Mild(?)pcos og dårlig tid?

[AnonymBruker]

Hei!

Veldig kort så fikk jeg konstatert pcos hos gyn. forrige uke. (Tror hun sa den var mild?)

Diagnose ble satt pga blodprøver og uregelmessig mens. Jeg er ikke overvektig, men har litt uren hud. Jeg er 27, snart 28 år.

Er i et stabilt forhold, ønsker meg barn- helt klart!. Men jeg vet at akkurat nå er ikke samboer helt der.

Jeg er egentlig ganske svett og lei meg, for legen ga nærmest inntrykk av at vi burde begynne i går. Jeg har alltid tenkt at jeg vil prøve før 30, det tror jeg samboer også er med på.

Men er det slik, etter at jeg har fått konstatert pcos, at jeg ikke bør vente særlig mye lengre?

Hadde satt uendelig pris på svar! Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Ønsker barn veldlig sterkt,men vil "vente" på samboer. Han vet jeg ønsker barn, og vi er vel egentlig enige om at det blir det etterhvert. Bare ikke nå... Eller "må" vi?

[AnonymBruker]

Jeg kan svare med hvordan jeg selv har tenkt nå nettopp. Som deg så fikk jeg beskjed om at jeg har PCO. Har mistenkt i snart 3 år at noe var galt, men barneønske hadde jeg ikke i nevneverdig grad, ikke før jeg og min kjære ikke brukte noen form for prevensjon og vi i nesten et helt år ikke hadde noen uhell. (Uhell ville ha vært kjærkommet, fordi jeg aldri har forestilt meg å planlegge barn!) men så ofte som jeg ventet på at mensen skulle komme, og den var forsinka - så ble jeg endelig undersøkt. Jeg er ikke helt deeer at jeg MÅ ha barn, akkurat nå. Jeg er ett par år yngre enn deg, samboer er noen år eldre. Likevel, pga at det kan ta laaaang tid, så har vi satt igang en prosess. Jeg vet jeg vil ha barn i fremtiden, jeg har tid til å vente litt nå, blir værre kanskje om 2 år når jeg da helst ville hatt baby "i går". Derfor har jeg valgt å begynne prosessen med å få barn, selv om det akkurat nå ikke passer. Timing vil såfall egenetlig aldri passe, det er jo alltid ett eller annet.

Det kan jo nesten virke som jeg ikke vil ha barn, men det vil jeg. Og mannen vil det. Jeg hadde så inderlig ønsket at det hadde vært mer "ojsann, der kom ikke mensen!" enn å ta medisiner for å fremmme fertilitet. Det er kanskje derfor vurderinga mi er litt sånn nå, er jeg klar er jeg ikke, blir jeg kanskje aldri klar, fordi det ikke var slik jeg så for meg hvordan dette skulle være.

Jeg innhentet råd og støtte hos familie, og kvinnene i familien sier at klar blir jeg helt sikkert den dagen babyens ankomst er et faktum!

Det er hvertfall slik jeg vurderte situasjonen for min egen del. Hos oss er det jeg som ikke er helt der, men mannen er klar! Hehe!

[AnonymBruker]

Du har ikke dårligere tid enn andre, men det kan ta lengere tid å bli gravid. Tålmodighet må man ha ved PCOS.

Mange blir gravide ved hjelpe av Pergotime, hormoner som stimulerer EL. Andre må ha inseminasjon eller IVF (prøverør). Må du ha de to siste, spesielt IVF så tar det tid. Det er ofte mye ventetid. I tillegg tar jo full utredning også tid.

Jeg har selv PCOS og måtte få hjelpe av IVF for å bli gravid, og fra vi begynte til det gikk (på tredje forsøk), så tok det tre år.

[Athene]

Ikke la deg stresse opp over dette, de fleste med PCO/PCOS blir gravid, men det kan ta lengre tid.

Fordelen er at du allerede har en diagnose, da dere begynner å prøve kan du være forberedt. Du kan ha tempet en stund og blitt kjent med syklusen, og med det kjenne til hva slags problemer dere kan tenkes å få. Dere vil også få rask oppfølging, og slippe å vente det obligatoriske året med prøving før utredning.

Er selv 29 år, og skal i gang med prøverør rett etter å ha fylt 30. Snakket med klinikken her om dagen da jeg hadde en del spørsmål, og ble spurt hvor gammel jeg var. Fikk da beskjed om at jeg hadde et hav av tid, og var betydelig yngre enn de fleste de hadde besøk av. Mange leger har et feil bilde av dette med alder og graviditet, og det er mange myter ute og går. Det er først fra fylte 35 at fruktbarheten reduseres vesentlig.

Må si at jeg selv begynte å prøve allerede i 20 årene fordi jeg visste det ville bli problemer, jeg hadde aldri sett for meg å bli mor før i 30 årene før det. Men at dette er riktig valg for alle vil jeg ikke påstå.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Kjennes ut som jeg ble noen kilo lettere;)

For akkurat nå føler jeg meg ikke helt klar for barn, et par ting som er greit å få på plass først. I tilegg til den "lille detaljen" om at min samboer ikke er barneklar enda;)

Ble litt betenkt over at legen "pusha" såpass på at jeg burde begynne i dag... HUn ga meg inntrykk av at det var idiotisk å vente, og når jeg forklarte at samboer ikke vil ha barn nå, så svarte hun bare at "det burde han, mtp alderen hans" (han er noen år eldre enn meg). Sitter igjen med et ganske dårlig inntrykk av legen. Synes hun kunne gitt mer info i stedet for bare skremme meg:)

Veldig glad for at dere tok dere tid til å svare meg!