Om det å være taxisjåfør for barna sine...

[Gjest Oppgitt]

Hva mener dere om foreldre som kjører barna sine over alt? Her tenker jeg ikke på små barn, men større barn/tenåringer som både kan sykle/gå/ta buss, men som blir kjørt mange ganger pr dag:

-til skolen om morningen

-fra skolen og hjem etter skoletid

-til trening på ettermiddagen

-fra trening og hjem etter trening

-til venninne på kvelden

-fra venninne og hjem kl 2300

Dette er bare et eksempel, men når det både er i gangavstand, det går buss, det går an å sykle - er det da ikke normalt at tenåringer kommer seg fra a til å selv - en og annen gang???

Kjør debatt

[Gjest pysepusen]

På dagtid synes jeg de må klare å sykle/gå. Da hadde jeg nok streika gitt Men om kvelden (ihvertfall når det er mørkt) kommer jeg til å hente mine barn. Slik har vi alltid hatt det hjemme og jeg synes det er en fin ting

[Gjesten]

Jeg synes det blir litt drøyt - både med tanke på putesying og miljø - å skulle kjøre barna sine til venner når det er gåavstand. Det samme gjelder skole og trening. Men du skriver innlegget ditt veldig generelt. Det vil komme an på hva man definerer som "gåavstand" og hvor lang tid det tar å komme seg fra A til B med buss. Hvis det tar ti minutter å kjøre hver vei, men en time å reise kollektivt, da forstår jeg at man benytter seg av det enkleste alternativet av og til.

[Gjest Eurodice]

Forvente tenåringer og ettergivende foreldre, sier jeg bare.

[Gjest "gjest"]

Du er for snill, Bella.

[HopelessFear]

Må innrømme at jeg ofte tok å ringte mamma når jeg skulle hjem fra kjæresten (nå samboer.) på søndagskvelden. Men da går det sjeldent buss, og om jeg skulle ha gått hjem, så hadde det sikkert tatt bortimot en time eller to. Når det er mørkt og kaldt er det en fin løsning. Men jeg ser ikke helt grunnen til å bli kjørt hver dag, mange ganger daglig. Er det så rart at barnefedme blir mer og mer vanlig?

[sequin]

Jeg har blitt kjørt hvor hen jeg ville da jeg var liten.

Da jeg var atten skulle jeg kjøre buss for første gang og fikk et nervøst sammenbrudd.

[Gjest Oppgitt]

Som feks at det går ofte buss, at bussen tar under 10 minutt og stopper rett utenfor huset her...

[Gjest Eurodice]

Jeg har blitt kjørt hvor hen jeg ville da jeg var liten.

Da jeg var atten skulle jeg kjøre buss for første gang og fikk et nervøst sammenbrudd.

Du tuller nå?

[HopelessFear]

Du tuller nå?

Ganske vanlig det når foreldrene er for mye taxisjåfør.

[Sunchild]

Jeg vokste opp i en typisk norsk småby, og eneste jeg ble kjørt var til og fra trening èn gang i uka. Skole, venner etc måtte jeg komme meg til og fra selv - til fots, på sykkel eller med spark om vinteren.

Første gangen jeg tok buss alene var jeg forøvrig 15 - og ja, det var en utrolig skremmende opplevelse, for meg iallefall.

[sequin]

Du tuller nå?

Nei.

[#Mj#]

jeg ble kjørt til skolen til og med ungdomsskolen, men det var vel mest fordi det passet med arbeidstiden til pappa, og det var maks 3.min unna. utenom det har jeg stort sett tatt buss eller gått når det har verdt en mulighet.

[Gjest caramiacaramella]

Jeg pleide å gå eller sykle overalt, men ble ofte hentet hvis det var sent på kvelden.

[Anglofil]

Det kommer litt an på omstendighetene. Da jeg var 15 1/2 år flyttet mine foreldre fra Oslo til et tettsted i Akershus. Der var det alltid dårlig med kollektivtrafikk, f.eks gikk det aldri buss på søndager. Fordi de besemte seg for å flytte så brått (jeg fikk vite det bare uker før jeg skulle begynne på vgs), førte det til at jeg måtte pendle mellom Oslo og tettstedet. Mine foreldre jobber i Oslo, og da var som regel det enkleste å bare sitte på med dem. Det ser jeg ingenting galt i. Jeg tok derimot veldig mye kollektivt også, pendlet omtrent hver dag i tillegg til de morgenene jeg ble kjørt (brukte omkring 10 min med buss til tog, 30 min på tog og 25 min med trikk).

Og utenforstående vil sikkert synes jeg virket bortskjemt, men det var faktisk en avtale vi hadde oss i mellom, jeg fikk ikke bestemme noe som helst ift flyttingen, og de gikk med på å kjøre meg til og fra trening, samt om morgenene. Ift trening så var det fordi det også var i Oslo, men da et sted hvor kollektiv eller annen transport gikk direkte.

Jeg er selvsagt takknemlig for at jeg ble kjørt, men det var ikke alltid mulig å verken sykle, gå eller ta kollektivt, og da mener jeg det er legitimt. Da vi bodde i Oslo ble jeg aldri eller sjelden kjørt rundt - og jeg gikk selvsagt til skolen. Det er forskjell på å bo 10 min fra skolen og 1 km.

Mvh Yvonne

Endret 4. april 2011 av Yvonne

[Gjest Eurodice]

Les startinnlegget en gang til, og legg merke til forutsetningene.

[Anglofil]

Ja, jeg har selvsagt lest startinnlegget. Nå snakket jeg litt på generelt grunnlag, men ville også vise til egen erfaring, for jeg har opplevd mange fordommer ift dette. Jeg kommenterte også hva jeg i såfall mente hvis man bodde i gangavstand. Og noen ganger ser ikke utenforstående de forutsetningene som ligger til grunn.

Mvh Yvonne

Endret 4. april 2011 av Yvonne

[Celtic Heart]

Hadde vi bodd en plass med godt kollektivtilbud hadde jeg ikke kjørt med mindre jeg selv hadde syns det var nødvendig ( les mørkt ).

Det å være privatsjåfør for ungene når det ikke finnes kollektivtilbud som passer med noen ting er noe annet.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har selvsagt lest startinnlegget. Nå snakket jeg litt på generelt grunnlag, men ville også vise til egen erfaring, for jeg har opplevd mange fordommer ift dette. Jeg kommenterte også hva jeg i såfall mente hvis man bodde i gangavstand. Og noen ganger ser ikke utenforstående de forutsetningene som ligger til grunn.

Uansett avstand, er ikke dette pirattaxivirksomhet? Sjåføren får betalt i form av takknemlighet(?) fra barnet og egen visshet om at barnet er kommet trygt fram. Har foreldre som kjører sine barn, noen gang blitt dømt for pirattaxivirksomhet her i landet??

[Rayanne]

Uansett avstand, er ikke dette pirattaxivirksomhet? Sjåføren får betalt i form av takknemlighet(?) fra barnet og egen visshet om at barnet er kommet trygt fram. Har foreldre som kjører sine barn, noen gang blitt dømt for pirattaxivirksomhet her i landet??

Begynner du nå igjen? Følelser er ikke gangabar mynt juridisk sett, og ingen har selvsagt blitt dømt for dette. Skal man legge en slik tanke til grunn er det ikke mye som er lov, siden alt man foretar seg vil bli regnet som svart arbeid, enten man prostituerer seg med å ligge med kjæresten, eller jobber svart når man lager mat til ungene sine.

Sånn til trådens tema: Bor man slik som TS beskriver synes jeg det er tullball å kjøre for mye, men det kan jo være greit å huske at man ikke vet hvorfor andre velger som de gjør, og derfor ikke stikke nesa si i andres saker. Kanskje har barnet til naboen eller kollegaen et skjult handikap, som utelukker at man går selv korte avstander, eller kanskje barnet blir mobbet så kraftig på skoleveien at det er bedre å kjøre?

Har man derimot bosatt seg slik at det er for langt å gå, og går lite bussers synes jeg man bør stille opp som sjåfør ovenfor ungene, siden de ikke har valgt dette selv, og er for unge til å selv ta lappen.