Vurderer å omplassere katten

[AnonymBruker]

Har en maine coon på tre år. Han ble aldri tilstrekkelig sosialisert hos oppdretter, så han har alltid vært litt uhåndterlig (kan f.eks ikke løftes). Han kan børstes og klippes klørne på dersom han har hatt GOD TID til å bli kjent med den som skal gjøre det. Han er generelt veldig snill, tålmodig med barn og støy, og liker å bli klappet på hodet og ryggen.

Problemet er at han av og til viser aggressive tendenser. Dvs, han biter/slår uten at det vi gjorde skulle utløst en så sint reaksjon. Han er ENORM av størrelse (13 kg og kjempestor), så han kan nok gjøre mye skade! Jeg har tenkt at han kanskje vil bli mindre aggressiv hvis han kan gå ute og få utløp for instinktene og aggresjonen der, men jeg har ikke mulighet til å ha han ute slik jeg bor nå. Det er iallefall ikke ideelt.

Av og til når jeg går gjennom huset, "sirkler" han meg inn og freser og slår etter meg. Jeg er rett og slett redd for han når han løper etter meg på den måten. Har selvsagt prøvd å venne han av med uvanene, vi har også vært hos atferdsterapeut. Problemene ligger i at han som kattunge ikke bli sosialisert nok, og da er det nesten umulig å ta tak i problemene senere. Vi fikk han når han var ett år.

Er det noen som vil ha en katt som man må passe på hvor klappes, som plutselig kan bli sint? Jeg ville ikke hatt en slik katt. Skal jeg la han gå ute likevel, og ta en sjanse på at han ikke nærmer seg veien? Uff, blir så sliten av denne situasjonen

[Berentsens]

Avliv katten.

[Capricorn]

Er han kastrert? Hvis ikke så kan du prøve det. En ukastrert hannkatt som holdes inne kan nok få noen humørsvinginger

Min Maine Coon har samme tendensene, men på langt nær så ille at jeg ser på det som et stort problem. Han er for det meste snill, men kan være tverr og sta. Da sier han fra med "vold". Han kan også angripe meg, men da er han mer leken enn sint.

Hvis du bestemmer deg for å kvitte deg med han så burde du kontakte oppdretteren din eller en annen oppdretter. Er han ikke kastert så kan dette være en interessant avlskatt med tanke på størrelsen hans. Det kan være at han ville blitt en lykkeligere katt hos en oppdretter.

Edit:

Ser han bare en tre år. Min er snart fem og betraktelig roligere nå enn han var før. Husk at de ikke er fullvoksne før de er rundt fem år. Det kan være en forklaring.

Endret 4. april 2011 av capricorn74

[AnonymBruker]

Er han kastrert? Hvis ikke så kan du prøve det. En ukastrert hannkatt som holdes inne kan nok få noen humørsvinginger

Min Maine Coon har samme tendensene, men på langt nær så ille at jeg ser på det som et stort problem. Han er for det meste snill, men kan være tverr og sta. Da sier han fra med "vold". Han kan også angripe meg, men da er han mer leken enn sint.

Hvis du bestemmer deg for å kvitte deg med han så burde du kontakte oppdretteren din eller en annen oppdretter. Er han ikke kastert så kan dette være en interessant avlskatt med tanke på størrelsen hans. Det kan være at han ville blitt en lykkeligere katt hos en oppdretter.

Edit:

Ser han bare en tre år. Min er snart fem og betraktelig roligere nå enn han var før. Husk at de ikke er fullvoksne før de er rundt fem år. Det kan være en forklaring.

Han ble kastrert ti uker gammel så det har ingenting med kjønnsdrift å gjøre.

[AnonymBruker]

Har en maine coon på tre år. Han ble aldri tilstrekkelig sosialisert hos oppdretter, så han har alltid vært litt uhåndterlig (kan f.eks ikke løftes). Han kan børstes og klippes klørne på dersom han har hatt GOD TID til å bli kjent med den som skal gjøre det. Han er generelt veldig snill, tålmodig med barn og støy, og liker å bli klappet på hodet og ryggen.

Problemet er at han av og til viser aggressive tendenser. Dvs, han biter/slår uten at det vi gjorde skulle utløst en så sint reaksjon. Han er ENORM av størrelse (13 kg og kjempestor), så han kan nok gjøre mye skade! Jeg har tenkt at han kanskje vil bli mindre aggressiv hvis han kan gå ute og få utløp for instinktene og aggresjonen der, men jeg har ikke mulighet til å ha han ute slik jeg bor nå. Det er iallefall ikke ideelt.

Av og til når jeg går gjennom huset, "sirkler" han meg inn og freser og slår etter meg. Jeg er rett og slett redd for han når han løper etter meg på den måten. Har selvsagt prøvd å venne han av med uvanene, vi har også vært hos atferdsterapeut. Problemene ligger i at han som kattunge ikke bli sosialisert nok, og da er det nesten umulig å ta tak i problemene senere. Vi fikk han når han var ett år.

Er det noen som vil ha en katt som man må passe på hvor klappes, som plutselig kan bli sint? Jeg ville ikke hatt en slik katt. Skal jeg la han gå ute likevel, og ta en sjanse på at han ikke nærmer seg veien? Uff, blir så sliten av denne situasjonen

Da hadde jeg også blitt redd!!! Jeg hadde ikke klart å bo sammen med et dyr jeg faktisk var redd, jeg hadde fått den omplassert eller avlivet.

[L. Kennedy]

Hvis du bestemmer deg for å kvitte deg med han så burde du kontakte oppdretteren din eller en annen oppdretter. Er han ikke kastert så kan dette være en interessant avlskatt med tanke på størrelsen hans. Det kan være at han ville blitt en lykkeligere katt hos en oppdretter.

Man avler ikke på en katt som er så aggressiv og fungerer så dårlig, der kan genetikken spille inn. Han virket heller ikke spesielt rasetypisk med sine 13 kg. Jeg går ut ifra at han er en stor katt og ikke bare veldig overvektig.

Endret 4. april 2011 av L. Kennedy

[Capricorn]

Man avler ikke på en katt som er så aggressiv og fungerer så dårlig, der kan genetikken spille inn. Han virket heller ikke spesielt rasetypisk med sine 13 kg. Jeg går ut ifra at han er en stor katt og ikke bare veldig overvektig.

Nå er det jo rasetypisk at en Maine Coon er stor. 13 kilo er stort, men ikke helt uvanlig heller.

Ts har også fått tips om at det er manglende sosialisering som er problemet. Da behøver ikke genetikken å spille noen rolle.

Jeg hadde ringt oppdretter og forklart problemet. Eventuellt fått kontaktinformasjon til eiere av de andre kattungene for å høre om de opplever noen liknende.

[AnonymBruker]

Understimulert katt.

[Rayanne]

Nå er det jo rasetypisk at en Maine Coon er stor. 13 kilo er stort, men ikke helt uvanlig heller.

Ts har også fått tips om at det er manglende sosialisering som er problemet. Da behøver ikke genetikken å spille noen rolle.

Den behøver ikke det, men så lenge det er en fare for at genetikken gjør dette tar man ikke risken på å avle. Bare det at en katt er stor er vel ikke god nok grunn til å avle, når det er mange andre rasetrekk som spiller inn. For at man skal forsvare avl skal katten være bedre enn 50% av populasjonen, så lenge rasen ikke er truet på noe vis, og når den har aggresjonsproblemer bør den ekskluderes, annet enn dersom den har fremragende egenskaper. (Men dette blir jo teoretisk, siden denne katten heldigvis er kastrert, men jeg synes det blir ganske merkelig at noen i det hele tatt vurderer å anbefale avl på en katt med adeferdsproblemer.)

Jeg ville forsøkt å slippe katten ut før jeg vurderte avlivning. Mange katter kan bli veldig frustrert av innelivet, spesielt en såpass stor katt som dette. Enten forsøke å finne noen som bor bedre til, og som er villig til å forsøke, om nødvendig får du love å ta han tilbake eller betale for avlivning dersom det ikke fungerer. Eller så får du bare slippe han ut der du bor. De fleste katter som har vært inne hele livet vil være forsiktige i forhold til biler ol, dersom det er det du tenker på.

[Envy]

Understimulert katt.

Dette slo meg også. Jeg vil tro han har det bedre om han blir omplassert til noen som har mulighet til å la ham gå ute, samt at det nok er en ide å aktivisere ham mer i form av lek.

Tror ikke katten er ondskapsfull i seg selv, han mangler rett og slett bare stimulering av hjernen. En katt er ikke ment for å ligge rett ut på et pledd inne i en leilighet dag inn og dag ut, og er de inne er det veldig viktig å huske at de ikke bare er kosedyr, men også trenger lek og utfordringer.

[NovaFlare]

Ingen innekatt bør være alenekatt! Har du virkelig bare én innekatt? Innekatter bør alltid ha en venn.

Jeg har maine coon selv. Er katten din feit eller slank? Mange sier de har store MCO's men mange av de er feite. Min er enorm, men 8 kg i rene muskler og er litt tynn. Faren hans er 10 kg, men også slank.

Endret 4. april 2011 av NovaFlare

[Gjest Katten.]

Ikke omplasser katten!

[AnonymBruker]

Du får aldri i verden omplasert en katt. Slike som deg fyller opp hele finn.no med katter.

[Gjest Lille-pus]

Understimulert katt.

Ingen innekatt bør være alenekatt! Har du virkelig bare én innekatt? Innekatter bør alltid ha en venn.

Det er nok en ganske så god mulighet for at dette kan være sakens kjerne ja.

Han kjeder vettet av seg, dagene består egentlig av veldig lite eller ikke no'

Det ville være mer enn nok til å gjøre hvem som helst "noe" grinete.

Innekatter trenger selskap/lekekamerat/kompis dersom de ikke bor hos noen som er hjemme om dagen selv (og tilogmed da vil de sette stor pris på en kompis av samme art som seg selv).

Jeg forstår det som om det ikke er muligheter til å la ham være ute og utforske verden, fange fugler og krangle med nabo-katter.Men, har du muligheter til å gi ham selskap inne ?

Det er så rart med det, hadde han en "selskapsdame" av den meget menneskevennlig typen så lærer de av hverandre

(Guess how I know ... )

[NovaFlare]

Hvis du skaffer ham en kattevenn, så må det være en kattunge på 12 uker, altså leverinsklar. Helst ikke eldre. Lettere for ham å akseptere den lille da...

[Gjest Lille-pus]

Hvis du skaffer ham en kattevenn, så må det være en kattunge på 12 uker, altså leverinsklar. Helst ikke eldre. Lettere for ham å akseptere den lille da...

Det må ikke, men det er ofte enklere å akseptere en ung katt enn en eldre. Det finnes alltid unntak og hvert enkelt tilfelle er unikt, så jeg tør aldri å være bastant på dette

[NovaFlare]

Det må ikke, men det er ofte enklere å akseptere en ung katt enn en eldre. Det finnes alltid unntak og hvert enkelt tilfelle er unikt, så jeg tør aldri å være bastant på dette

Ja, smart prøve å sette en voksen katt sammen med en 3 år gammel aggressiv hannkatt på 13 kg... Er det vits å prøve? Det kan gå galt.

[Lunete]

Å si han ikke ble sosialisert nok hos oppdretter er for enkelt iallefall. Jeg har nemlig to villkatter i hus og de er begge rolige og kosete. Han ene var rundt 4-6 måneder når jeg tok han til meg og han andre var ca 2 år... Ingen av de hadde blitt sosialisert før de kom til meg og var begge redde og aggresive mot mennesker.

Jeg tenker forøvrig det samme som er nevnt over her at katten din er understimulert. Da blir dem lett frustrerte og oppleves som agresive. Og han er jo heller ikke voksen enda, så jeg hadde nok jobbet litt mer med han om jeg var deg.

[Lunete]

Et lite ps: det er forøvrig mange katter som ikke liker å bli løftet på. Det er ikke unormalt.

[Gjest Lille-pus]

Ja, smart prøve å sette en voksen katt sammen med en 3 år gammel aggressiv hannkatt på 13 kg... Er det vits å prøve? Det kan gå galt.

Det kan gå riktig galt med en ung katt/en liten kattunge også, NovaFlare.

Husk at en liten kattunge ikke under noen omstendigheter har de samme forutsetninger til å kunne forsvare seg på lik linje med en ung voksen katt, og spesielt ikke dersom den utsettes for et reélt angrep fra en stor, aggresiv, voksen katt.

Jeg kjenner ikke TS sin Main Coon så jeg kjenner dermed heller ikke den perfekte kombinasjonsløsningen i dette tilfellet.

Som sagt, det er ofte enklere for en voksen katt å akseptere en ung katt/kattunge enn å akseptere en annen voksen/eldre katt.

Men, det finnes alltid unntak, og hvert enkelt tilfelle er unikt, så jeg tør aldri å være bastant på dette da jeg har sett de fleste alternativene.

Endret 6. april 2011 av Lille-pus