Hvordan er det å ha to hunder?

[Gjest Aria.]

Hvordan er det egentlig å ha to hunder?

Liker ikke at min er alene, så vurderer en til. Men kjenner ei som gjorde dette, for at hund nr 1 skulle få selskap og få det fint, hund nr 2 viste seg å være veldig dominerende, så vet ikke hvor fint det ble med en til for hund nr 1...

Er det som med oss at 1 er som ingen og 2 er som ti? Eller er det ofte lettere med to, fordi de leker med hverandre og trenger mindre oppmerksomhet fra eier?

Og hvilke kombinasjoner er best? Tispe og tispe? Tispe og hannhund?

Er det best med samme rase?

Takknemlig for svar

[Skravlebøtta]

både jeg og bestevennina mi synes det var en ren lettelse å få hund nr 2.

-man har ikke dårlig samvittighet hvis man har mye å gjøre en dag å bare går hjem for å lufte/mate, for så å løpe videre til neste ærend.(har bare skjedd en gang, men det var deilig å ikke ha så dårlig sammvittighet som jeg pleier)

-når man trener hodetrim med dem, å trener en av ganga, bruker du vanligvis ikke så mye lenger tid forde den andre hunden som ikke blir trent, også måtte konsentrere seg om å bli, å blir litt "oppbrukt" av det.(dårlig formulert, håper du skjønner)

-du får ekstra trim, både hvis du lufter de sammen eller hver for seg. sammen får man ekstra hjernetrim selv ved å ha oversikten på begge på en gang. mine blir ekstremt mye fortere slitne av å gå tur sammen. sammen bør jeg ikke gå mer enn 15min, hver for seg går jeg 40-70min/1t30min-2t.

-når mine leiker i hagen, leiker de lengre å kraftigere enn når de er i hagen aleine --> mer muskler.

-de har selvskap i hverandre å en artsvenn å komunisere med(dette er jeg overbevist om at virkelig øker livskvaliteten).

-mine har fylt ut hver sin del av hva jeg ønsket meg hund for, den ene vokter hjemmet, å den andre beskytter alle i familien, med livet som innsats, om nødvendig.

-de lærer bedre å kommunisere med å forstå hunder av andre raser, å lærer sine egne grenser bedre å kjenne.(ene min lærte å få litt bein i nesa for å si det sånn, den andre lærte å dele bedre)

Disse punktene kan sikker fort gå i grus om hundene ikke går bra sammen, jeg var heldig som fikk "låne" hund nr.2 for å se hvordan det gikk.

negative sider:

-de kan egle hverandre opp, så begge står å bjeffer i stedet for bare en, eller ingen(dette har ikke skjedd med mine)

-hvis du ikke trener begge på å være alene hjemme, kan det bli et problem

-hund nr 2 kan jo selvfølgelig være en problemhund

-hvis du får hunder av motsatt kjønn kan det for noen være litt stress i løpetida.

jeg har grand danois og border collie/labrador to ekstremt forskjellige raser, å det gjør bare at de lærer enda mer av hverandre. jeg er veldig fornøyd med tispe og hannhund sammen, kan hende at det har hjulpe mye på at hannhunden er sterilisert, sjøl om det ikke virker sånn når hun er i løpetida.

Endret 1. april 2011 av lallaroe

[Heart7086]

Å få en hund til bare fordi hunden din skal ha selskap er en mildt sagt dårlig ide!

En hund, to hunder eller tre hunder, de krever like mye alle sammen!

Husk på at det blir dobbelt opp av alt, veterinær, utgifter til mat, godbiter, leker, seng, osv,osv

Skal en få en hund til må en huske på ALT, hva slags type hund,hva skal den brukes til(som sagt, kun til selskap for den andre hunden fordi de da krever mindre av eier; No No!), hvilken type hund går sammen med den du har nå, osv, osv!

Og selvsagt, som du nevner; tispe-tispe/tispe-hannhund. Det spør hva slags hund du har idag,hvilken type hund du vurderer å få, og hva DU ønsker med en ny hund!

Når det er sagt, jeg har selv hatt opp til 4 hunder på en gang hjemme(var krisehjem for dyrebeskyttelsen, og hadde på den tiden tre selv, i tillegg til krisehund)

Jeg hadde bare tisper da, hvor av en 11 år, en 4 år og en valp, + krisehund på 4 år.

Mine hunder gikk fint overens, de var såpass langt i fra hverandre i alder at det var klart hvem som bestemte, osv.

Men det var tungt! 11 åringen krevde ikke mye, bare sin daglige tur. 4 åringen krevde mer, men da helst i trekk/kløv. Valpen krevde, som alle valper, nesten hele din oppmerksomhet hele tiden:)

Dyrt var det og, en sekk med mat holdt ikke, da de skulle ha forskjellig mat alle sammen! Sa var det bare de vanlige regningene, forsikring, veterinær, utstyr(!), osv, osv.

Nå vet jeg ikke hva det er slags type hund du har/ønsker, men de fleste hunde krever jo sin del med vanlig oppdragelse/lydighet, oppmerksomhet, osv

(Jeg hadde krevende hunder, m/ bl.a Alaska Husky, schæfer, osv. Hihi, husker ennå naboen her som spurte hvordan i all verden jeg klarte å gå tur med alle 4 på en gang! Om de ikke dro meg overende og fordufta?)

Tenk nøye gjennom før du gjør noe!

Beklager om det ble et noe rotete innlegg, men håper jeg klarte å få fram noe fornuftig uansett:)

Endret 1. april 2011 av Heart7086

[Gjest Lebewesen93]

Her hjemme er det 2, en stor vi har hatt i noen år og en liten jeg fikk til konfirmasjonen for noen år siden.

Det har i hvertfall gått veldig bra, den lille var valp da han kom hit så den store var forsiktig med ham.

Nå er det veldig gode venner, krangler aldri og kan fint gå tur i sammen.

Nå er det ikke jeg som betaler ting og tang for dem annet enn leker og godbiter nå og da, så vet ikke om det er så mye dyrere med to enn en.

Dette er to gutter, han store er kastrert men ikke han lille.

Jeg synes ikke det er noe stress med to stk, men mulig det er noe annet nårman er alene om det...

Men jeg skal selv ha to hunder når jeg har flyttet, troor jeg

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg har også vurdert å skaffe en hund til, men har kommet frem til at jeg må vente en stund til. Jeg har ikke råd til dobbelt med forsikringer, veterinærregninger, mat og hundekurs,

Men èn dag:)

[la Flaca]

Hvordan er det egentlig å ha to hunder?

Det er så mye positivt med det at jeg aldri kommer til å ha bare en.

Liker ikke at min er alene, så vurderer en til. Men kjenner ei som gjorde dette, for at hund nr 1 skulle få selskap og få det fint, hund nr 2 viste seg å være veldig dominerende, så vet ikke hvor fint det ble med en til for hund nr 1...

For meg er det faktisk argument nok, å ha fler for at de skal ha selskap i hverandre. Hunder er veldig sosiale vesner og de aller fleste blomstrer når de får ha en venn rundt seg hele tiden. De blir liksom mer harmoniske og sunne i toppen, mer glad i livet.

Siden man i motsetning til et menneskesøsken kan velge hundekompisen med omhu, så er det langt på vei mulig å få til full klaff mellom to hunder. Det viktigste er at den første er relativt ferdig utvikla i hodet (2 år+), så man vet hva den er laget av og oppdragelsen er på plass. Ut i fra hvordan den er skrudd sammen velger man kjønn, rase, alder og de egenskapene man syns klaffer best.

Er det som med oss at 1 er som ingen og 2 er som ti? Eller er det ofte lettere med to, fordi de leker med hverandre og trenger mindre oppmerksomhet fra eier?

Som med oss så er det både og. Før de er "innkjørte" sammen er det mye jobb med lydighetstrening og å aktivisere dem hver for seg. Sistemann har lett for å fokusere for mye på hundevennen sin og lite på eiern, og blir fortere lite selvstendig. Det er også mer krevende å holde styr på to hunder samtidig, dårlige vaner smitter fort. Utrolig viktig å ha alt på plass med nummer en før man får en til.

Som regel tar de ut ekstra energi på hverandre i stedet for å mase på eiern ja. Og de snakker jo sammen hele dagen og får brukt seg mye mer enn en alene-hund gjør, for ikke å snakke om hvor mye mer de tar seg ut på sammen på tur.

Og hvilke kombinasjoner er best? Tispe og tispe? Tispe og hannhund? Er det best med samme rase?

Kjønnet kommer an på hunden man har. Har man ei tispe som virkelig ikke liker andre tisper er det greit å velge hann (men de fleste tisper godtar vel valper de får oppdra selv). Har man en testosteronbombe av en hannhund er det ikke lurt å velge tispe. Har selv to hanner og det fungerer supert, lovestory. Kunne ikke hatt tispe, det ville blitt veldig stressende for førstmann som er veldig tispeglad.

Samme rase vil jeg tro er det mest optimale, men det viktigste er likevel individ. Noen ganger er hunden man har fra før kanskje lite rasetypisk i temperamentet og da kan det være like greit å velge en rase man tror ligger nærmere. Så er det selvfølgelig viktig å velge en rase man trives med selv også.

[Maryell]

Jeg kan bare snakke utifra egne erfaringer. De er litt delte egentlig, jeg har en amstafftispe (eldst) og en mastiffhann.

Tispa er nok egentlig litt alenehund, hun orker ikke så mye styr og kjas og det ble litt trøblete når hun fikk en liten slitsom valp i hus.

Nå når mastiffen er voksen går de fint sammen, men de leker ikke spesielt mye eller utfordrer hverandre på noe vis. Sånn sett tror jeg de begge likegodt kunne vært hver for seg. De er såpass forskjellige i hodet. Amstaffen er en hund proppet med personlighet, og veldig lugn og ettertenksom mens mastiffen er en stor propell som er oversosial og til tider rampete

Tror det kommer veldig an på, mine to er nok ikke en match made in heaven i alle fall.

Og ja, utgiftene blir selvfølgelig mye større. Men jeg er i prinsippet ikke forferdet over at noen ønsker seg en hund nr.2 som selskap til nr.1, vær bare klar over at det ikke alltid klaffer 100% og at hundene elsker hverandre og blir venner for livet.

[Auroressa]

Mas men stas

[Gjest Ms. Raggsokk]

Vi fant ut at tispe + tispe ble VELDIG mye bitching, så for oss funket det med en kastrert hannhund som selskap til tispa vi hadde fra før.

Synes ikke det er store forskjellen. De er gode venner, sover sammen, luftes sammen etc. Eneste er jo at det blir dobbelt opp i faste utgifter (forsikring, mat...).

[AnonymBruker]

Venninna mi på 19 klarer seg helt fint selv alene med tre hunder. Så lenge man er vant med hunder og ikke minst flink med hunder, i tillegg til selvsagte ting som at man har plass og økonomi til det, så ser jeg ingenting galt ved å anskaffe seg enda en hund i din situasjon. Men skjekk ut hvordan hunden du allerede har er i forhold til andre hunder først, kanskje finner du ut at hun liker seg best alene sammen med mennesker? Også bør du finne en hund som også liker selskap, uten å være dominerende.

[Tears.of.the.Sun]

Min erfaring er at det er veldig bra med ei tispe og en hanne sammen Gjerne av forskjellig rase. Men at to av samme kjønn kan potentielt by på større problemer, men har man rikelig erfaring og kan mye om hund så skal det gå bra.