fryktelig vanskelig situasjon

[AnonymBruker]

For å gjøre en lang historie kort har jeg aldri hatt noe godt forhold til min far, jeg er eneste jente med 5 brødre. Fikk tidlig "beskjed" av han at siden jeg var jente ville han ikke ha meg der annen hver helg da jeg var yngere, fordi han ikke orket finne på ting med meg. Og det var mye kulere og bare være med gutta.( mor og far er skilt)

Jeg hadde også noen problemer med mor da jeg var yngere og kom i kontakt med barneværnet, fikk hjelp av de til å kontakte pappa og spørre om jeg kunne få lov til å bo der i en periode til ting i hjemmet hos mamma hadde roet seg, Jeg husker den dagen som om det var i går, jeg satt på en stol og stor gråt i telefonen ( pratet veldig sjeldent med han så dette var fryktelig vanskelig sammtale for meg.) Fikk da beskjed om at nei det hadde de ikke plass til eller tid til akkurat nå. (jeg var 16 år gammel) Før han så la på telefonen.

I ettertid (har nå blitt 25 og prater med pappa bursdager og jul det er det. Vet at brødrene mine er de borte hele tiden og ofte prater med han i telefonen. Men jeg har INGEN ønske om dette, da jeg rett og slett ikke føler at jeg kjenner han.Og han er absolutt ingen pappa for meg annet en på papiret.

Nå har det seg sånn at jeg skal gifte meg, og som tradisjonen tro skal jo far følge datter ned midtgangen i kirken, dette ønsker jeg ABSOLUTT ikke. Da jeg tok dette opp med familien min fikk jeg beskjed om at dette var noe jeg nesten bare måtte, og at jeg kom til å angre senere, han har også bare en datter og at han vil bli fryktelig såret om jeg tar opp dette med han og sier jeg ikke ønsker at han skal gå ned kirken med meg, og at jeg ikke ønsker at han skal delta som noe annet en en gjest.

Hvordan i alle dager skal jeg løse dette? burde jeg bare "bite tennene sammen" og la han følge meg ned? om ikke hvordan skal jeg eventuelt legge dette frem for han?

[AnonymBruker]

Det er ingen grunn overhodet til at han skal følge deg - her er det bare å innføre en ny tradisjon!

Du må jo ikke finne på å gjøre det når du ikke vil og hva slags familier er det som sier at du må det?!

Jeg føler så med deg og skjønner dette er vondt men jeg hadde ikke brydd meg om hva noen måtte mene her.

Det er "den største dagen i ditt liv" - du skal ha gode minner!!

Jeg ville kanskje sagt til han at pga forholdet dere har hatt i alle år, det vil si ikke noe ordentlig forhold blir det feil for deg å følge tradisjonen her. Si at han gjerne må komme i kirken evt mer om du vil men det føles ikke riktig for deg å bli fulgt ned kirkegangen med han. Innerst inne så må han skjønne dette bare han tenker seg om.

Det er sikkert vanskelig å si det men hva er verst?

[AnonymBruker]

Drit i om det er tradisjon, gjør som du selv vil. Det er ditt og din kommende manns bryllup, og dere bestemmer. Jeg giftet meg i fjor, og jeg gikk ned midtgangen arm i arm med min mann. Ingen hadde noe å innvende på det, heller ikke min far.

Og nei, jeg angrer ikke

Jeg vet ikke om den tradisjonen er sterkere der du bor, men her jeg bor fikk jeg bare spørsmål om hvem jeg ville gå sammen med langs midtgangen, og det var det. Ingen dikkedarer og sure miner.

Ønsker deg det aller beste på den store dagen

[fionel]

Syns du skal sette deg selv først i denne situasjonen. Dette er din/deres dag, og du skal ha gode minner, ikke passe på at andre skal ha gode minner

[Chord]

Du må for all del ikke glemme at dette er din store dag, og det er ikke akkurat så mange ganger man gifter seg i løpet av livet. Så hvis du ikke ønsker at han skal følge deg og "gi deg bort", så mener jeg at de rundt deg må respektere dette. Også faren din.

Bare vær ærlig, fortell hvorfor du ikke vil at han skal gjøre det som tradisjonelt er hans oppgave. Jeg skjønner at du er redd for at han skal bli såret, men han burde forstå deg. Ivertfall at det er ditt valg.

Da jeg leste det du skrev om at han sikkert ble såret, så tenkte jeg et øyeblikk på at han kanskje skulle tenkt på det under oppveksten din. Men jeg kjenner verken han eller deg. Bare pass på at du setter deg selv og din kjære først på den store dagen.

Og forresten; gratulerer så utrolig mye

[FruN]

Siden du har det forholdet du har med din far, synes jeg alterativer er på sin plass.

Hva med å følges ned opp av din tilkommende, din mor eller en annen mann i familien du har et godt forhold med? En bestefar, f.eks?

Har du hatt en skikkelig farsfigur i livet?

[AnonymBruker]

Jeg har et stort ønske om å bli fulgt opp av den eldtste broren min, da han er den "Mannen" som betyr mest i mitt liv. Men jeg er så redd for å såre noen, eller at det skal bli noe uenigheter og sure miner på selve dagen, da kommer jeg til å bli totalt knust.

[Anglofil]

Hvorfor må man følge tradisjonen da? Her følger går min forlovede og jeg sammen opp, og jeg vet om flere som har gjort det slik.

Mvh Yvonne

[Gjest navnelapp]

Det Yvonne sa. Lykke til!

[ForumStine]

Vet du, jeg kjenner meg så absolutt igjen i denne situasjonen.

Forskjellen er at min far var en "ekte" far frem til jeg var 16. Han var utro med min mor og valgte sin nye dame ovenfor meg. Han har nå startet nytt liv og kontakt med han skal skje på hans premisser.Husker spesielt en hendelse hvor jeg ringte og trengte hjelp (hadde vært utfor en ulykke i utlandet og trengte penger ASAP). Han svarte med at jeg skulle være glad jeg ikke kom hjem i en svart kiste og la på.

Den dagen jeg går ned kirkegulvet skal han så absolutt ikke følge meg ned. Det fortjener han ikke!

Litt avsporing, men tilbake til din historie. Du har blitt den du er på tross av faren din. En far går ned kirkegulvet med sin datter og kan være stolt av at "jobben" hans er gjort og at han kan gi vekk sin datter til den rette mannen. Det kan ikke din far si at han har gjort. Han har tydeligvis vært ikke eksisterende i ditt liv, så hvorfor skal han ta en del nå? Det blir helt feil.

Føles det feil for deg så ikke gjør det for å glede andre. Bryllupsdagen er DIN dag og da skal du velge akkurat det du mener er riktig for deg og ikke hva andre syntes!

Syntes du er tøff jeg og lykke til med bryllup

[Gjest Blondie65]

Jeg har et stort ønske om å bli fulgt opp av den eldtste broren min, da han er den "Mannen" som betyr mest i mitt liv. Men jeg er så redd for å såre noen, eller at det skal bli noe uenigheter og sure miner på selve dagen, da kommer jeg til å bli totalt knust.

Du skal ikke være redd for å såre noen. Din far har valgt deg ut av livet sitt for lenge siden. Og hvordan våger egentlig slekten din å fortelle deg hva du skal gjøre på din store dag og "tvinge igjennom" noe for fredens skyld?

Velg en person som betyr noe for deg.

Lykke til!

PS.: Veldig mye av det ForumStine sa er jeg 100 % enig i. Selv gikk min forlovede og meg ned kirkegulvet. I dag kunne jeg valgt en god venninne, min bror eller til og med en god mannlig venn - det viktigste for meg er at jeg følges av en person jeg ønsker å dele dagen og øyeblikket med.

Endret 5. april 2011 av Blondie65

[AnonymBruker]

Syns så absolutt du skal velge din storebror, særlig hvis det er han som har vært en slags trygg person i ditt liv. Ellers er det også et alternativ at du og din tilkommende går sammen opp kirkegulvet.

Som andre sier; Dette er din dag, å du skal tenke på deg selv.

Far valgte deg bort når du var barn. Sånne ting setter spor, å han kan ikke tro at han gjør tidligere dårlige valg bra igjen ved å følge deg den ene dagen du skal gifte deg.

[Elensire]

Jeg syns absolutt at du skal velge broren din TS! DIn far tok valget for lenge siden at han ikke ville ha del i livet ditt. Hva han synes og føler i denne situasjonen er derfor fullstendig urellevant! Du og din kjære planlegger bryllupet og tar derfor alle avgjørelser som skal taes ang seremoni, fest, etc. Dette er deres dag, ikke din far sin, eller familien din sin (forhåpentlig så er jo de glade for at du gifter deg selvfølgelig, men deres hensyn går ikke først). Om dere vil gå opp sammen, eller om du vil følges av din bror, så er det dere som avgjør det.

Gjør valget klart for familien før bryllupet. Forklar gjerne hvorfor dere har valgt som dere har, og gi og klar beskjed på at du ikke akter å la en mann som har kuttet deg ut fra livet hans, følge deg til din tilkommende på den største dagen i livet deres. På den måten så får kanskje eventuelle bråkmakere surmule seg ferdig før selve dagen.

og husk TS, det er deres valg! Denne dagen skal du absolutt ikke svelge kameler for familien.

Gratulerer med det forestående bryllupet

[Thinkerbelle]

Gå sammen med din blivende inn:)

[Cumulus]

Mette-Marit gikk jo opp kirkegulvet sammen med Haakon, det var vel temmelig utradisjonelt men fullt forståelig. Gjør som du føler, det er din dag!

[izzy_l]

I Norge er det forsåvidt en eldre tradisjon at brudeparet går sammen enn at brudens far foølger... i gamle dager var det ikke alltid brudens familie var med i det hele tatt! Så ikke føl deg bundet av en trradisjon som ikke engang er så gammel her i Norden! I Sverige ble det jo stort oppstyr fordi kronprinsessen ville at kongen skulle følge henne; )

[maya86]

Slenger meg på resten av folket her, han bør ikke få den gleden av å følge deg opp kirkegulvet!

Regner med hele familien din er klar over hvordan ståa mellom dere har vært oppigjennom din oppvekst, og hvordan de så kan bli sure for at du ikke vil at han ska følge deg opp kirkegulvet, er for meg helt uforståelig!

Nei, be din bror om det er det du vil. gjør det nå, så får de som vil bli sure furte seg ferdig før den store dagen DIN!

Lykke til med bryllupet!

[Rainbow]

Det er DIN dag, og du mååå ikke følge noen tradisjon bare for å glede han (han har jo tydeligvis ikke brydd seg så mye om å glede deg oppgjennom åra). Mange gjør om på disse tingene nå for tida. Kanskje moren følger en opp, kanskje går man alene, noen ganger går paret opp sammen etc.

Fortell ham at det blir feil for deg å ha han til å følge deg opp når dere har hatt så lite kontakt, og at du ønsker en annen løsning. :-)

[Athene]

Selv har jeg et fantastisk forhold til min far, og har hatt det hele livet. Men det var uaktuelt at han skulle følge meg til alters. Hele tankegangen bak å bli gitt bort fra sin far til sin mann strider i mot mye av det jeg trur på. Så her gikk jeg og mannen opp sammen.

[Ingunnk]

Sier som de andre! Blås i tradisjonen. Gjør som du vil! Synes det er ganske fint når brudeparet går sammen ned midtgangen f.eks