Flytte utenlands med barn i skolealder?

[Gjest Gjest]

Noen som har gjort dette? Har du noen erfaringer å dele? Bosatte du/dere dere i nærheten av norsk skole? Internasjonal skole eller lokal skole? Hvilket land? Pga jobb? Helse? Eller andre grunner? Eide dere bolig i Norge? Hvordan ordnet dere dette i såfall?

[Gjest Gjest]

jeg har gjort det.

Bodde i Finland, pga min jobb.

Barnet gikk på internasjonal skole - hvor engelsk var både undervisningsspråk og sosialt språk.

Leide ut bolig i Norge fordi vi visste vi skulle tilbake igjen.

Flott erfaring for ungen, selv om det var tøft pga språkbarriere i begynnelsen (dro avgårde med en ti-åring). Det tok imidlertid ikke mer enn et par måneder før h*n holdt foredrag på engelsk i klassen og hadde fått venner. H*n lærte mye, ikke bare språk, men at det er andre måter enn den norske (riktige....) å gjøre ting på.

har ingen problemer med å anbefale noe sånt - og i vårt tilfelle var det jo også et "enkelt" land å bosette seg i, i og med at det er Norden, trygt etc.

[Gjest Gjest]

Flere som har erfaringer de vil dele? hva med Hellas, Kypros, Spania?

Eventuelt lokal skole kontra internasjonal privat skole der norsk skole ikke er aktuelt?

[AnonymBruker]

Vi har bodd i USA og England, med 3 unger på skolealder.

Begge stedene får du det du betaler for. Du kan ikke bare stole på at skolen skal være god. De gode skolene på begge stedene var mange år forann den Norske skolen, så det var ganske vanskelig for dem alle sammen. Men det gikk bra etter hvert.

Det var egentlig vanskeligere å komme hjem. Alle 3 var på et mye høyere nivå faglig enn det de gamle klassekameratene var. Vi måtte rett og slett ha dem på internasjonal skole her i Norge også, hvor 2 av dem hoppet over ett klassetrinn.

[Caramba]

Mine foreldre gjorde det i ett år da vi var i ungdomskolealder og det var ekstremt lærerikt for meg og min søster. Vi gikk på vanlig lokal skole i England, uten spesiell oppfølging så jeg lærte meg språket veldig raskt for å henge med. Skolen var også mye strengere og faglig tøffere en Norsk skole, så her var læringskurven bratt. Ville ikke vært foruten den erfaringen, men det var godt å komme hjem igjen til litt "slappere stil" på Norsk skole etter ett år...

Endret 12. april 2011 av Caramba

[Mischa]

Mine foreldre tok med meg og søsteren til USA da hun gikk på barneskole og jeg ungdomsskole. Vi gikk på kommunal skole, ikke noe privatskole eller tilrettelagt for utenlandske studenter. Er selvsagt litt lettere i USA hvor man har grei kjennskap til språk (selv om jeg og søstern ikke var på det nivået dagens barn/ungdom er!)

Det var et lite helvete de første ukene, nytt skolesystem, lange dager, mye lekser på nytt språk, mye regler og strenge rutiner. Men jeg er veldig glad for at foreldrene mine trosset våre protester og ga oss denne muligheten!

Vi visste vi skulle tilbake og leide ut huset hjemme i Norge

[Vibi]

Mine foreldre tok med meg og søsteren min for å bo i Skottland et år da vi var hhv 5 og 1 år gamle. Jeg ble skrevet rett inn på den lokale barneskolen, hvor de jeg gikk sammen med allerede hadde gått på skolen i et år. På under en måned kunne jeg kommunisere med de andre barna, man lærer jo så fort når man er liten. Jeg hadde et fantastisk år, og knyttet mange vennskapsbånd som jeg fremdeles pleier av og til, over 20 år senere.

Jeg var 6 da vi kom hjem (til jul), så jeg gikk halve førsteklasse om igjen, sammen med de som var et år eldre enn meg - noe jeg har vært veldig glad for i ettertid. Jeg lå uansett langt foran de jeg begynte i klasse med.

Vet at mange av de som reiser utenlands for en bestemt tid, vegrer seg for å skrive ungene inn på lokale eller internasjonale skoler, og heller tar seg av undervisningen selv. Det tror jeg barna deres taper masse på! Å få tilbringe et år, eller et semester på en utenlandsk skole har bare positive ringvirkninger - ihvertfall slik jeg har erfart det!

Edit: Vi reiste forøvrig på grunn av min fars jobb, og vi leide ikke ut huset i mellomtiden.

Endret 12. april 2011 av Vibi

[Gjest Gjest]

Hørest ut som det er utelukkende positive erfaringer. Stemmer det?

Men så er det jo også stort sett engelsktalende land hvor det er "enkelt" for mor å hjelpe til med lekser osv. Men er det noen som har erfaring med annet fremmedspråk? Og eventuell lokal skole? Jenta vår går i 2. klasse nå, blir eventuelt 3. eller 4. når vi reiser dersom vi bestemmer oss for det...

[Phaedra]

Jeg kjenner flere som har barn på internasjonale skoler (engelsk eller tysktalende) i Hellas og i kaukasus og alle virker på meg som veldig fornøyde - også barna. Men flere av foreldrene har også kommentert på at det er et veldig strev i begynnelsen å følge opp barna, ettersom de sliter mer før de blir vant med å ha fag på andre språk enn norsk, så flere av de jeg kjenner har sagt at de var glade for at den ene foreldren kunne ta det første året fri for å følge opp 100%. Jeg vet ikke om dette er nødvendig, jeg bare refererer hva de har sagt (diskusjonene har kommet opp fordi jeg en gang antakeligvis også kommer til å ta med meg barn til utlandet). Dette er forøvrig snakk om familier som flytter pga. jobb, og da gjerne for 3-5 år av gangen.

Flere av ungene har også tatt kompletterende undervisning i norsk, samfunnsfag og RLE. Se f.eks. http://www.facebook.com/pages/Den-Norske-Skolen-i-Athen-Siden-1991/165728246809640?sk=info for den norske skole i Athen (finnes også på Rhodos og Kypros bla.). Vet at de også finnes flere steder i Spania.

[Vibi]

Hørest ut som det er utelukkende positive erfaringer. Stemmer det?

Men så er det jo også stort sett engelsktalende land hvor det er "enkelt" for mor å hjelpe til med lekser osv. Men er det noen som har erfaring med annet fremmedspråk? Og eventuell lokal skole? Jenta vår går i 2. klasse nå, blir eventuelt 3. eller 4. når vi reiser dersom vi bestemmer oss for det...

Hvis du flytter til et fremmedtalende land er det vel rimelig at du skriver barnet inn på en internasjonal skole, og ikke en lokal, hvor undervisningen foregår på engelsk. Hvis ikke har du jo ikke mulighet til å henge med selv, med mindre du lærer deg språket selv litt brennkvikt

[AnonymBruker]

Vi bodde endel i utlandet da jeg var mindre. Når det gjelder ikke-engelskskpråklige land, var vi i Belgia et år da jeg var i ungdomsskolealder. Jeg gikk på vanlig, flamskspråklig skole. Det var ikke NUBBSJANGS å begynne på skandinavisk/internasjonal skole, prisene var alt for høye (fra 100 000 kr per år per elev).

De andre elevene der fikk oppholdet sponset av NATO/EU el lignende, mens vi reiste pga at min far skulle ha et forskningsopphold på universitetet, og de har jo ikke penger til privatskoler.

Hver gang vi har flyttet, har jeg syntes at det var vanskelig (spesielt språklig, men også å skjønne kodene, hva skal man gjøre i ulike situasjoner som for alle andre er helt vanlige, der man ikke skjønner bæra selv). De lokale skolene jeg har gått på Men språket har gått seg til etter noen mnd, og det aller viktigste har vært å få venner. Utrolig hvor mye man takler i hverdagen hvis man bare har en eneste god venn.