Katten slåss hele tiden

[Sushi]

Jeg har tidligere laget en bekymringstråd for katten min her inne etter sist han var i slåsskamp. I går var det like før jeg laget enda en... Han er en nydelig, kastrert hannkatt, som vi adopterte for bare et halvt år siden. Allerede har han skadet seg (dvs. blitt banka opp) tre ganger. Det samme skjer hver gang - han kommer inn og ser helt tufs ut, krymper seg når han går og halter gjerne på en av labbene.

Første gangen ble haltingen verre fra én dag til den neste, så da tok vi han til veterinæren. Han fikk tømt en byll på forlabben og fikk antibiotika.

Den andre gangen var det bakfoten som plaget ham. Da fant vi såret, skylte det med saltvann og så an formen til dagen etter. Han ble bra av seg selv.

Denne gangen har han virket utrolig dårlig, og det var like før jeg ringte akuttvakta. I går fikk vi ikke ta på bakparten hans, han ble aggressiv og prøvde å bite oss når vi skulle undersøke ham. Han lagde små klagelyder når han skulle skifte stilling, og sov mye. Han ville fortsatt ut, men fikk ikke lov til det siden har virket så dårlig. I dag er han i mye bedre form igjen, og har spist/drukket godt og vært ute en liten tur. Jeg følger selvsagt fortsatt med, men håper jo han blir helt bra av seg selv denne gangen også.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor han hele tiden får bank! Stakkars pusen min som er så god... Han har trolig et veldig lite territorium, og jeg har faktisk ikke sett en eneste annen katt i det nærmeste området her. Er det han selv som ypper til slåsskamp på andres område? Hvorfor gjør han i så fall det, gang på gang? (Kan det være noe annet enn bittskader han har - noen mennesker som har plaget ham?)

Vi har prøvd å ikke slippe ham ut på natta, men det er ikke alltid så lett når han virkelig VIL ut. Denne gangen slåss han dessuten på dagen, så det har visst ikke noe å si.

Er det noe som helst vi kan gjøre for å hindre slike skader hele tiden? Ikke bare er det dyrt og mye styr å komme seg til dyrlegen (vi har ikke bil), men det er først om fremst virkelig stressende for katten. Han liker ikke burtilværelsen noe særlig...

Tar i mot alle tips og råd!

(Regner med det er lite vi kan gjøre, men likevel. Ville det hjulpet å ha en katt til, så de kunne gått ute sammen? Hvis de i så fall hadde blitt venner da, det er jo også en sjanse å ta.)

Endret 10. april 2011 av Sushi

[chikako]

Vi hadde en sånn katt for noen år siden; vi tok ham med til veterinæren utallige ganger, den ene skaden var verre enn den andre. Til slutt måtte vi bare holde ham inne, det var den eneste løsningen vi fant. Det resulterete selvfølgelig i at katten fikk dårlig livskvalitet, men alternativet var jo nærmes å sende ham ut til ulvene.

Jeg aner ikke hva man kan gjøre, men jeg vil gjerne følge med i denne tråden og se om det finnes ei råd.

Min katt fikk dessverre nyresvikt og måtte avlives, vi aner ikke hva som skjedde med ham, men han hadde stukket av og kom hjem dødssyk. Mest sannsynlig var han forgiftet

[Sushi]

Uff, trist å høre om katten din!

Å holde pusen inne ser jeg nesten ikke som noe alternativ engang, det vil han virkelig ikke trives med. Samtidig er det jo ikke noe bra for ham å bli skadet hele tiden heller...

Absolutt siste utvei for oss blir nok å omplassere ham, men har jo ikke lyst til det, så da skal det være virkelig ille.

[chikako]

Uff, trist å høre om katten din!

Å holde pusen inne ser jeg nesten ikke som noe alternativ engang, det vil han virkelig ikke trives med. Samtidig er det jo ikke noe bra for ham å bli skadet hele tiden heller...

Absolutt siste utvei for oss blir nok å omplassere ham, men har jo ikke lyst til det, så da skal det være virkelig ille.

Ja, jeg synes egentlig det grenser mot dyremishandling å holde en utekatt inne. Problemene kom da vi flyttet og tok med oss kattene. Vi hadde tre, de andre to gled fint inn i miljøet, men denne havnet i bråk om territorium, antar jeg. Der vi bodde før hadde vi ingen problemer med slåsskamp.

Æsj, blir skikkelig lei meg når jeg tenker på ham. Det er et stort ansvar å ha dyr. Vår var ganske skrøpelig, og hevdet seg dårlig i kamp med de andre hannkattene, så hvis vi slapp ham ut visste vi aldri hvordan han kom til å se ut når han kom hjem, bare at det ikke ville være pent. Det var en skikkelig vanskelig situasjon, og vi måtte nesten bare holde ham inne.

Håper du finner en løsning med katten din!

[Gjest Lille-pus]

Skal vi se.... Sushi; dere adopterte ham for et halvt år siden

Den store revir-oppgangen foregår generelt en gang i året (starter sånn rundt februar en gang). Jeg ville tro at han ikke da han kom til dere hadde funnet/vunnet sitt område/revir ennå... Og samme hvor han beveget seg når områdeoppgangen startet nå så havnet han inne på et område/revir som tilhørte noen andre året før. Og "noen andre" ville definitivt forsvare og ta vare på sitt revir.

Så har vi det med hunkatter da... de er mye mer påpasselige (nesten "eiesjuke" når det gjelder området sitt. Det er ikke så rart, for de skal (i teorien) forsørge kattungekullene sine med den maten de finner på eget omårde, og da er de absolutt ikke interessert i å dele det området med noen.

Jeg vil tro han kanskje har problemer med å finne et område... og han leter og slåss (og får juling).

Pokkers situasjon det der

Ikke helt umulig at det er den samme katten han sloss med... den som akkurat nå besitter det området som pusen din gjerne vil ha.

Når styrkeforholdet er veldig ujevnt så pleier det som regel ikke å bli fysisk kontakt av det alvorlige slaget. Det er først når "kamphanene" anser hverander som rimelig like sterke at de "barker i hop" og bruker fysiske midler (tenner og klør) på hverandre.

Om du tør, så gi det litt tid til, så vil jeg tro den værste slossingen opphører og at de to har blitt enige om hvem som eier hva.....

Alternativt så er det da en ny katt han er i fysisk slosskamp med

Var ikke mye hjelp i dette er jeg redd Men kanskje noe osm kan hjelpe med å forklare bakgrunnen (?)

[Sushi]

Tusen takk for svar Det må vel være noe sånt som at han sliter litt med å finne seg til rette i området, ja. Skjønner bare ikke hvem han slåss med, for jeg har ikke sett noen andre katter her. Vurderer å spionere litt på ham og finne ut hvor han går

Vi får gi det mer tid. Vi skal uansett ikke bo her for alltid, men et år til med en katt som stadig blir skadet er jo ikke noe særlig...

[Gjest Lille-pus]

Du kan prøve å spionere på ham, men jeg kan jo ikke garantere at forsøket krones med hell

Edit: Jeg mistenker vel at det ikke kommer noe ut av å forsøke seg som spion, men det er jo verd forsøket

Endret 10. april 2011 av Lille-pus

[chikako]

Kan det være han sloss med rev eller lignende, siden du sier du ikke vet om noen andre katter i nærheten?

[Aurora M.]

Du kan prøve å spionere på ham, men jeg kan jo ikke garantere at forsøket krones med hell

Edit: Jeg mistenker vel at det ikke kommer noe ut av å forsøke seg som spion, men det er jo verd forsøket

En god idè synes jeg. Skjønt spionere er vel litt vel optimistisk. Men katter har det ofte med å gå faste runder, og de deler mer enn gjerne opplevelsen med menneskene sine, så sjansen er stor for at du blir litt klokere om du henger med litt på avstand.

Jeg var også inne på tanken om andre dyr, ikke først og fremst rev, men grevling. Skader i bakbein og ende er litt "grevlingaktig". Men da tipper jeg han hadde lært å holde seg unna etter første gang.. Og siden de kun er ute nattestid, så er det vel lite sannsynlig at det er det.

[AnonymBruker]

Jeg har en kastrert hannkatt som også er sånn.

Det har riktignok roet seg litt etterhvert som han er blitt eldre, men har nok lagt igjen mange tusenlapper hos veterinæren som følge av betente bitt etter slosskamper.

Det eneste jeg fant ut er at her jeg bor, er det en del katter ute om natten og da blir det ofte slossing. Derfor holder jeg ham inne da, så får han komme og gå som han vil fra morgenen til tidlig på ettermiddag. Da er det ikke så mange andre katter som er ute her i nabolaget.

Mitt råd er derfor å likevel prøve å se om det kan hjelpe å holde ham inne om natten.

Ellers kan du nok spare inn mange veterinærutgifter ved å gjøre som du gjør; rense sårene så fort som mulig. Da blir de ofte bedre av seg selv.

Vanskelig situasjon dette, men enkelte katter har en tendens til å havne i bråk, også selv om de er kastrerte.

Her jeg bor er det særlig mye slossing dersom det dukker opp nye hannkatter på territoriet. Da skal det ofte avgjøres kattene imellom hvem som er sjefen, men senere kan de leve side om side uten å by seg så mye om hverandre.

Håper det ordner seg..Kan jo hende det bare er en periode han går igjennom.

Kanskje veterinæren har noen tips?

[Gjest Lille-pus]

Jeg heller nok mer til mistanken om en "streifer" (a stray cat), altså en ung katt (antageligvis en hankatt) på alder med din egen. En som er på jakt etter et sted å bo

Det ville være underlig dersom det ikke var en eneste annen katt i området dere bor

Vanlig slåsskampskade at den tapende part blir bitt i bakparten/haleregione, og det er mye bruk av bakben når to katter barker i hop i et skikkelig slagsmål, kraftig bruk av bakben har ofte som formål å kastrere motparten (oh yes).

Hiv deg "på slep" du Sushi når han går ut. Det kan bli interessant om ikke annet

Tvi-tvi.

Edit: redigert skrivefeil

Endret 10. april 2011 av Lille-pus

[Sushi]

Kan det være han sloss med rev eller lignende, siden du sier du ikke vet om noen andre katter i nærheten?

Jeg tviler på det, siden vi bor ganske sentralt i en by.

En god idè synes jeg. Skjønt spionere er vel litt vel optimistisk. Men katter har det ofte med å gå faste runder, og de deler mer enn gjerne opplevelsen med menneskene sine, så sjansen er stor for at du blir litt klokere om du henger med litt på avstand.

Da skal jeg prøve det en dag. Kan jo bli interessant, om ikke annet.

Jeg heller nok mer til mistanken om en "streifer" (a stray cat), altså en ung katt (antageligvis en hankatt) på alder med din egen. En som er på jakt etter et sted å bo

Det ville være underlig dersom det ikke var en eneste annen katt i området dere bor

Ja, jeg synes det er utrolig rart, og det må jo tydeligvis være minst én annen katt i området. Jeg så flere katter her før, men det siste året har de liksom vært borte vekk Men jeg vet ikke hvilken retning han går når han er ute, så det kan jo være så enkelt som at han går et sted jeg ikke pleier å gå tur.

Vanlig slåsskampskade at den tapende part blir bitt i bakparten/haleregione

Ja, det har jeg lest flere steder. Ble derfor litt stolt første gangen når det var framlabben han hadde vondt i - så hadde han i alle fall vunnet, tenkte jeg Men de andre gangene har han tydeligvis fått igjen...

Huff, han er ute nå, og jeg merker jeg blir litt bekymret. Vi får vel bare følge med og håpe at det går seg til. Takk for gode råd og informasjon!

[Aurora M.]

Vanlig slåsskampskade at den tapende part blir bitt i bakparten/haleregione, og det er mye bruk av bakben når to katter barker i hop i et skikkelig slagsmål, kraftig bruk av bakben har ofte som formål å kastrere motparten (oh yes).

Edit: redigert skrivefeil

Det stemmer, og det er min erfaring og. Pusina mi (Fastpusen min, som jeg kaller henne ) har alltid vært rimelig pinglete av seg, og hun hadde trøbbel med en diger mons i nabohuset det første halve året vi bodde her, og da var det halen som til stadighet fikk det.

Mens en som ligger på ryggen i fanget mitt nå, titter opp på meg med et brukbart øye i et svært så arrete ansikt. Det er en hardhaus som med nød og neppe har klart seg ute i sult og kulde antageligvis et års tid. "En gjør det en må for å overleve." sier han. Så håper jeg med salve, dråper, tid og godt stell at vi skal få orden på det andre øyet og. For det fortjener han etter å ha utvist en sånn ukuelig livsvilje!

Jeg håper det roer seg etterhvert med puseslagsmålene TS, for det gjør som oftest det. De blir klokere etterhvert og lærer seg å holde seg unna trøbbel etter beste evne. Det har iallefall gått den veien med Fastpusen min.

[Sushi]

Godt å høre, Aurora M. Man blir jo så bekymret for disse pusene Men det går jo som regel bra! I dag er han i alle fall i enda bedre form, og krever å få være mye ute. Så det virker som han blir frisk av seg selv denne gangen også...

[Gjest Lille-pus]

Mens en som ligger på ryggen i fanget mitt nå, titter opp på meg med et brukbart øye i et svært så arrete ansikt. Det er en hardhaus som med nød og neppe har klart seg ute i sult og kulde antageligvis et års tid. "En gjør det en må for å overleve." sier han. Så håper jeg med salve, dråper, tid og godt stell at vi skal få orden på det andre øyet og. For det fortjener han etter å ha utvist en sånn ukuelig livsvilje!

Msitenker han vet utmerket godt hvor heldig han er, Aurora M.

Så sitter vi her da, du og jeg, med hver vår halvblinde pus Krysser fingre for god bedring hos dere

[Aurora M.]

Tusen takk Lillepus. Ja, han vet nok at han er heldig. Det merkes godt på den måten at de som har vært ute i ekstra hardt vær, uten å mukke godtar andre "pleiepuser" og Fastpusen som et nødvendig onde.

Han er jo så skjønn her han ligger og maler ekstra høyt for at jeg skal forstå at han er takknemlig, og når han følger forsiktig etter meg fra rom til rom for å forsikre seg om at ikke jeg også skal forlate han.. Så rørende men samtidig så trist.. Og så kan noen få seg til å si at de ikke har sjel.

Klem til dere to turtelduer og!

Beklager, ikke meningen å kuppe tråden din TS!

Endret 11. april 2011 av Aurora M.

[Sushi]

Bare herlig å høre om kattene dine Skulle vært flere som dere som tar til dere puser som ikke har hatt det så lett.