet meg ut fra rommet? Jeg hadde dødd.

Jeg har både sett og hørt ting som for MEG var skumelt å jeg vil for alt i verden ikke oppleve å faktisk se et "menneske" forran meg, som ikke burde vært der.

Før, for noen år siden, var jeg liiivredd da jeg var alene. Jeg turte omtrent ikke å gå på do, for da måtte jeg forlate den trygge stuen. Om jeg MÅTTE, sprang jeg opp og ned, føltes ut som jeg ble jaget av hitler jo Litt rart er det jo, jeg høres sikkert ut som en tulling meeen, det er det samme.

Sånn at det er sagt, jeg er ikke så redd at det virkelig plager meg nå, har bare enkelte dager hvor jeg blir litt "fantasifull" eller noe. Aner egentlig ikke

Men er DU redd for spøkelser?

[karolinn]

Jeg tror, og vet de er der. Jeg er ikke redd dem, men redd for at de skal synliggjøre seg.

[Gjest Eugene Onegin]

Nei

[Gjest thelife]

ja

[AnonymBruker]

Ja, det er jeg. Har bodd i et hus med mange rare hendelser og lyder. Dette ble jeg vant til, men gikk hele tiden å var redd for at jeg skulle se noe.

Flytta derfra

[Sweetpea25]

Tidligere synes jeg bare det var utrolig spennende... Men etter jeg så bestefaren min på rommet mitt, og opplevde andre ekle ting på loftet, er jeg livredd. Har ikke sovet på rommet mitt på nesten ett år! Og det tok flere uker før jeg turte å være alene hjemme.. Er to menner som går igjen på jobb også.. Selv har jeg ikke sett de, men er flere av kollegaene mine som har gjort det... Og ja, jeg blir vettskremt av slike ting...

[AnonymBruker]

Tidligere synes jeg bare det var utrolig spennende... Men etter jeg så bestefaren min på rommet mitt, og opplevde andre ekle ting på loftet, er jeg livredd. Har ikke sovet på rommet mitt på nesten ett år! Og det tok flere uker før jeg turte å være alene hjemme.. Er to menner som går igjen på jobb også.. Selv har jeg ikke sett de, men er flere av kollegaene mine som har gjort det... Og ja, jeg blir vettskremt av slike ting...

Tror ikke jeg hadde blitt så redd hvis det var noen jeg kjente. Da hadde jeg trodd de bare skulle si fra at de har det bra.

[Gjest Lebewesen93]

Tidligere synes jeg bare det var utrolig spennende... Men etter jeg så bestefaren min på rommet mitt, og opplevde andre ekle ting på loftet, er jeg livredd. Har ikke sovet på rommet mitt på nesten ett år! Og det tok flere uker før jeg turte å være alene hjemme.. Er to menner som går igjen på jobb også.. Selv har jeg ikke sett de, men er flere av kollegaene mine som har gjort det... Og ja, jeg blir vettskremt av slike ting...

Åh, herregud så skumelt :O

Hadde jeg sett et "ordentlig menneske-spøkelse" ( samme om jeg visste hvem det var eller ikke) ville jeg tatt liv av meg på stedet.

Hadde aldri noen gang turt å være alene, å jeg trenger virkelig mye tid alene, haha:P

Men tenk om alle blir spøkelser da? Ikke at jeg egentlig tror det, for da ville jo sikkert alle gjenferdene ( de slemme) samlet seg for å ta liv av oss levende for å kunne overta jorda :O

Eller ikke...men man vet jo aldri

Men, en ting er sikkert...jeg vil IKKE bli et gjenferd, aldri, aldri, aldri...tenk så kjedelig

[AnonymBruker]

Etter å ha bodd ett år i en kjellerstue i et hus fra 1790, som blant annet har blitt bombet, uten å ha merket noe som helst, kan jeg trygt fastslå at nei jeg er ikke redd for spøkelser for de finnes ikke.

[Mermaid Blues]

Nei, men jeg blir naturlig nok ganske svett hver gang jeg ser en and.

[Aspera]

Ja, jeg har angst for det og kan ikke sove alene. OM jeg blir nødt til det, altså at jeg ikke har noen å besøke heller, ser jeg på tv til jeg sovner av utmattelse. Heldigvis reiser samboeren min veldig sjeldent bort, så de traumatiske tidene er over.

[Iro]

Jeg er LIVREDD. Nå tror jeg "egentlig" ikke på spøkelser og gjenferd i og med at det strider mot alle naturlover, men i visse øyeblikk er jeg litt skvetten likevel. Liksom "hva om eer noen der likevel".

Jeg er fryktelig husredd og når jeg er alene hjemme om kvelden, uten katta i huset "forsikrer jeg meg" om at det ikke er noen som står og ser på meg nede i trappen og sånt tull.

[Gjest navnelapp]

Nei.

[^KinderMaxi^]

Jeg tror definitivt på skyggemennesker. Og er livredd. Kan ikke fordra å være alene hjemme på kveldene her. Jeg hører og "ser" MYE mer hvis samboer er borte.

[Wonders]

jeg er ikke redd i utgangspunket. Til jeg blir vist noe anderledes.

Mest blir jeg bare trist og nedstemmt av dem.

[Gjest Heloise]

Jeg er ikke redd de! Jeg vil helst se de jeg.

Hos min mor var et "spøkelse" (noe var det i alle fall) som ikke likte meg. Hver gang jeg brukte leiligheten hennes og hun ikke var der, plaget det meg. Laget lyder og leven og prøvde å skremme meg vekk på mange vis.

I flere år lukket jeg alle dører og "holdt meg unna" så godt jeg kunne, men i fjor fikk jeg bruke leiligheten over 2 uker og bestemte meg for at nok er nok!

Jeg åpent dørene og sa høylydt at NÅ er det nok, jeg går ikke herifra! La meg være i fred din dust! (irritert ja! "spøkelset" hadde bråket og hatt "fest" i stua en hel natt!)

Det ble stille, gitt...

Og siden har den ikke laget en lyd.

[Lady Lou]

Jeg vet at jeg ikke vil vite det hvis det er "noen" der.

Aldri har jeg opplevd noe i den retning, men jeg kan ikke si at det ikke er noen der fordi jeg ikke kan oppfatte det. Kanskje vi er mange her, uten at jeg vet det. Og da tenker jeg at da er det greit, for det jeg ikke vet, det har jeg ikke vondt av

[louise1]

Har selv opplevd å sett en gammel mann i speilet på badet når jeg var yngre. Huset jeg bodde i, spøkte til de grader, flere som har vært der har opplevd det. Heldigvis bare gode gjenferd (familiemedlemmer mest sannsynlig), så jeg har aldri vært redd. Bare hatt en god følelse Forutenom den gangen jeg hørte kjellerdøra gikk opp med en skikkelig knirkelyd, men den var lukka. Og lyden av at noen gikk med store, tunge sko. Da ble jeg litt skremt, ja. Ps; det var bare meg som var hjemme.

[Glorya82]

En stk småredd her også gitt, hater speilinger i typ vinduer og dusjdører når jeg er alene, men er bare utrygg når det er mørkt, på dagen går det så fint så.

Er nok fantasien som går løpsk og er skikkelig flink til å skremme meg selv også da jeg har opplevd og sett noen "spøkelser" opp gjennom årene, pluss at jeg har en mor som ser og føler alt mulig rart, har dessverre arvet denne "gaven" men har sagt til meg selv flere ganger at jeg har stengt denne døren og det har funket, har ikke opplevd noe guffent siden jeg gikk inn for å ikke se/føle mer.

[Lulilelu]

Jeg er vel ikke direkte redd, men jeg vil absolutt ikke se de. Av en eller annen grunn så "vet" jeg når det er noen rundt meg, får virkelig følelsen av at noen ser på meg eller står rett bak meg. Er ikke noe jeg tenker på, men pluttselig bare skjer det. Heldigvis skjer det ikke så ofte. Jeg har en venninne som har det man kan kalle "evner" så jeg har ingen problem med å tro på gjenferd.