Forelsket i kollega

[AnonymBruker]

Jeg har i lengre tid - 8-9 mnd vært betatt av en kollega. Vi er begge single og i 30 - årene. Jeg er ganske sjenert/forsiktig når det gjelder menn. Er åpen og livlig person til vanlig, men er det noen jeg er interessert i kan jeg bli taus som en østers eller bli helt "rar", si noe tullete eller oppføre meg litt keitete og stiv. Kan til tider virke direkte avvisende og uinteressert. Vet ikke helt hvorfor, men tror det er fordi jeg er redd for å bli sårbar . Vil absolutt ikke innrømme overfor noen at jeg er forelsket/betatt, for da ...Huff, vet ikke. Det er spesielt de siste årene jeg har blitt sånn - livredd for å drite meg ut følelsesmessig overfor noen jeg nærer følelser for. Har vært singel i noen år (hehe, kanskje ikke så rart)

Denne kollegaen virker også en smule forsiktig av seg, men han er veldig hyggelig og smilende som person. Vi jobber i forskjellige avdelinger, men treffes innimellom på møter, i gangene og ved sosiale tilstelninger. Har hatt en del blikkontakt, men jeg er usikker på om han ser på meg fordi jeg ser på ham - kanskje lurer han på hvorfor jeg ser sånn på ham? Og bare tenker - hva er det med henne da?? Han har ved noen anledninger tatt initiativ til en prat - men da har det ofte blokkert seg for meg, slik at jeg bare har smilt og vil helst ut av situasjonen så fort som mulig. Greier ikke tolke ham og blikkene og har ikke våget å gjøre noe fremstøt utover smil/blikk.

Forrige helg var vi ca 40 kollegaer på teambuildingsfest hvor alle avdelinger var representert. Jeg visste han skulle komme.

Jeg pratet med mange kollegaer og var skikkelig sosial. Min kollega og jeg satt ved samme bord (tilfeldigvis) og jeg tok da initiativ til prat. Vi snakket om alt mulig og praten løp fritt. Han var skikkelig koselig og jeg ble enda mer betatt av ham. Alkoholen gikk flittig inn hos meg, så (jeg drikker sjeldent og tåler nok lite) ble ganske beruset. Det er en god del jeg ikke husker for å si det sånn....

Men dette husker jeg: en annen kvinnelig kollega mente jeg burde sjekke opp denne kollegaen (hun visste ikke at jeg allerede var interessert) . Hennes oppmuntring ga meg mot, så jeg sa til ham at jeg synes du er skikkelig kjekk og grei og at jeg likte ham veldig godt. Tror jeg la an på ham (huff, huff, alkohol) Men jeg husker ikke hvordan han reagerte . Er ganske sikker på at jeg bare sa fine ting til ham, og ikke gjorde noen fysiske fremstøt.

Vet det blir langt og detaljert dette, men..prøver bare å få hjelp til å håndtere fortsettelsen.

Nå har jeg ikke sett ham siden festen, men regner med å treffe på ham i løpet av morgendagen.

Er så redd jeg har ødelagt alt! for tenk om jeg var en skikkelig pain in the ass for ham den kvelden? Hva om han er sur på meg, og unngår meg, eller ser stygt på meg? Hvordan skal jeg håndtere dette? Vil jo ikke gjøre meg svak og begynne å gråte heller. Hallo, liksom! Her prøver man og flørte, men får man ikke sjans så griner man?? Nei, det går jo ikke.

Føler meg bare så utrolig sårbar nå, og angrer dypt på at jeg drakk så mye !

Har spurt noen kollegaer om hvordan jeg var på festen, og de sier at jeg var godt beruset, men verken sa eller gjorde noe galt, du var bare morsom du, sier de. Men nå er jeg ikke så sikker på om mine nærmeste kollegaer har fått med seg ting jeg sa til ham, fordi de satt ikke med samme bord som jeg på slutten. Ingen av mine kollegaer vet om min forelskelse, de nevnte heller ikke ham i forhold til festen. Hans nærmeste kollegaer har jeg heller ikke møtt siden, så har ikke fått "loddet" stemningen der heller.

Huff, vet det sikkert virker overdrevet detaljert, dette, men er så redd for at jeg har spolert eventuelle sjanser

Det finnes muligens en smule mulighet for at jeg ikke har lagt an på ham så åpenlyst som jeg innbiller meg. *håpe, håpe*

Hva gjør jeg om han føler seg ille berørt av min oppmerksomhet? Kan selvsagt akseptere om han faktisk ikke er interesset, men tror ikke jeg takler om han er sur på meg og har fått meg opp i halsen Det beste ville vært om han bare ble smigret og smiler som vanlig til meg.

Noen råd til en forelsket og angrende dame?

[Steinar40]

Høres ikke akkurat ut som du har oppført deg noe sjokkerende, spør du meg.

[AnonymBruker]

Takk for svar, Steinar Håper virkelig du har rett, og at det er bare jeg som overdriver

[Steinar40]

Takk for svar, Steinar Håper virkelig du har rett, og at det er bare jeg som overdriver

Ja, jeg tror faktisk at du overreagerer litt. Som sikkert er naturlig nok i en slik situasjon.

[Suzy]

Kanskje du bare kan bruke dette som et springbrett for å snakke mer med ham?

Ta kontakt med ham og si det som det er. Du ble litt vel beruset fordi du ikke er så vant med å drikke og nå er du litt lei deg fordi du føler du var litt slitsom. Si at du bare vil be om unnskyldning for oppførselen din og at du håper han ikke ble støtt - også er det bare å smile og snakke om noe annet.

Var du bare blid og morsom er vel ingen skade skjedd, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Tusen takk for tips Traff på ham i hurten og styrten i dag, jeg hilste og smilte , heldigvis smilte han tilbake Men føler likevel for å unnskylde meg overfor ham, så skal mote meg opp til å ta det opp med ham som du foreslår )

[MissStiles]

Jeg ble betatt av en kollega etter en jobbtur på begynnelsen av året. Vi hadde pratet sammen litt før men ikke så mye. Under denne turen pratet vi enda mer sammen og endte opp med å rote sammen. Etter turen ble stemningen rar på kontoret. Bare hilse på hverandre i gangen og litt hei/hadet/godhelg. Jeg fikk tips fra flere kolleger om at han og jeg burde prate sammen. Men det gjorde vi aldri. Følte at han visste at han var interessant, så da lot jeg det ligge.

Håper du tør å snakke med han. Synes ikke du har oppført deg mer dumt enn det jeg gjorde. Var alkohol i bilde hos meg og han, men vi visste veldig godt hva vi gjorde. Lykke til.

[AnonymBruker]

Tusen takk for at du delte historien din Miss Jeg har enda ikke fått anledning til å prate med ham alene, men tror ikke jeg har gjort den store tabben som jeg innbilte meg Har truffet på ham noen ganger i det siste og han smiler og slår av en prat.

Håper jeg snart får en mulighet hvor jeg kan trekke ham litt til side og beklage at jeg ble så beruset og innpåsliten. Men føler at da må det skje snart ellers blir det bare kleint om det kommer et halvt år etter liksom

Jeg blir bare mer og mer forelsket , men er for feig til å ta mer initiativ Jeg er så pysete at jeg ikke engang tør å gå i vår felles kantine til lunsj, da hadde jeg garantert truffet på ham bortimot hver dag, men nei kan jo ikke det når jeg ikke benytter meg av kantinen til vanlig Er så redd for at han skal skjønne at det er pga av ham.. Hater å gjøre meg sårbar. Vet ikke hvorfor jeg er sånn..

[Suzy]

Om du ikke sørger for at han skjønner at du er interessert (jfr kantina), hvordan skal du noen gang få en sjanse til å sjekke ham opp?

Eller la ham få sjansen til å sjekke deg

[AnonymBruker]

Hehe, det er jo sant Vet du har rett. Moter meg opp til å gå i kantinen i morgen. Sukk, traff på ham i dag også, men på avstand. Han vinket og smilte til meg

[Suzy]

Hehe, det er jo sant Vet du har rett. Moter meg opp til å gå i kantinen i morgen. Sukk, traff på ham i dag også, men på avstand. Han vinket og smilte til meg

Han liker deg i allefall - så kom deg i kantina. Smil og småprat det du greier

[Gjest padawan]

kan du ikek bare gå bort til han og spørre om det er ledig plass ved siden av han neste gang du ser han i kantinen da?

[AnonymBruker]

Var i kantinen i dag Og han var der! Vi satt ikke ved samme bord - var fullt der han satt. Men vi hadde mye blikkontakt og smil Skal se om jeg ikke våger og nærme meg ham mer i morgen

[Gjest padawan]

det synes jeg du skal gjøre. det er ikke verre enn at du spør "greit om jeg setter meg her?" eller lignende hvis det er ledig plass... så er dere i gang.

[AnonymBruker]

I verden overfull av folk med store egoer, syns jeg det er så søtt og koselig og lese sånne innlegg fra folk som opplever sånn uskyldig forelske. Crushes, liker det engelske ordet fremfor det norske, er så nusselige.