Hjelp - syk pappa!

[Pusekatt]

Snaue tre uker igjen til bryllupsfest, og faren min er syk - virkelig syk!!! Kom nettopp hjem fra bursdagfeiring, og han er åpenbart ikke i stand til å sitte rolig ved et middagsbord. Han sitter og puster og peser hele tiden (virkelig høylytt - jeg fikk vondt i hodet av å sitte ved siden av ham i dag :o ), og er ofte urolig. Innimellom reiser han seg for å gå rundt litt.

Jeg har ikke så lyst til å gå i detaljer om sykdommen hans, annet enn at det har en fysisk årsak, men affiserer hans psykiske helse. Han har slitt med dette det siste året, men ble frisk igjen tidlig i høst etter behandling med strøm. Nå er han imidlertid veldig syk igjen, og skal legges inn på psykiatrisk sykehus 12. november. Det er 10 dager før bryllupsfesten vår.

Jeg har alltid hatt et spesielt nært forhold til faren min, og det beyr veldig mye for meg at han skal komme på bryllupsfesten vår. Samtidig er jeg stygt redd for at han vil være veldig urolig, puste og pese masse, vandre rundt midt i middagen osv. Jeg ville følt meg som verdens slemmeste hvis jeg skulle nekte ham å komme, men.......jeg vil jo ikke at festen skal bli ødelagt heller!

I tillegg føler jeg meg ganske egoistisk og råtten som er så opptatt av egen bryllupsfest - det viktigste er jo tross alt at han blir frisk :oops:

Noen som har noen tips eller råd til meg? Er ganske fortvilet nå

[Gjest Tex]

La han få lov til å stå over festen og bli frisk.

Det viktigste er at du har en pappa etterpå også.....

[Pusekatt]

La han få lov til å stå over festen og bli frisk.

Problemet er bare at han gleder seg veldig til festen! I tillegg er jeg yndlingsdatteren hans også, så jeg vil tro det betyr ganske mye for ham.

Så hvordan kan man da la ham "få stå over"? Alliere meg med sykehuset (slik at de kan "nekte" ham permisjon og begrunne det med behandling eller noe sånt)?

Det viktigste er at du har en pappa etterpå også.....

Ja, det er veldig viktig! Jeg bare håper han blir ordentlig frisk av dette en dag - varig frisk. For akkurat nå har han det ikke bra.....

[Gjest Madley]

Kan du ikke snakke med ham om det da? høre hva han synes er best selv? kanskje han kan begynne behandlingen og så få permisjon for å være med på dagen? En stund iallefall. så lenge han føler han klarer?

kunne det vært noe? dersom sykehuset er i nærheten da såklart...

[zmurfette]

Ja, snakk med ham - og kanskje han kan være med på deler av festen, ikke hele middagen (om dere skal ha middag), men komme til kaker og kaffe, eller noe sånt?

[Gjest Anonymous]

Ikke om noe i verden skulle hindret pappa i å komme i bryllupet mitt.

De som er invitert er vel venner og kjente og de kan vel ikke la seg vippe av pinnen av en mann som puster og peser ???

Og om han går litt til og fra bordet så gjør vel ikke det noe så lenge han sitter under talene ??

Jeg ville i allefall hatt forståelse for det ?

I vårt bryllup snakket folk under middagen så jeg tror pusting og pesing ville blitt overdøvet.......

[Snurre]

Kjære Pusekatt

Kjempe trist å høre om pappaen din, men du må ikke miste håpet om at han kan delta på bryllupsfesten slik han ønsker og du ønsker. Du forteller at han skal legges inn på psykiatrien 12. november, det er faktisk kjempe bra. Der vil han få den hjelpen han behøver, samtidig sitter de på god kunnskap om hvorfor din far får disse ytre synlige uttrykkene og uroen. Legevitenskapen har kommet så lang i dag at det finnes medisiner for det meste. Kanskje de ikke sitter på en konkret medisin for øyeblikket som vil hjelpe din far permanent, men de har korttids virkende medisiner som fungerer opptil 2-3 døgn, noe som da forhåpentligvis gør at din far får mulighet til å delta på bryllupsfesten.

Psykiatrien i Norge legger stor vekt på god og nær kontakt mellom pasient og familie. Jeg synes du og din far sammen skal snakke med legen om at dere ønsker at pappa kan være med på bryllupsfesten og spørre hvordan sykehuset best mulig kan tilrettelegge dette slik at både du og din far er fornøyd.

Ønsker deg kjempe lykke til videre og krysser fingrene for at det ordner seg på best mulig måte :kysse:

[Gjest Tex]

Håper du har det litt lettere idag....

Hvis du mener han ikke har godt av å delta på festen (for hans egen del) kan du kanskje alliere deg med fex mammaen din?

Jeg vet at hvis mamma hadde satt ned foten overfor pappa, hadde han hørt på henne, når det var såpass alvorlig ihvertfall......

[kimmi]

[quote

yndlingsdatteren quote]

:o

[Pusekatt]

[quote

yndlingsdatteren quote]

:o

Høres kanskje brutalt ut, men sånn er det. Jeg er veldig pappajente, og har alltid hatt et spesielt godt forhold til ham. Mine to søsken har ikke hatt det samme forholdet til ham, men heller hatt et nært forhold til hver sin mor.

Allikevel; alle vi tre barna stiller opp masse for pappa'n vår nå som han er syk. No hard feelings.

[kimmi]

godt! det hørtes bare litt rart ut for meg som ikke kjenner dere..... håper alt blir bra til slutt! :trøste:

[Pusekatt]

Tusen takk for alle hyggelige svar og oppmuntringer! Ringte sykehuset i går, og forklarte problemstillingen for de, dessverre fikk jeg ikke tak i legen som skal ha ansvaret for pappa når han legges inn. Men; ny dag og nye muligheter!

I går lagde vi ferdig bordplasseringen, og vi regner med pappa. SKal ringe ham i dag og høre om han har lyst til å holde tale (hvilket jeg egenlig tror vil være for mye for ham nå), eventuelt foreslå at broren min kan steppe inn for ham istedet.

Jeg tror og håper dette ordner seg!

[Pusekatt]

Ville bare komme med en liten update her; i går fikk jeg tak i legen som skal ta imot pappa på sykehuset, og vi snakket i en halvtime. Forklarte situasjonen, og han forsto situasjonen veldig godt. Han kunne selvfølgelig ikke gi noe endelig svar der og da, iom at han ikke har møtt pappa enda, men vi avtalte et møte mandag 17. (5 dager før bryllupsfesten) for å avklare hvordan pappas tilstedeværelse på festen kan legges best mulig til rette, både for ham, Knight og meg og resten av familien. Han antydet at en delvis deltakelse nok ville være det beste for pappa, slik at det ikke blir så lenge for ham. Legen var dessuten veldig glad for at jeg tok kontakt i forkant, slik at de kan tilrettelegge behandlingsopplegg og planlegge utfra festen.

Jeg er veldig glad, legen virket både sympatisk og dyktig, og jeg har stor tro på at dette vil ordne seg!

[skogeki]

Lykke til, Pusekatt! Flott at du er optimistisk! Dette ordner seg, skal du se!! :klem2:

[nessi]

Dette høres bra ut. Håper Pappa'n din får vært med deg på feiringen. :blomst_opp:

[nessi]

Dette høres bra ut. Håper Pappa'n din får vært med deg på feiringen. :blomst_opp:

[Gjest Madley]

Så bra!!!

Godt at alt ordner seg!

[Pusekatt]

Ville bare komme med en update her; har nettopp vært på møte på sykehuset. Tilstede var Knight og jeg, legen, en sykepleier, pappa, mamma og storesøs.

Legen var veldig ullen i hva han sa, og ignorerte ethvert hensyn til andre mennesker på festen enn pappa (f.eks. foreslo at to stk i nærmeste familie bør hente ham på sykehuset OG kjøre ham tilbake til sykehuset - det er en snau time kjøring hver vei.....). Det endte med at vi fikk vinklet det hele inn på legens anbefaling om delvis tilstedeværelse - 1,5 timer. Pappa ville ikke akseptere det, han ville være med på hele festen. :-?

Det var så forferdelig vondt å sitte og se ham bli kjempeskuffet og lei seg da legen forsøkte å forklare ham at det var det han kunne anbefale. Pappa var helt knust. "Jammen, jeg har jo forberedt en tale.....?" Jeg endte opp gråtende på gangen.

Til slutt ble legen også dratt ut på gangen, for å bli forklart at det var helt uholdbart at vi som nærmeste familie måtte sitte og nærmest nekte ham å delta i noen større grad enn det. At legen måtte ta det på sin kappe.

Det gjorde han heldigvis også, men først etter en ordentlig skyllebøtte på gangen.

Det er fremdeles en del praktiske ting som gjenstår (transport til og fra, oppfølging mens han er til stede). vi får se om det ordner seg til lørdag.

Jeg er fryktelig sliten, oppgitt og lei av hele greia. Jeg synes ikke akkurat det her er en situasjon noen har gjort seg fortjent til.

Og jeg greier ikke glede meg til lørdag heller. Familiebryllupsfesten vår.

[Gjest Poirot]

Faren kan vel holde talen når han er der, selv om det kanskje blir litt utenom skjema?

[cappocino]

Uff så trist da pusekatt!!!

Sender deg masse trøste :klem: