Er det best å skilles tro?

[Gjest Anonymous]

Jeg og mannen min har vært sammen i 4 år og har et barn på 18 måneder sammen. Forholdet er helt for j***** nå, vi bor sammen som venner men kjærligheten, de gode samtalene osv er helt borte. Har hatt sex en eller to ganger det siste året. Det eneste vi prater om sammen er praktiske ting, og så vidt det..

Jeg lurer sånn på om det går an å reparere forholdet igjen, eller om det er for sent. Er ofte veldig lei og må innrømme at jeg har veldig lyst til å flytte i fra han. Jeg savner nærhet, sex ol. får det forsåvidt av han visst jeg vil men jeg har bare ikke lyst på han mer.

Vi har det så trygt sammen økonomisk, kjøper som regel det vi har lyst til, kan ta oss råd til en ferie osv, så jeg er kjemperedd for hvordan det blir alene. Jeg har vel ikke råd til ei brødskive engang om jeg kjøper meg leilighet Er også veldig redd for å angre hvis jeg flytter, at jeg vil tilbake til det som er nå. Er redd for smerten ved et brudd, og det er jo ikke så veldig lett å være alene heller.

Forholdet var dårlig før vi fikk barnet også, hadde ikke noe særlig sexliv da heller og var da også mest som venner som deler hus. Jeg angrer som en idiot på at vi fikk barn, ikke misforstå -jeg er glad i barnet, men om jeg hadde tenkt meg litt om så hadde vi nok vært barnløs nå. Ikke noe å gjøre med det nå, barn har vi og må jobbe ut i fra det. Stakkars liten hvis vi går i fra hverandre, h*n behøver stabilitet nå og ikke flytting frem og tilbake hver uke

Tror dere det går an å reparere dette? ingen av oss har vært utroe...

[tingeling]

Hei

Har ikke barn selv, men har helt klart fått inntrykk av at småbarnsperioden kan være veldig tøff.

jeg gikk selv fra min eks pga lignende grunnlag som du beskriver, men har som sagt ikke barn, så det blir litt annerledes.

jeg vil på det sterkeste anbefale at dere går til rådgivning. På den måten kan dere få ryddet opp i ting og se om det er mulighet for å finne tilbake til hverandre igjen. Og skulle det ikke gå så har dere ihvertfall gjort er erlig forsøk, noe som gjør det lettere å gå videre.

Ønsker deg lykke til

Tingeling

[CeNedra]

jeg er helt enig. rådgivning.

eller muligens dere burde reise på en ferie sammen eller noe og forsøke å finne noe kjærlighet. Tror jeg hadde gjort noe lignende, liksom en siste test, og deretter hadde jeg nok skilt meg, fordi det er kjempeviktig for et menneske og ha nærhet og kjærlighet med den en er sammen med. Om du kun er sammen for barnets skyld, går det nok enda verre psykisk utover deg selv.

[Gjest Anonymous]

Sats alt dere kan på rådgivning, hvis dere vil dette begge to!

H¨åper det fungerer for dere.

Gjør det ikke det, vil jeg bare si at jeg egentlig tror forholdet deres har utspilt sin rolle!

Men sats en gang til! I motsatt fall, lykke til videre.

[Gjest Anonymous]

Takk skal dere ha, det var godt å sette ord på dette og koselig at dere kommer med synspunkter :D

Vi skal til rådgivning, selv om jeg føler at det er litt bortkastet, men hvem vet -det kan ennå skje mirakler. Føler liksom at all kjærligheten er borte, kanskje vi klarer å finne tilbake til den med hjelp. Jeg tror ikke det, men håper.... For begge to vil jo egentlig at det skal fungere, vi får det bare ikke til Jeg føler at om det ikke hadde vært for barnet, så hadde vi gått fra hverandre nå, det er kanskje en litt feig tanke -siden vi hadde det dårlig før vi fikk barn, men ikke skiltes da. Det skal ikke være enkelt i allfall

[Rannva]

Er enig med de andre, rådgivning er nok tingen. Så lenge dere har hatt et bra forhold tidligere, bør det være mulig å finne tilbake til hverandre.

Ønsker dere lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Vi skal til rådgivning' date=' selv om jeg føler at det er litt bortkastet, men hvem vet -det kan ennå skje mirakler. [/quote']

Tror dere må belage dere på knallhard jobbing og ikke vente på et mirakel. Er dere begge villige til å arbeide med forholdet? Virker litt på innleggene dine som at du ikke helt har lyst til å prøve....

[Gjest Anonymous]

Jeg har lyst å prøve på en måte, men føler at jeg har prøvd så mange ganger at jeg ikke helt vet hva vi skal gjøre nå. Vi har vært til første timen rådgivning nå, og det var veldig vanskelig. Fikk ikke noe ut av det, men første gangen er vel mest for å bli kjent, og det er en måned til neste gang.

Problemet er at vi har prøvd så lenge at vi ikke klarer oss på egenhånd, vi MÅ få hjelp til å jobbe, uansett om vi må gjøre selve jobben sjøl. Det er liksom gått så langt at jeg nesten har gitt opp, vil ikke det, men vet ikke min arme råd mer.

Det føles unaturlig å få kontakt med mannen min igjen, å prate om "seriøse og dype" ting med han. Vi bor sammen, deler hus og barn, men har ikke mer forhold oss i mellom.

Jeg skal til samtale alene også, kanskje det hjelper litt på, å få sortert følelsene uten at mannen min hører på. Kjenner at jeg har mye inni meg nå, kommer sikkert til å kun sitte å gråte den timen jeg har samtale :oops:

Holdt på å begynne å grine flere ganger på samtalen som var, veldig irriterende, spesielt når jeg ikke føler noe kontakt med rågiveren og mannen min sitter å ser på...