Valgets kvaler: Invitere til bryllupsmiddag..

[AnonymBruker]

Vi har stor slekt begge to, men i begge familiene forventes det at man skal be ALLE - rubbel og bit - til middag. Vi selv ønsker derimot å be nær familie + gode venner til middag, vil heller ha slekta til kaffen... Vi vet jo at det er vi selv som bestemmer.. eller er det egentlig det? Er redd for at det til syvende og sist blir den dårlige samvittigheten :/ er også redd for sure slekninger i ettertid.. vil jo ikke at bryllupet vårt skal huskes på denne måten heller!

[Anglofil]

Jeg har, som deg, en stor familie på farssiden, men har valgt å kun be tanter og onkler, samt de jeg har kontakt med. Derfor har jeg bedt min ene tremenning, men ikke fetterne mine. For meg er det viktig å tilbringe dagen med mennesker som jeg trives i lag med, og ikke fordi det er forventet, ikke at vi har råd til å invitere alle sammen heller.

Dere bestemmer, og ikke ha dårlig samvittighet for det. Det er deres valg, ingen har noe med hvem dere velger å be.

Mvh Yvonne

[juliane]

Hvis jeg noen gang gifter meg er det i alle fall uaktuelt at søskenbarn med partnere skal ta opp plassene til venner som faktisk kjenner både meg og kjæresten min personlig...

[AnonymBruker]

Vitsen med å invitere folk du ikke har snakket med på 5 år?

[Lachesis]

Inviter dem dere ønsker og gjør som dere vil.

Vi inviterte nesten alle fettere og kusiner i min familie fordi jeg har god kontakt med nesten hele gjengen.

Gubben derimot har god kontakt med søskenbarn på sin mors side og kun kontakt med en fetter på sin fars side. De andre søskenbarna er det minst 10 år siden han så sist. Han snakket med sine tanter på farens side og la frem at han tenkte invitere hele slekta hvis han måtte og begge tantene sa bare: "Å nei, det må du ikke finne på for det blir for mange som du har lite kontakt med og bor langt unna osv." Så gubben tenkte glad og fornøyd at dette gikk bra og inviterte kun den fetteren han har kontakt med, men ETTER bryllupet hadde en av tantene det var snakk om ringt svigermor og sutra over at hennes barn ikke var invitert når så mange andre var der. Heldigvis så sa svigermor bare enkelt og greit i fra at "nå får du gi deg med sutringa di, du sa sjøl at de ikke ville ta det ille opp."

Jeg er 100% sikker på at de søskenbarna det gjelder ikke bryr seg om at de ikke var invitert. Det er alltid noen ANDRE som bryr seg. "Hvorfor har du invitert A, men ikke B."

Som sagt: gjør som dere vil. Om noen skulle klage så er det vel mest sannsynlig noen dere kanskje ser en eller to ganger i året og om de ikke gidder å snakke med dere på neste familiefest så er det sikkert nok av andre å skravle med. :gjeiper:

[CathFoto]

Det er alltid noen som klager på et eller annet når det gjelder bryllup uansett har jeg inntrykk av. Gjør det dere selv ønsker og overhør alle evt klager.

[AnonymBruker]

Gjør det dere føler for.

Selv føler jeg at bryllup og slike store anledninger er et av limene som skal holde slekta sammen, hvordan skal man ellers møte hele slekta og holde kontakten hvis det ikke var for begravelser og bryllup?

Men vi ville også ha med alle vennene våre.

Løsningen vår var å ha budsjettbryllup på grendahus, da fikk vi plass til 100 stk. Vi gikk heller på kompromiss med lokale/fancy eleganse for å få plass og råd til å invitere alle.

Jeg skjønner godt de som velger annerledes, også. Kunne godt ha tenkt meg et litt mer storslagent bryllup der vi satte bort mange oppgaver og ikke gjorde så mye selv. Men i slekta vår har vi egentlig et veldig godt forhold, bare at vi møtes alt for sjelden. Derfor tok jeg litt ansvar for dette da vi giftet oss.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg hadde lyst til å be familien min som jeg har god kontakt med, mannen ville ikke be rubb og stubb av hans kjempestore familie. I vårt tilfelle ville familien hans bli skuffet hvis vi ba min familie og ikke hans, foreldrene til mannen ville blitt ille berørt og flau. Det går ikke alltid å bare gi blaffen i alle andre når det faktisk betyr noe, så viktig var ikke brylllupsfesten for meg.

Vi hadde et lite bryllup med bare nærmeste familie og så hadde vi stor vennefest etterpå (med en del søskenbarn som går som venner). Da ble desverre alle tanter og onkler utelatt, men det var ingen som følte på det i ettertid. Jeg er glad for at vi gjorde det slik og ikke lagde noe familiedrama ut av dette.

Jeg mener at det ikke er noe å lage drama ut av at alle ikke blir invitert i bryllup, men nå er det en gang slik at enkelte gjør det. Da mener jeg at det ikke er enkelt å bare ignorere dette.

[AnonymBruker]

Gjør det dere føler for.

Selv føler jeg at bryllup og slike store anledninger er et av limene som skal holde slekta sammen, hvordan skal man ellers møte hele slekta og holde kontakten hvis det ikke var for begravelser og bryllup?

Men vi ville også ha med alle vennene våre.

Løsningen vår var å ha budsjettbryllup på grendahus, da fikk vi plass til 100 stk. Vi gikk heller på kompromiss med lokale/fancy eleganse for å få plass og råd til å invitere alle.

Jeg skjønner godt de som velger annerledes, også. Kunne godt ha tenkt meg et litt mer storslagent bryllup der vi satte bort mange oppgaver og ikke gjorde så mye selv. Men i slekta vår har vi egentlig et veldig godt forhold, bare at vi møtes alt for sjelden. Derfor tok jeg litt ansvar for dette da vi giftet oss.

Dette var et godt eksempel på tvetydighet.. Inviter dem dere vil, men når skal slekta får anledning til å treffes..? Det er vel dette som er problemet. Ikke alle som vil invitere hele slekta selv om det forventes, heller ikke alle som vil ha et "budsjettbryllup" bare for å få med rubbel og bit av de som forventes å bli bedt..Og er det egentlig et brudepars jobb å ta ansvar for at slekta må få treffes (siden de treffes så sjelden..) bare lurer...

[AnonymBruker]

Dette var et godt eksempel på tvetydighet.. Inviter dem dere vil, men når skal slekta får anledning til å treffes..? Det er vel dette som er problemet. Ikke alle som vil invitere hele slekta selv om det forventes, heller ikke alle som vil ha et "budsjettbryllup" bare for å få med rubbel og bit av de som forventes å bli bedt..Og er det egentlig et brudepars jobb å ta ansvar for at slekta må få treffes (siden de treffes så sjelden..) bare lurer...

Jeg mente her at TS må gjøre som hun vil (jeg skal ikke si at MIN måte var rett!), men brukte min situasjon som eksempel på hvordan man kan tenke/gjøre dette. I min familie har vi et godt forhold og bruker nettopp slike anledninger til å holde slekta sammen. De store anledningene i livet, som 50-årsdager, bryllup, dåp og begravelser. Jeg synes dette er fint og verdifullt. Hvis du synes det er en for krevende "jobb" å ta ansvar for at slekta skal treffes, så må du selvfølgelig la være. Jeg synes denne "jobben" er verdt det. Selv om det da gikk på bekostning av et mer storslagent bryllup på hotell/restaurant hvis jeg hadde bedt færre gjester.

Skjønner ikke helt hva du henger deg opp i her...

[Gjest Passing by]

Jeg syns det er merkelig å bli bedt i søskenbarns bryllup når jeg ikke har hatt kontakt med dem på flere år, og når jeg ikke har kontakt med deres foreldre. Da syns jeg heller de kan bruke min plass til noen andre de vil be. Jeg pleier å takke pent for invitasjonen og beklage at jeg ikke kan komme og ønsker dem lykke til med bryllupet. Jeg syns folk kan be dem de helst vil be, men vet jo at det i enkelte familier kan bli drama ut av det, men brudeparet bestemmer tenker jeg.

Endret 15. april 2011 av Passing by

[Jade]

Jeg synes de som forventer at dere skal invitere rubbel og bit, kan sette inn x antall kroner på kontoen deres, eller holde kjeft. Det er dere som bestemmer over bryllupet deres, og det er dere som skal ha råd til dette. Jeg tror ikke jeg ville invitert fjern slekt til kaffen, da hadde jeg heller droppet de. Det holder da i massevis med foreldre, besteforeldre og tanter/onkler! Synes ikke søskenbarn, tremenninger og grandtanter/-onkler kan forvente å bli invitert i et bryllup.

[AnonymBruker]

Er i gang med planlegging av bryllup nå, og det første vi må se på er gjestelista. Jeg har stor familie, kjæresten har liten. Jeg har kontakt med hele familien min egentlig, men ikke alle. Ikke alle jeg har lyst til å ha i et bryllup heller - jeg skal vel kose meg?

Så for oss blir det slik at kjæresten inviterer hele sin familie (har god kontakt med alle), og jeg inviterer de jeg vil (kun fra mors side). Dvs. en av tantene mine (har tre), en onkel (har to) og to fettere og to kusiner (har tolv).

For meg har det vært mer naturlig å invitere mine stesøsken jeg fikk i voksen alder enn en fetter jeg ser hver gang familien samles til slektstreff.

Resten av plassene fordeler vi på våre venner