Føler meg venneløs hver helg.

[AnonymBruker]

Har det siste halve året hengt med en fyr nesten hver eneste helg. Vi er ikke sammen egentlig, men har brukt hvert ledige sekund sammen.

Jeg har i grunnen aldri hatt særlig med nære venner. Er veldig sjenert av meg, har vansker for å knytte meg til folk og ikke minst er jeg livredd for å ta intiativ i fare for å bli avvist. Tror at ingen liker meg og vil være med meg.

Men jeg har hatt noen venner/bekjente. På jobben er det mye festglade folk og jeg har også vært mye med søsteren min og hennes venner.

Dessverre har jeg en tendens til å miste bekjentskapene jeg har, fordi jeg suger i å holde kontakten med folk. Feks var jeg mye med folk jeg studerte med i fjor, men alle som en har jeg mistet kontakten med etter studietåret var ferdig. Tror jeg signaliserer at jeg ikke er interessert i vennskap:s

Og nå sitter jeg her, ensom. Har liksom vært så opptatt med denne fyren at jeg ikke har kjent på savnet etter venner før nå.

Grunnen til at jeg kjenner ekstra mye på denne følelsen denne helgen er at jeg har bestemt meg for å ikke bruke hver eneste helg på flørten min. Han skal snart flytte og da er det kjipt å være vant med å henge med han hver helg. Jeg kan ikke gjøre meg avhengig av han! Dessuten jobber han nesten hver helg og jeg sitter bare på vent til han kommer hjem fra jobb. Egentlig er jeg mer glad i rolige kjærestekvelder enn ut på byen, men når vi har komt til april og jeg har vært ute 1 gang (firmafest) hele 2011 er det ille.

Jeg jobber også en del i helgene (natt) og det begrenser festingen. Endelig hadde jeg en lørdag fri (i dag), men sitter her mutters alene og ser i veggen.

Kollegene mine som jeg tidligere festet med skal enten jobbe i natt eller så har de sluttet på jobb og jeg har mistet kontakten med dem. Søsteren min har fått ny type og er med han 24/7. Hadde håpet de ville være med på noe i kveld, men de skulle i bursdag.

Syns det blir for dumt å "tilfeldigvis" ringe folk jeg ikke har snakket med på år og dag.

Så her sitter jeg med nyinnkjøpt vin i kjøleskapet, ferdigdusjet og sminket i tilfelle noe (hva skulle det være liksom...) skulle dukke opp, håper på svar på facebookstatusen min (type "ut i dag noen?") og innser etterhvert som klokka går at ingenting kommer til å skje. Har egen leilighet til disposisjon, men ingen å invitere.

Vet ikke hvor jeg vil med innlegget. Er foressten 21 år, pent utseende, oppegående, bor i en stor by og burde hatt et aktivt sosialt liv. Trenger overhode ikke party hver helg for å være glad, men en gang i blant hadde gjort godt...

Var så glad før i dag at jeg hadde fri, solen skinte og jeg annonnserte for flørten min at jeg skulle ta meg en tur ut siden han skulle jobbe uansett. Nå skrev han meld. og lurte på om festen var i gang. Forklarte at jeg ikke hadde noen å feste med og da sa han "Har du ingen venner?". Nei, jeg har tydeligvis ikke det...

[AnonymBruker]

[AnonymBruker]

Vel, da er det å skaffe seg venner:)

Prøv å oppsøke aktiviteter somn interesserer deg, der treffer du folk som selvfølgelig liker det samme som deg, lettere å bli kjent og utvikle vennskap på den måten

[Gjest]

Neste gang kan du jo kanskje prøve å annonsere det litt tidligere at du har lyst til å dra ut "til helgen".

[AnonymBruker]

Vel, da er det å skaffe seg venner:)

Prøv å oppsøke aktiviteter somn interesserer deg, der treffer du folk som selvfølgelig liker det samme som deg, lettere å bli kjent og utvikle vennskap på den måten

Har hatt mange venner i forskjellige miljøer. Har studert i flere år og traff da nye folk hvert eneste semester. Har fått mange venner gjennom hestehobbyen min, og ikke minst gjennom jobbene mine (butikker, utesteder osv)

Problemet er at jeg er så teit og mister kontakten med dem. Etter at jeg sluttet med hest har jeg ikke kontakt med noen av stallfolkene, Når jeg har byttet jobb har jeg ikke snakket mer med folka der selv om jeg likte de veldig godt.

Har bare lyst å sparke meg selv! Har sløst bort alle jeg har kjent.

Tror det har noe med at jeg ikke knytter meg sånn til dem og det merker de. Ingen kommer inn i den nære vennesonen min, de holder seg bare i bekjentsirkelen. Og da glir alt ut når vi ikke ses daglig lengre.

Er kun min egen feil, men like kjipt for det.

Misunner de som har sin faste jentegjeng fra barndomsalderen.

[AnonymBruker]

Ta deg en tur ut, kanskje du treffer noen. Drikk deg passe full først og pass på å ha godt humør.

[AnonymBruker]

Har hatt mange venner i forskjellige miljøer. Har studert i flere år og traff da nye folk hvert eneste semester. Har fått mange venner gjennom hestehobbyen min, og ikke minst gjennom jobbene mine (butikker, utesteder osv)

Problemet er at jeg er så teit og mister kontakten med dem. Etter at jeg sluttet med hest har jeg ikke kontakt med noen av stallfolkene, Når jeg har byttet jobb har jeg ikke snakket mer med folka der selv om jeg likte de veldig godt.

Har bare lyst å sparke meg selv! Har sløst bort alle jeg har kjent.

Tror det har noe med at jeg ikke knytter meg sånn til dem og det merker de. Ingen kommer inn i den nære vennesonen min, de holder seg bare i bekjentsirkelen. Og da glir alt ut når vi ikke ses daglig lengre.

Er kun min egen feil, men like kjipt for det.

Misunner de som har sin faste jentegjeng fra barndomsalderen.

Forstår deg veldig godt, tror ikke du har møtt de riktige menneskene siden du ikke har holdt kontakten med dem, det går ikke på å sløse folk vekk men på riktig kjemi...

[AnonymBruker]

Ta deg en tur ut, kanskje du treffer noen. Drikk deg passe full først og pass på å ha godt humør.

Det tør jeg ikke. Jeg har gått alene ut før, men da har jeg avtalt å møte noen på utestedet mitt. Tør ikke komme alene og stå der som en idiot fremfor alle kollegene mine:s

Dessuten er jeg i deppehumør nå og det lyser sikkert negativ energi på mils avstand fra meg.

[Gjest uAnonymBruker]

Da jeg flyttet til oslo kjente jeg ikke en sjel, jeg dro ut alene nesten hver helg i noen måneder, da hadde jeg blitt kjent med såpass mange de gangene jeg hadde vært ute at jeg hadde noen å være sammen med. Like mange jenter som gutter. Så det er ikke noe galt i å gå ut alene, jeg møtte bestevenninnen min på den måten:D

[AnonymBruker]

Da jeg flyttet til oslo kjente jeg ikke en sjel, jeg dro ut alene nesten hver helg i noen måneder, da hadde jeg blitt kjent med såpass mange de gangene jeg hadde vært ute at jeg hadde noen å være sammen med. Like mange jenter som gutter. Så det er ikke noe galt i å gå ut alene, jeg møtte bestevenninnen min på den måten:D

Det er imponerende:) Hadde jeg bare turd gjøre det samme.

[Gjest uAnonymBruker]

Det er ikke veldig vanskelig altså. Ser noen at det sitter en person alene i baren så kommer det alltid noen bort og slår av en prat, og ofte er de hyggelige mennesker:)

Fordelen med å gå ut alene er at du ikke trenger å bli lenger enn du har lyst til, og du kan dra hvor du vil, når du vil:)

[Gjest luri]

Jeg er samme typen som deg, like gammel også Lever et veldig forskjellig liv fra de fleste i min alder, men har heldigvis min gode barndomsvenninnegjeng.

GÅ UT ! Jeg ville ha kommet bort til deg om du satt alene

[Gjest baben]

Jeg har heller ingen venner, det er utrolig kjipt. Sliter meg ut psykisk. Men jeg har jo kjæresten min, da..

Jeg satser på å få meg nye venner når jeg begynner på et 3-årig studie til høsten, da skal jeg virkelig gå inn for å få venner som jeg klarer å holde på.

[AnonymBruker]

Kjære TS, det kunne vært jeg som skrev innlegget ditt. Jeg bor i Oslo, har kjæreste som jeg tilbringer tid med, har noen venner som jeg er med i ny og ne, men jeg har ingen virkelig gode venner. "Vennene" mine er ofte ute uten meg, og jeg tilhører egentlig ingen "gjeng". Blir litt ensomt, og jeg tenker av og til at jeg gjerne skulle hatt flere venner. Jeg får lett kontakt med folk, men jeg klarer visst ikke å bygge de sterke, solide vennskapene

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg, Bor i Oslo.Har studert her, men har ikke kontakt med noen av dem jeg gikk i klasse med. Jeg får lett kontakt med folk, men klarer heller ikke holde på dem..Blir ensomt til tider, men prøver å holde humøret oppe med å finne på ting om jeg liker å gjøre alene. Trening er blitt min "redning".

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon. Men er mann på 32 år. Bor i Trondheim, men flytter til Oslo til sommer pga jobb. Håper ting endrer seg da. Sitter alene nå også på lørdag. Har ikke klart å knytte meg til noen etter kjærestebrudd.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg er i et forhold, men føler meg også venneløs hver bidige helg. Han jobber stortsett i helgene, og da sitter jeg her da, mutters alene. Jeg er kanskje på kafè på dagtid, shopper litt etc., men jeg blir aldri invitert på vors, og jeg føler meg så alene ute på byen alene. Ikke noe kjekt.

[AnonymBruker]

Jeg tør heller ikke å gå ut alene. Sitte der mutters alene. Men har bare lyst å gå ut og drikke meg drita full fordi jeg kjeder meg så.

[Jill]

Nesten sånn vi skulle ha arrangert KG-fest i de forskjellige byene

[AnonymBruker]

Jeg er også fryktelig ensom, men ikke bare i helgene - stort sett hele tiden. Siden jeg kan gå ukesvis uten å høre fra noen.(har gått så lang at jeg lurer på om andre enn familien ville reagert på om jeg bare forsvant/flyttet til en annen verdensdel ) Heldigvis begynner jeg på kurs snart så jeg får kontakt med folk.

jeg er jo fortsatt ganske ung så vil jo finne på noe av og til, men bor dumt til for øyeblikket og er ikke så mye muligheter for å lete opp folk heller. Har bursdag om noen dager, men må nok sitte helt alene hjemme for ingen har tid..

Dette ble mye syting, og det er ikke noe jeg tenker over så mye egentlig for etter flere år blir man vant til det.