samlivsbrudd m barn i bilde

[Gjest TS]

Vurderer å bryte ut av et 9års forhold,hvor vi har et barn sammen.

Synes det er veldig vanskelig å gjøre det som er best,og har nesten en følelse av å sitte på ei vippe-huske,hvor jeg ene dagen mener det er best å gå, og neste dag føler det er best å bli.

føler det veldig som et nederlag,da jeg har sterke prinsipper om at man bør holde sammen når man har fått barn.

har slitt med forholdet lenge,men er fire år siden jeg tenkte å bryte ut.

vi har slitt lenge, det tærer på, og sliter oss begge ut.

partneren min er sterkt imot et brudd, og vil vanskeligjøre hele prosessen..

Jeg lurer litt på hvordan denne prosessen har vært for andre i lignende situasjon,hvor vanskelig har det vært å ta den endelige avgjørelsen ,og hvordan har det gått i ettertid?

Blir veldig takknemmelig for dem som vil dele sine erfaringer,og andre som kanskje har noen gode råd/tips eller tanker...

[AnonymBruker]

Jeg kjempet for forholdet i flere år. Jeg prøvde og prøvde. Så ville jeg ut og sa i fra. Mannen var borte i 4 dager. Da kjente jeg at jeg faktisk ikke var klar ennå. 100% klar ble jeg noen måneder etterpå. Jeg skjønte at det ikke gikk. Jeg hadde prøvd så mye.

Tiden etterpå ble tøff og vanskelig. Vi hadde barn sammen og jeg var faktisk glad i ham. Alikevel er det en avgjørelse jeg aldri har angret på. Ikke et sekund engang.

Nina

[Fru.S]

Det er en kjempe vanskelig avgjørelse å ta.

Det er ingen som kan fortelle deg hva du skal gjøre.

Du må tenke på deg selv og hva magen din egentlig sier.

Er det ikke et forhold å redde er det kanskje på tide og starte på nytt?

Sikker på at han kommer til å stikke kjepper i hjulene?

At det er tungt og vanskelig er det ikke noe tvil om, men har man kommet til det stede hvor det er på tide så vet man det.

Om man tørr er et helt anna spørsmål.

Men du klarer det hvis du vil.

[Gjest Gjest]

Vurderer å bryte ut av et 9års forhold,hvor vi har et barn sammen.

Synes det er veldig vanskelig å gjøre det som er best,og har nesten en følelse av å sitte på ei vippe-huske,hvor jeg ene dagen mener det er best å gå, og neste dag føler det er best å bli.

føler det veldig som et nederlag,da jeg har sterke prinsipper om at man bør holde sammen når man har fått barn.

har slitt med forholdet lenge,men er fire år siden jeg tenkte å bryte ut.

vi har slitt lenge, det tærer på, og sliter oss begge ut.

partneren min er sterkt imot et brudd, og vil vanskeligjøre hele prosessen..

Jeg lurer litt på hvordan denne prosessen har vært for andre i lignende situasjon,hvor vanskelig har det vært å ta den endelige avgjørelsen ,og hvordan har det gått i ettertid?

Blir veldig takknemmelig for dem som vil dele sine erfaringer,og andre som kanskje har noen gode råd/tips eller tanker...

Er du selv som må kjenne hva du du ønsker, din partners ønsker er der men er du som skal ta vare på deg selv.

At din mann ikke vil at dere skal skilles, synes jeg ikke du skal bry deg så mye om. Det viktige er at du føler deg tilfreds, ikke sikkert du blir mere tilfreds om du skiller deg,men det vet du ikke før du har gjort dette.

Fire år er ikke så lang tid å bruke på tanken om å skilles, det er mange som bruker årevis på dette, både kvinner og menn.

Det er nå viktig dere sammarbaider godt om felles barn, at de får være hos begge foreldre og ikke flytter langt avsted fra hverandre.

De som gjør det ved et samlivbrudd bør ha en god grunn. Mener det ikke holder med argumenter som utdannelse, jobb og famile.

Lykke til håper du finner ut av det beste for deg.

[Gjest Pia]

Dette er som at jeg skulle skrevet det selv, føler på akkurat det samme! Følger spent med videre på diskusjonen, og også på hva du bestemmer deg for.

Jeg for min del synes det er "skummelt" å bli alene etter så lang tid, og at jeg ikke finner meg en ny.

[Gjest TS]

Er du selv som må kjenne hva du du ønsker, din partners ønsker er der men er du som skal ta vare på deg selv.

At din mann ikke vil at dere skal skilles, synes jeg ikke du skal bry deg så mye om. Det viktige er at du føler deg tilfreds, ikke sikkert du blir mere tilfreds om du skiller deg,men det vet du ikke før du har gjort dette.

Fire år er ikke så lang tid å bruke på tanken om å skilles, det er mange som bruker årevis på dette, både kvinner og menn.

Det er nå viktig dere sammarbaider godt om felles barn, at de får være hos begge foreldre og ikke flytter langt avsted fra hverandre.

De som gjør det ved et samlivbrudd bør ha en god grunn. Mener det ikke holder med argumenter som utdannelse, jobb og famile.

Lykke til håper du finner ut av det beste for deg.

takk til alle som har svart:)

Mye av grunnen til at jeg bryr meg om hva min partner synes er av hensyn til barnet.

hvordan skal vi samarbeide,hvis han legger meg for hat? dette vil gå ut over barnet.

Og ja,jeg vet at han kommer til å gjøre det vanskelig.har sagt det selv.

Tror imidlertid at det vil roe seg etter hvert som tiden går.

Parneren min kan være noe ufornuftig og irrasjonell...noe som også er en av grunnene til at jeg mistrives i forholdet.

Kommer ikke til å flytte langt bort,hvis da ikke dette skulle bli en bedre løsning i forh. til barnet....(mener det er veldig viktig at barnet har tid sammen med begge foreldrene regelmessig)

[Gjest Gjest]

Hvis det blir vanskelig å sammarbeide på slutten av forholdet, og du tar med barna å flytter ut kalles det selvtekt.

Det er ikke tillatt under normale samlivsbrudd forhold, og det er kan slå uheldig ut for deg om BF bruker dette mot deg.

Du kan flytte ut men ikke ta med barn om det ikke er avtalen, det er alltid lurt med skriftlige avtaler før en fortar seg noe.

Blir dere ikke enige kan tingretten sette midlertidig bosted på barna om en forelder krever,dette er hastesak med prioritet og det vil bli bruk sakkyndig personell.

Det er ofte slik at midlertidig bosted lett blir fast bosted til slutt.

Forstår det er av hensyn til barna du er der i dag, slik er det også for menn som er forhold som skruer og går.

[Gjest usikker]

hei

jeg lurte på om noen vet svaret på dette:

Jeg vurderer å gå ifra samboeren min, vi har ett barn sammen. jeg føler at han ikke vil det samme som meg å setter meg å barnet litt for langt bak i "rekken". problemet mitt er at hvis jeg går fra han så vl jeg flytte tilbake til mitt hjemsted som i ett annet fylket. vi flyttet til hans hjemsted fordi han ikke trivdes der jeg kommer ifra å han hadde det bedre her. så vis vi ikke lenger er sammen så vil jo ikke jeg bo her. jeg savner familien min å vennene mine, føler meg mye "alene" her. så mitt spm er: er det noen regler som sier at jeg ikke kan flytte så langt unna barnefaren? jeg vil jo ikke nekte han i å komme på besøk el at vi reiser på besøk til han i ferier..

[Gjest Gjest]

hei

jeg lurte på om noen vet svaret på dette:

Jeg vurderer å gå ifra samboeren min, vi har ett barn sammen. jeg føler at han ikke vil det samme som meg å setter meg å barnet litt for langt bak i "rekken". problemet mitt er at hvis jeg går fra han så vl jeg flytte tilbake til mitt hjemsted som i ett annet fylket. vi flyttet til hans hjemsted fordi han ikke trivdes der jeg kommer ifra å han hadde det bedre her. så vis vi ikke lenger er sammen så vil jo ikke jeg bo her. jeg savner familien min å vennene mine, føler meg mye "alene" her. så mitt spm er: er det noen regler som sier at jeg ikke kan flytte så langt unna barnefaren? jeg vil jo ikke nekte han i å komme på besøk el at vi reiser på besøk til han i ferier..

Se litt på svaret over innlegget ditt.

Du kan ikke bare ta med barnet og flytte, eller rettere sagt hvis BF vil ha barnet rundt seg og går videre med det har du dårlige kort.

Dette avhengig av hvor gammelt barnet er. Er BF en en egnet omsorgsperson, og krever barnet hos seg stiller han sterkt avhengig av sitvasjonen ellers.

Har du bodd med barnet, og BF har samvær står du fritt til å flytte i Norge, er varsligsfrist 6 uker.

BF kan ta saken videre om han ønsker, har han hatt barnet 50/50, står han også under normale omstendigheter sterkt.

Det at foreldre flytter langt fra hverandre var sterkt oppe under siste endringen av barneloven, det var de som mente en ikke kunne flytte langt fra den andre forelder med barn. Dette ble i mindrtall, men det kan jo tenkes at i framtiden skjer noe der. Fedre har stadig kommet sterkere inn i bildet og loverket er gammeldags og føles urettferdig når en som BF har hatt mye med sine egne barn å gjøre.

Der er en forening som heter "alenforeldreforeningen", som jobber for at den som bor med barnet skal kunne flytte fritt.

En annen forening som heter "to foreldre" jobber for at foreldre skal stille opp sammen for barn.

Du kan jo vurdere selv hva som er best for barnet, svaret gir seg selv under normale omstendigheter, valget er vel ganske opplagt sett fra barnets side?.

[Gjest Gjest]

bf står ikkje i fødselattesten, stilte lite opp under svangerskapet og stiller forsatt lite opp no. bf var ikkje med på EN eneste jm time, ul ( var på en del ul timer på sykehuset pga vanskeligt sv.skap) han var ikkje med på fødsel, han har ikkje vært med på noen krontroller med barnet heller (4.5 mnd) eg kan telle på EN hånd hvor mange bleier han har skftet... noe mer eg kan si om hvor "egnet" bf er til evt foreldreansvaret? han prater heller ikkje med meg, diskusjoner unngår han med å strirre i veggen så eg snakker til en veldig blokkert vegg egentli, hvis han evt har noe å si i diskusjonen så får eg det på SMS senere selv om vi sitter i samme hus evt samme rom...... dessuten spurte eg om reglene, ikkje hva du syns er best for mitt barn.

[Gjest Gjest]

Har forstått det slik der bor sammen på samme adresse ,registrert i folkeregister. Stemmer dette og barnet er født 1 jan.2008 eller senere har han normalt foreldreansvar selv om dere ikke har skrevet noe melding til folkeregister slik jeg forstår det. Er barnet født før 1 jan.2008 og dere ikke har skrevet delt foreldreansvar, og registrert dette hos folkeregister har du foreldreanvar alene og kan flytte.

Ring folkeregister i morgen og hør hvem som står oppført med foreldreansvar. Men tenk deg om før du flytter.

Barnelova.

§ 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.

Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.

Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

Endra med lover 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 17 juni 2005 nr. 63 (ikr. 1 jan 2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 612), (etter Innst.O.nr.84 (2004-2005) med vedlegg gjeld føresegna i andre leden berre barn fødd etter 1 jan 2006), 29 juni 2007 nr. 53 (ikr. 1 jan 2008, etter res. 7 des 2007 nr. 1370).

[Gjest Gjest]

ja vi bor sammen å ja barnet har samme adr som oss å vi har meldt i fra til f.reg. Men det er kunn eg som står som foreldre på f.attesten han. å har barnet det bra med foreldre som ikkje prater sammen? som ikkje samarbeider? å skal bf ha ansvar når han ikkje engang kan/vil stelle på barnet??

selv om vi evt flytter betyr ikkje det at bf ikkje får treffe barnet , det kan eg aldri nekte han, men eg stoler ikkje på han aleinet med barnet!

[Gjest Gjest]

ja vi bor sammen å ja barnet har samme adr som oss å vi har meldt i fra til f.reg. Men det er kunn eg som står som foreldre på f.attesten han. å har barnet det bra med foreldre som ikkje prater sammen? som ikkje samarbeider? å skal bf ha ansvar når han ikkje engang kan/vil stelle på barnet??

selv om vi evt flytter betyr ikkje det at bf ikkje får treffe barnet , det kan eg aldri nekte han, men eg stoler ikkje på han aleinet med barnet!

Det høres ut som du foreldreansvar alene,selv om du har dette er jeg ikke helt sikker på om du kan ta med barnet og flytte uten videre,tror selv du ikke kan da flyttingen er koplet opp mot at barnet også nå bor med BF. Har dere felles bopel hos folkeregister ved fødsel eller meldt dette etterpå, skulle dere normalt ha ha felles forldreansvar for barn født etter 1 jan. 2006. Ville selv vært helt sikker før jeg gjorde noe uansett hvor gammelt barnet er.Forhør deg med noen som kan dette,eksempelvis advokat på området.Mekling plikter dere uansett å ha (barn under 16 ), dette legger også nav til grunn for barnebidrag eller forskot om BF ikke er bidragsdyktig,eller vil betale barnebidrag.

Vil BF ikke delta med barnet blir han ikke tvunget annet enn økonomisk,det annses lite foirnuftig at BF blir tvungettil samvæe,da det ikke et til barnets beste når BF ikke ønsker selv.

Hva du synes og mener om BF er ikke så aktuelt, det evt sakyndige vil legge til grunn er de faktiske forhold. Dette vil blir bl.a lagt til grunn i en rettskonflikt.

Barnelova.

§ 51. Kven skal møte til mekling

Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det vert reist sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast eller om samvær.

Har ikke BF foreldreansvar nå kan han få dette, enten at dere begge vil dette,eller han går til sak. Det skal mye til at han ikke får dette. Unntak finnes om han har dom mot seg i saker som kan skade barnet.

BF har også krav på det som kalles vanlig samvær med barnet alene, dett dett fra barnet et et par år.

Nekter du dette kan han også gå til sak, og i det fleste tilfeller får BF vanlig samvær om det ikke er noe som taler for at han er en dårlig omsorgsperson.

Delse av§ 43. Omfanget av samværet mv

Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

§ 42. Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Hvis far ikke har delt foreldreansvar (dvs er samboer) vil han få dette, da det er en kuriositet å få det. Det er nesten umulig for en mor å nekte far delt foreldreansvar.

Så lenge barnets foreldre bor sammen er betydning av del i foreldreansvaret nærmest ikke-eksisterende, men man vil for eksempel ikke ha fulle partsrettigheter i en eventuell barnevernsak. - Er derfor jeg mener det har bestydning at BF bor sammen med barnet, og du ikke bare kan flytte uten videre.

Stortinget vedtok 8. juni 2005 endringer i barneloven §§ 4, 35 og 39 vedrørende farskap og felles foreldreansvar for samboende foreldre. Lovendringene ble sanksjonert 17. juni og vil tre i kraft 1. januar 2006. Vi viser for øvrig til Ot. prp. nr. 82 (2003 – 2004) og Innst. O. nr. 84 (2004 – 2005).

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/foreldre_og_barn/fodsel/foreldreansvar/foreldreansvar-2/endringer-i-barnelovens-regelverk-om-for.html?id=416329

Så vil BF selv om at han ikke har foreldreansvar, (foreldreansvar får han om han vil)(noe jeg tror han har om barn er født etter 1 jan.2006 og dere har bodd sammen registrert hos folkeregister når barnet var født) at du ikke skal flytte langt kan han gjøre det vanskelig når når du bare drar uten noen avtaler, og flyttemelding fra han.

[Gjest Gjest]

Meklingen er eg fult klar over... Å har ikke tenkt å dra noen sted uten å gi han beskjed å har heller ikke tenkt å nekte han i å treffe barnet! Å tror faktisk ikke han vil kreve foreldreretten heller å tror heller ikke han får den evt. Tror ikke han møter opp til meklingen engang. Han viker unna ansvar stort sett for å ikke snakke om alvorsprater osv. Så har eg snakket med noen ang flytting evt .. Siden bf. Ikke står oppført som faren så må ikke eg få "tillatelse" fra han. Så lenge det er kun eg som står som foreldre på barnet.