Mor som vil flytte

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg regner med at jeg kan få pepper og "du burde tenkt på dette før du fikk barn, barna dine trenger deg uansett" osv, men jeg vil dele alikevel og håper noen kan dele erfaringer og opplevelser.

Jeg har to barn på 8 og 7 år, som jeg hele tiden hatt hovedomsorgen for. De har hatt samvær med far. Men nå har det seg slik at far ønsker å få hovedomsorgen. Dette har vi dikutert med barna også og de synes det er greit å bo med far en stund, for så å bytte igjen, altså annenhvert år. Jeg har vært litt deprimmert en stund (litt over ett år) nå og det ser ut til at det blir verre enn bedre. Depresjonen kommer av ensomhet og hjemsyk. Det å ta meg av barna på egenhånd har vært stor belastning og jeg ga opp mye av livet mitt, noe som gjorde meg ennå mer deppa av å tenke på.

Jeg har i det siste tenkt mye på å flytte hjemover. Familien min bor i et annet land i Europa og dit vil jeg en stund. Kanskje ett år eller noe. Planen min før var å flytte permanent, men barnefar går ikke med på at jeg tar med barna. Jeg tok ikke det opp med ham, men skjønner jo det fra at han vil ha hovedomsorgen nå.

Så, tingen er, siden barna kommer til å bo fast hos far nå, tenkte jeg at jeg kunne hatt sjeldnere samvær enn det som er standard. Kansje en helg i måneden, og i feriene.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det kommer til å bli for hvernken meg eller barna, men jeg vet at jeg trenger å bli bedre. Ta meg skikkelig opp og samle krefter og bli den jeg var igjen. Jeg trenger et skikkelig tiltak som jeg aldri får her i Norge, som jeg føler jeg får de få gangene jeg er med min familie. Og jeg tror om jeg blir tatt hånd om en stund, at jeg kan være den moren barna mine fortjener.

Hva tror dere om dette? Er det noen her inne som har erfaring rundt dette? Ville vært veldig taknemlig!

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke løsningen med å la de bo annenhvert år hos hver av dere høres ut som en ok plan dersom du har tenkt å flytte til et annet land eller til en helt annen kant av landet. Barna vil jo da ikke få skikkelig tilhørighet og vennekrets da de hele tiden må flytte. Men dersom du har tenkt å flytte til ditt hjemland et års tid hvor barna bor fast hos faren (og besøker deg ved anledning og i ferier) og at du etter det flytter tilbake i nærheten av faren, synes jeg du skal gjøre det dersom det er dette som skal til for at du skal klare å komme deg på beina igjen.

[AnonymBruker]

Ja, det er det jeg tenker å gjøre, altså flytte tilbake om ett års tid.

Vet dere om han kan nekte meg om å få delt omsorg, eller få hovedomsorgen igjen om ett år, siden jeg flytter ut av landet?

[AnonymBruker]

Ja, det er det jeg tenker å gjøre, altså flytte tilbake om ett års tid.

Vet dere om han kan nekte meg om å få delt omsorg, eller få hovedomsorgen igjen om ett år, siden jeg flytter ut av landet?

Dette må du sjekke og ha klinkende klart før du evt. flytter! Vet ikke om far er vanskelig i dette tilfellet, men uansett kan forholdene endre seg og det er da veldig viktig at du er 100% sikker på reglene her, evt. hvor vanskelig det kanskje kan bli.

Jeg regner med at foreldrene kan inngå avtale om dette, men her hadde jeg altså forhørt meg med kompetent organg/personer og fått det skriftlig!!!!

[AnonymBruker]

Dette må du sjekke og ha klinkende klart før du evt. flytter! Vet ikke om far er vanskelig i dette tilfellet, men uansett kan forholdene endre seg og det er da veldig viktig at du er 100% sikker på reglene her, evt. hvor vanskelig det kanskje kan bli.

Jeg regner med at foreldrene kan inngå avtale om dette, men her hadde jeg altså forhørt meg med kompetent organg/personer og fått det skriftlig!!!!

Nå har vi ikke skreve avtalen, og skrevet under på den, så hva med hvis vi blir enige om at barna har så og så mye samvær med mor, med datoer og dager osv og skrive en fra og til dato som avtalen skal gjelde. Det bør holde, vel?

Men det er klart jeg skal forhøre meg godt før jeg gjør noe som helst.

[Gjest en mann]

Siden du psykisk syk har BF en god sak om han vil ha bosted på barna, og ha de boende mest hos seg.

Du får selvfølgelig samvær med barna om du har bostedskompetanse, og ikke er for syk. Det skal mye til å nakte deg samvær, men det er har ikke BF gjort heller.

Du trenger BF samtykke om du skal ta barna ut av Norge, dette også på ferie.

Er det mistanke om at du ikke bringer barn tilbake som avtalt vil han selvfølgelig ikke tilate du tar de med ut av Norge.

Skal du ta barna med ut av Norge trenger du BF samtykke.

Kanskje lurt å prøve å bli frisk før du prøver å få bosted på barna?

Er nok ikke lurt å ta de med om du ikke er frisk, og tenker bo et helt år utenlands med de.

Barnelova. http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftzsok?bas=nl&emne1=barnelov*&sok=fast

§ 40. Flytting med barnet til utlandet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. 1 Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet. 2

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

0 Endra med lover 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 43 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

1 Jf. § 46, lov 19 juni 1997 nr. 82 § 4.

2 Jf. § 37.

§ 41. Utanlandsferd med barnet.

Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder. 1 Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd 2 setje forbod mot utanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu saman med eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, 3 eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.

Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande.

Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise til utlandet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykke til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. 1 Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.

0 Føyd til med lov 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), endra med lov 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 43 a (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

1 Jf. lov 19 juni 1997 nr. 82 § 4.

2 Sjå tvl. § 19-1 (2).

3 Jf. lov 19 juni 1997 nr. 82 § 7.

[Gjest Normalfordeling]

Altså. Du kan mene og ønske og tro om framtiden. Du er syk pr. i dag. Du ønsker å være frisk nok neste år.

La far få ha hovedomsorgen og så tar du det derfra. Du kan umulig spå om framtiden.

Barn kan ikke flyttes hit og dit uten skade og fordi det passer foreldrene. Her må du tenke stabilitet for ungene dine. Det tyder på at akkurat nå kan far gi mest stabilitet.

[Gjest Blondie65]

Vil du virkelig reise fra barna dine?

[AnonymBruker]

Siden du psykisk syk har BF en god sak om han vil ha bosted på barna, og ha de boende mest hos seg.

Du får selvfølgelig samvær med barna om du har bostedskompetanse, og ikke er for syk. Det skal mye til å nakte deg samvær, men det er har ikke BF gjort heller.

Du trenger BF samtykke om du skal ta barna ut av Norge, dette også på ferie.

Er det mistanke om at du ikke bringer barn tilbake som avtalt vil han selvfølgelig ikke tilate du tar de med ut av Norge.

Skal du ta barna med ut av Norge trenger du BF samtykke.

Kanskje lurt å prøve å bli frisk før du prøver å få bosted på barna?

Er nok ikke lurt å ta de med om du ikke er frisk, og tenker bo et helt år utenlands med de.

Barnelova. http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftzsok?bas=nl&emne1=barnelov*&sok=fast

§ 40. Flytting med barnet til utlandet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. 1 Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet. 2

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

0 Endra med lover 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 43 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

1 Jf. § 46, lov 19 juni 1997 nr. 82 § 4.

2 Jf. § 37.

§ 41. Utanlandsferd med barnet.

Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder. 1 Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd 2 setje forbod mot utanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu saman med eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, 3 eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.

Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande.

Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise til utlandet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykke til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. 1 Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.

0 Føyd til med lov 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), endra med lov 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 43 a (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

1 Jf. lov 19 juni 1997 nr. 82 § 4.

2 Sjå tvl. § 19-1 (2).

3 Jf. lov 19 juni 1997 nr. 82 § 7.

Er kjent med loven. Ingen vits med å kopiere og lime noe her. Jeg har lest alt dette på lovdata. Og kunne det fra før av. Det jeg spør etter er om noen andre har erfaring med liknende situasjoner. Og hvordan de har opplevd det og i ettertid. Og punktum

[AnonymBruker]

Altså. Du kan mene og ønske og tro om framtiden. Du er syk pr. i dag. Du ønsker å være frisk nok neste år.

La far få ha hovedomsorgen og så tar du det derfra. Du kan umulig spå om framtiden.

Barn kan ikke flyttes hit og dit uten skade og fordi det passer foreldrene. Her må du tenke stabilitet for ungene dine. Det tyder på at akkurat nå kan far gi mest stabilitet.

Du har nok rett i mye av det du sier. Ikke noe lurt å dvele over framtiden når det ikke er mye man kan gjøre med akkurat nå. Og ja, jeg er for sliten til å på egenhånd ta meg ordentlig av barna, far vil stille opp og det er bare flott. Bare litt usikker på om han blir vrien i framtisen, det er ikke snakk om lang tid, bare ett års tid forhåpentligvis, og nekter meg om å få delt omsorg igjen...

[AnonymBruker]

Vil du virkelig reise fra barna dine?

regna jo med en sånn en. Men jeg har ikke mye valg og tror jeg kan gi dem dobbelt så som jeg gjør nå, så hvorfor ikke prøve? De har ikke godt av en sliten mor som knapt tåler dem, de fortjener bedre.

[:-) anna]

Hmm

Jeg synes ikke du er en dårlig mor om du reiser hjem til familien din for en periode, med det som mål å bli frisk. Jeg synes du tar tak i situasjonen din, og prøver å gjøre ting bedre for barna dine. Barna dine er ikke hos fremmede, men hos sin far. Og jeg antar at du vet at han er en god omsorgsperson for ungene sine.

Men jeg synes du skal være ærlig med ham. Snakke åpent med ham om dette og høre hva han tenker. Det er jo faktisk det viktigeste. Og jeg synes ikke du skal bestemme at du skal være der i et år, men heller se det an litt. Prøv i tre mnd f.eks, og se om det går bra for deg, eksen og ikke minst ungene. Legg en plan for perioden, og bestem når barna skal komme på besøk, når du skal komme til Norge og være her. På den måten vet de hva de har å forholde seg til.

Jeg synes godt du kan overføre foreldreansvaret til han i denne perioden. Det betyr jo ikke at du slutter å være barnas mor. Men om ungene skal bo fast hos ham så er det ikke mer en rimelig at han også har foreldreansvaret. Dere kan jo evt sette opp en avtale om at dette gjelder frem til dere på ny bor på samme sted.

Men det du bør tenke over er at når ungene flytter så permanent til sin far, og du ikke er i dagliglivet deres i en så lang periode, så kan det bety at dette blir en permanent endring. Det er slett ikke sikkert at ungene vil flytte igjen om et år. Det kan hende de foretrekker stabiliteten ved å bo på ett sted. Og de har også vent seg til et liv der du er fraværende. Og så lenge de har det bra hos sin far kan dette være noe du må respektere. Er du komfortabel med det?