Delt samvær med 2åring

[Gjest Marie]

Jeg og barnets far gikk for noen mnd hvert til vårt, vi har en sønn på 2år og 3mnd sammen, og har et felles hjem.

Barnefaren jobber turnus, 12 dager på jobb og 9 dager fri. Jeg er fortiden arbeidsløs, hadde egen bedrift som jeg nå blei tvunget til å avslutte med, ingen mulighet til å fortsett med dette uten han ved min side.

Vi har i mange år planlagt å flytte østover, så jeg har søkt på skole i området vi vurderte, noe som er over 50mil unna her vi bor nå. Så nå står jeg med skoleplass og leilighet som er gått i orden fra høsten av, men nå vil ikke barnefaren flytte lengre. Vi er nettopp ferdig med oppussing av gården vi kjøpte sammen, og nå vil han bo her i noen år før han flytter å må starte på nytt igjen, som han sier.

Noe jeg syns er veldig dårlig gjort ovenfor meg, da jeg står på randen til å flytte, men vil jo ikke flytte så langt unna barnefaren med tanke på sønnen vår. Og dette var som sagt bestemt før vi gjorde det slutt, så plana var jo først å flytte ned sammen.

Men, hvordan få dette best til?

Det blir jo til at barnet bor mest hos meg pga hans jobbturnus, og vil da gå på barnehage der jeg bosetter meg. Men vil det være "greit" for barnet å reise så langt for å være hos pappan sin? Barnet vil jo selvfølgelig ikke reise denne veien aleine, og når han er med far så får jo de være sammen hele dagene i ca ei uke, siden faren er hjemme på fri.

Vil dette fungere ? Vil det gå greit for barnet å ha ei uke "fri" fra barnehagen ca hver tredje uke for å være hos pappan sin ?

Kan også legge til at jeg i mange år har misstrivdes stort her vi nå bor, har mye familie og venner i det området vi bestemte oss for å flytte til, så jeg såg frem til et liv med litt mindre deprisjoner. Barnefaren er også innflytter her vi bor nå, så han har ingen familie og gode venner som burde være grunn til å holde han igjen her. Så jeg ser ikke problemet og føler han bare gjør dette for å være vanskelig.

[Gjest Marie]

Ingen med synspunkter ?

[Gjest Gjest]

Jeg og barnets far gikk for noen mnd hvert til vårt, vi har en sønn på 2år og 3mnd sammen, og har et felles hjem.

Barnefaren jobber turnus, 12 dager på jobb og 9 dager fri. Jeg er fortiden arbeidsløs, hadde egen bedrift som jeg nå blei tvunget til å avslutte med, ingen mulighet til å fortsett med dette uten han ved min side.

Vi har i mange år planlagt å flytte østover, så jeg har søkt på skole i området vi vurderte, noe som er over 50mil unna her vi bor nå. Så nå står jeg med skoleplass og leilighet som er gått i orden fra høsten av, men nå vil ikke barnefaren flytte lengre. Vi er nettopp ferdig med oppussing av gården vi kjøpte sammen, og nå vil han bo her i noen år før han flytter å må starte på nytt igjen, som han sier.

Noe jeg syns er veldig dårlig gjort ovenfor meg, da jeg står på randen til å flytte, men vil jo ikke flytte så langt unna barnefaren med tanke på sønnen vår. Og dette var som sagt bestemt før vi gjorde det slutt, så plana var jo først å flytte ned sammen.

Men, hvordan få dette best til?

Det blir jo til at barnet bor mest hos meg pga hans jobbturnus, og vil da gå på barnehage der jeg bosetter meg. Men vil det være "greit" for barnet å reise så langt for å være hos pappan sin? Barnet vil jo selvfølgelig ikke reise denne veien aleine, og når han er med far så får jo de være sammen hele dagene i ca ei uke, siden faren er hjemme på fri.

Vil dette fungere ? Vil det gå greit for barnet å ha ei uke "fri" fra barnehagen ca hver tredje uke for å være hos pappan sin ?

Kan også legge til at jeg i mange år har misstrivdes stort her vi nå bor, har mye familie og venner i det området vi bestemte oss for å flytte til, så jeg såg frem til et liv med litt mindre deprisjoner. Barnefaren er også innflytter her vi bor nå, så han har ingen familie og gode venner som burde være grunn til å holde han igjen her. Så jeg ser ikke problemet og føler han bare gjør dette for å være vanskelig.

Spm.er vil du flytte med barnet eller uten barnet,Hvem har bosted på barnet.

Den som har bosted på barnet kan flytte innen Norge ,bare en varsler dan andre forelder innen 6 uker før flytting.

Har du bosted på barnet kan du flytte med barnet, men BF har en god sak for rettsystemet om du flyttet til en helt annen by når han har så mye samvær som han har.

Men skal han kunne følge opp barent må han ha barnepass under turnus, det er vel ikke alltid like lett.

Flytter du med barnet må du klare deg selv med barnet, slik som BF gjør om han vinner fram med bosted. (regner med du har bosted siden det bor mest hos deg).

For barnet er det ei dårlig løsning uansett.

Barnehager i byer må du vanligvis betale for selv om det ikke blir benyttet for, Kan jo hende dere kommer fram til ei ordning uten at jeg har hørt om det slik du skisserer.

Så konkulsjonen blir, skal du begynne utdannelsen må du flytte med eller uten barn.

Begge deler gir ulemper for barnet og dere begge.

Hvordan vil BF reagere om du flyttet med barnet?

Hva sier BF om du flytter,og barnet bor hos han?

Hvordan vil du selv ha det om du flytter med og uten barnet?

Under siste høring av barneloven ble det tatt opp en forelder skulle kunne flytte langt fra barnet,eller ta det med seg å flytte langt.

Dt ble som det har vært før, bortsett fra varsling minst 6 uker før flyttingen.

Synes ikke det er så rart din x og BF vil bo i gården dere har pusset opp.

Det er nok mange som har villet om en kunne, hvor mange ville ha flyttet med sin x og BM for at hun skulle få tatt utdannelse, det er ikke mange,har ikke hørt om noen.,

[Gjest regine]

har du daglig omsorg?

Hva slags samværsavtale har dere pr i dag?

og hvordan må den evt. endres ved flytting?

[Sophie-Ann]

Slik jeg leser innlegget ditt, så bor dere fremdeles under samme tak, uten å være sammen??

Uansett hvordan det blir, må dere finne ut hvem som skal ha hovedomsorgen for barnet. Det er ikke anbefalt å ha delt omsorg for et så lite barn, så en av dere må ha hovedomsorgen. Hvis det blir deg, kan du flytte innad i Norge, men du har varslingsplikt på 6 uker ovenfor barnefar.

Det er hva som er barnets beste som skal legges til grunn, ikke hva dere har lyst til.

[gravid med nr 2]

Du kan ta en telefon til familievern kontoret, de er der for å gi gode råd i slike situasjoner og kan hjelpe dere til og finne en løsning. det skal ikke koste deg noe å ringe eller få en time hos en terapaut der tror jeg.

[Gjest Marie]

TS her. Og takk for svar

Skal prøve å svare på det jeg kan her.

Jeg og barnefaren bor fremdeles i samma hus ja, men aldri her samtidig. Når han er på jobb bor jeg her, når han er hjemme på fri reiser jeg bort og sover litt diverse steder. Skulle veldig gjerne ha flytta ut, men siden NAV er så fantastisk flinke til å behandle søknader om støtte så har jeg overhode ikke penger til dette enda. Knapt nok penger til mat til meg og sønnen min slik det er nå.

Og ja, jeg kan jo i bunn og grunn forstå at xen min vil bo på gården vi har pusset opp, men det som gjør det vanskelig for meg å være enig i dette er pga at det var en helomvendig fra hans side. Han var jo selv med på planene om å selge å flytte, var jo derfor jeg søkte på skoler "der nede" , hadde jo ikke gjort d om han ikke ville flytte, vi var jo sammen på det tidspunktet.

Men nå som vi har gått fra hverandre så vil han plutselig ikke. Da føler jeg det er mer for å stikke kjepper i hjulene enn at han virkelig vil bo her. For det har han jo ikke villa før, så hvorfor akkurat nå. Eneste han har her er jo meg å sønnen hans, så om vi flytter har jo han ikke noe. Føler derfor dette er kun for å være vanskelig mot meg.

Men han sier jo også at han ikke vil være en som hindrer meg i å flytte og at dette må jeg bare gjøre om jeg vil. Men jeg tenker jo på sønnen min oppi dette å føler at han ikke gjør det..

Jeg flytter heller selvfølgelig ikke ifra sønnen min, og er jo jeg som har det fulle ansvaret for han i og med at han jobber 2/3 av tiden borte.

Om jeg skulle flytte nå uansett, vil sønnen vår se sin far like mye som han nå ser sin far, så slik sett ingen forandringer for gutten.

Men er det gjennomførbart?

[Sophie-Ann]

Det er ikke anbefalt å ha delt omsorg for barn under tre år, og jeg ville uansett alder ikke hatt det når det blir så stor avstand mellom mor og far. Er det bestemt at du skal ha omsorgen for ham? Hvis ja, så kan du flytte hvor du vil i landet, men har 6 ukers varslingsplikt. Skjønner at dette er en vanskelig situasjon for dere. Det dere kan gjøre er å ta kontakt med FVK, familievernkontoret og prøve å komme til enighet. Dere må til mekling uansett for at du skal få stønadene du har krav på som enslig. Lykke til!

[Gjest Marie]

Er jeg som har hovedansvaret for sønnen vår.

Så jeg veit at jeg kan flytte dit jeg vil, når jeg vil. Barnefaren nekter meg heller ikke å reise, men jeg vil jo det som er d beste for barnet, så er derfor jeg spør. Om det er andre som har vært i samme situasjon, vil jo løse dette på best mulig måte.

Har vært hos mekling pga NAV papirene, det var noe av det første vi gjorde etter at det var slutt, søkte om støtte med en gang i og med at jeg ikke har penger, men har enda ikke fått noe.

[Gjest regine]

Da flytter du.

Du trenger åpenbart en utdannelse og dere var i utgangspunktet enige om at dette var et ok sted å flytte til og du har fått studieplass og leilighet. Når han i tillegg sier at det er greit, hva stopper deg?

Dere må finne en ordning på samværet - men uansett tror jeg ikke at det, så lenge ungen er såpass liten, er lurt at han skal være så lange perioder borte fra deg. Rett og slett fordi han er vant til at mamma er der, mens pappa er til og fra. I en periode kan faren komme på besøk, så kan det jo tenkes at han etterhvert finner ut at han og egentlig vil holde seg til den opprinnelige planen, dvs. selge gården og flytte.....

For å si det litt brutalt: du ødelegger for deg selv om du ikke flytter, og det vil igjen gå utover barnet. Og - hva da når mannen etterhvert finner ut at det likevel ikke var så kult med gården, så flytter han og..... Og da sitter du der, med en haug tapte muligheter.

[AnonymBruker]

Det beste for barnet ditt er så mangt, men det er helt klart for meg at det som også er med på å gjøre livet til din sønn bra er at du har en utdannelse som gjør at du kan skaffe deg jobb og forsørge deg og din sønn. også det at du vil trives bedre vil gjøre at sønnen din vil ha det bedre. jeg synes du skal reise så kan eksen din komme etter når det passer for han

[Gjest Marie]

Er det jeg heller mot ja. Er bare redd for at jeg ikke gjør det som er best for guttungen. Er jo han som er det viktigste for meg. Men selvfølgelig, med en utdannelse og skikkelig jobb vil jo gagne både meg og sønnen min i fremtiden.

Og siden det er en fordel, og anbefalt at det ikke er delt omsorg for så små barn så blir det jo med ett mye enklere ! Det må jeg ærlig innrømme at jeg ikke viste. Når vi var på mekling så sa de jo at om vi kunne ha delt omsorg så ville det være det beste. Men jeg ser jo det at det beste for ungen er et fast hjem, å ikke så mye borte fra mor.

Da får jeg bare se om jeg får mot nok til å tørre si dette til min mor igjen da. Ho kommer nok til å frike ut om jeg sier at jeg skal flytte bort !

[Gjest regine]

Er det jeg heller mot ja. Er bare redd for at jeg ikke gjør det som er best for guttungen. Er jo han som er det viktigste for meg. Men selvfølgelig, med en utdannelse og skikkelig jobb vil jo gagne både meg og sønnen min i fremtiden.

Brutalt sagt så har du ikke noe valg - du MÅ faktisk være i stand til å forsørge både deg selv og ungen. Det er superviktig - og det ER til beste for barnet at du er i stand til det. Både på kort og lengre sikt. dersom du er i stand til å forsørge dere og du har utdannelse og tilvarende jobb, er sjansene også mye større for at ungen din tar utdannelse etterhvert. Det er ganske klar sammenheng mellom foreldre på trygd/sosialen = barna deres havner også der.

Og siden det er en fordel, og anbefalt at det ikke er delt omsorg for så små barn så blir det jo med ett mye enklere ! Det må jeg ærlig innrømme at jeg ikke viste. Når vi var på mekling så sa de jo at om vi kunne ha delt omsorg så ville det være det beste. Men jeg ser jo det at det beste for ungen er et fast hjem, å ikke så mye borte fra mor.

Delt bosted er ikke automatisk det beste for barn! At de i det hele tatt kan være så enspora og ensidige på familievernkontoret er direkte farlig for mange barn. I en del tilfeller KAN delt bosted være en god løsning for barnet, men langt ifra i alle. Og hvert fall ikke når ungen bare er to år!

Da får jeg bare se om jeg får mot nok til å tørre si dette til min mor igjen da. Ho kommer nok til å frike ut om jeg sier at jeg skal flytte bort !

jaha - er det moren din som skal bestemme over deg resten av ditt liv - og ikke minst: forsørge deg og ungen??

Hvis det er så ille så får du heller vente med å si noe til det er rett før. Kanskje litt feigt, men da slipper du iallfall den kampen....

[AnonymBruker]

Så med andre ord har du mor og evt. annen familie der du bor nå?

Og hvilken tilknytning har barnets far til det stedet du ønsker å flytte til?

[Gjest Marie]

Min mor og far bor her ja, mens resten av familien min, søsken, besteforeldre, tante og onkler bor i det området jeg vurderer å flytte til.

Han har ingen tilknytning til dette stedet vi bor på nå, heller ikke det stedet vi vurderte å flytte til sammen. Men han ville jo, har flere kompiser dit jeg vil/skal flytte.

Og er helt enig, utdannelse vil jeg ha. Og vil ikke utsette det lengre ! Nå har jo alt gått i orden bortsett fra at barnefaren ikke vil flytte plutselig.

Og nei, moren min skal selvfølgelig ikke styre livet mitt. Men ho har alltid vært slik. At alt skal være perfekt utad, og at jeg flytter bort fra barnefaren med barnebarnet hennes kommer ho ikke til å like. Vurderer også å si det først når alt har gått i boks og vi står på nippet til å flytte, for å slippe å være uvenner i flere mnd før flyttinga

[Gjest regine]

Lykke til - dette går bra!

(og jeg kjenner godt igjen styrende mor, ja...... Så da finner man strategier hvor det ikke får så stor betydning, som f.eks. å vente med å si noe til rett før flyttinga skjer)

[Gjest Marie]

Tusen takk for svar !

Setter stor pris på å høre andres meninger om dette

Blir tryggere på at jeg faktisk gjør et riktig valg nå

[AnonymBruker]

Ville tenkt meg godt om. For guttungen er det tross alt det aller, aller viktigste at han har regelmessig kontakt med sin far (såfremt faren er en god omsorgsperson, selvfølgelig). Om du flytter langt unna, blir faren etterhvert en "ferieonkel". Og det er veldig, veldig tøft å være helt alene om omsorgen for barn.

[Gjest regine]

Ville tenkt meg godt om. For guttungen er det tross alt det aller, aller viktigste at han har regelmessig kontakt med sin far (såfremt faren er en god omsorgsperson, selvfølgelig). Om du flytter langt unna, blir faren etterhvert en "ferieonkel". Og det er veldig, veldig tøft å være helt alene om omsorgen for barn.

Barnet kan uansett opprettholde en god relasjon til faren sin. Pr i dag er far borte i lange perioder allerde, ergo er barnet vant til det. Så lenge faren har den jobben han har, så har det mindre å si hvor mor og barn bor. Daglig samvære er uasnett ikke mulig i en sånn situasjon - og var det heller ikke da de bodde sammen.

Barnet er fortsatt lite - det er mye som kan endre seg de neste årene. At det er tungt å være helt alene er riktig- men det er veldig mye tyngre hvis man i tillegg har kjempedårlig råd, fordi man ikke har utdannelse/jobb.

Så jeg sier fortsatt at dette går bra, og at dette bør du gjøre. For din del og for guttens framtids del.

[Gjest Jimmi]

Det kan jo fungere inntill barnet begynner på skolen iallefall. Da får far og barnet sammenhengende samvær, noe som kan være fint.

Min datter hadde samvær med far i Oslo fra hun var 2 år. Vi bor i kr.sand og det var her hun gikk i Bhg.