Når barn ikke hører

[AnonymBruker]

Hva gjør dere, når barn ikke hører?

Blir det staffet på noen måte, eller tar de barnet vekk i fra det de ikke har lov til?

F.eks: Dersom barnet deres holder på i ei bokhylle og dere sier nei, men det hjelper ikke. Hva gjør dere da?

Hvordan griper dere det fatt, dersom barnet ditt kaster mat på golvet under måltidene?

Hvor gammelt var barnet deres når de forstod at dette har jeg ikke lov til?

Hvor gammelt bør barnet være, når de skal straffes for noe de har gjort?

[AnonymBruker]

Med små barn er det viktig å fange oppmerksomheten deres før man kommer med beskjeder. Så hvis barnet ikke hører, så kan det like gjerne være den voksne som ikke har sørget for å opprette kontakt først.

Små barn kan også ha problemer med å forstå og oppfatte meningen med setninger som inneholder "ikke". F.eks. "Ikke kast ..." Barnet oppfatter "kast," og er strålende fornøyd med å utføre beskjeden.

[jolie]

Jeg synes ikke straff hører hjemme i oppdragelsen uansett alder.

Små barn trenger handling heller enn ord. Fjerne barnet fra situasjonen, avledning osv.

[Gjest Annaires]

Snuppa her er to år.

Om hun drar ut bøker av bokhyllene sier jeg nei et par ganger, før jeg fjerner henne.

Kaster hun mat i golvet når hun spiser, så får hun ikke mer mat.

Straffer henne ikke på noen måte, men ting får konsekvenser som henger sammen.

Drar hun alt utover på kjøkkenet, får hun ikke være der inne. Kaster hun maten på gulvet, tar jeg den fra henne osv...

[Umuriel]

Vi praktiserer ikke straff. Vi avleder og veileder.

[Zoë Castillo]

Dette har jeg funnet ut at er ekstremt avhengig av hvor vanskelig/bastant barnet er.

Jenta mi, som er 3, prøver seg på mye rart. Noen ganger hører hun ikke, og fortsetter å pelle på gardina med skitne fingre, trykke 5000 ganger på PS3-knappene, stappe spaghetti i vannglasset etc, men hun gir seg når jeg trekker unna gardina/holder henne i arma (ikke hardt, men fast) eller setter unna glasset. Da sier jeg strengt, men rolig, "nei", og forklarer henne hvorfor. (Gardina blir skitten og stygg, PS3-en blir ødelagt, og da blir det ikke mer film, vannet smaker æsj når det er fullt av spaghetti osv. Se her, lek heller med fargeblyanten, skal vi sette på en annen kanal, spis paprikaen din i stedet da.)

Min datter hører på dette, og slutter. Avleding fungerer utmerket på henne, men så har hun hittil vært nærmest fri for trass eller innfall som det er umulig å avlede fra også da. (Andre boller kommer nok etterhvert!)

Min venninne har en annen hverdag med sin sønn, som også er 3. Når det står fram noe godt eller fristende, forsyner han seg uansett hva hun sier. Om hun så står og klapper hendene hans hardt unna, ler han og tar en bit likevel. Dette gjelder ikke bare godteriskåler, som jeg forstår er spennende, men også kakepynt. Han gjør mye ugagn, sjauer og hører ikke etter, uansett hva hun sier og gjør. Han har ikke respekt for verken henne eller faren.

Mine metoder hadde fungert elendig på hennes sønn, og datteren min hadde nok blitt veldig redd og lei seg om jeg skulle irettesatt henne slik som venninna mi gjør.

Endret 5. april 2011 av anti jante-June