samarbeid i hjemmet, - og følelser. (langt og frustrert!)

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sammen med sambo i seks år og vi har en datter på 2,5 år. Jeg føler meg så usikker på om jeg er glad i samboeren min lenger. Jeg er jo glad i han, men elsker jeg ham? Jeg kjenner en gnagende irritert følelse rettet mot ham 24 timer i døgnet. Grunnen er hans manglende innsats i hjemmet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt opp temaet, og vi har blitt enige om at samliv med barn er et samarbeid mellom oss to. Uansett føler jeg at det hele blir enveiskjørt. Jeg jobber full stilling, skiftarbeid mens han jobber 50%. Allikevel er det jeg som vasker hus og klær, planlegger innkjøp og middager, planlegger klær og aktiviteter for jentungen. Jeg må planlegge hele uka både i forhold til jobben min, og hjemmet/ungen. Ikke en gang de mest hverdagslige ting som å rydde av bordet, rydde vekk maten, gå ut med søppel gjør han. Han bader heller ikke veslejenta hvis jeg ikke legger igjen en lapp om det. En gang kom hun kjempeskitten hjem fra barnehagen med sand og skitt i håret og over alt. Da hadde han ikke badet henne før sengetid fordi "hun badet jo i går kveld"! Jeg blir så sliten av dette, og som sagt gnager det meg som en irritert følelse konstant. Jeg kjenner at jeg er sur nesten hele tiden. Til tider tenker jeg at jeg like gjerne kunne vært alenemor, for jeg tar alle avgjørelser og planlegger alt allikevel. Har bedt ham ta mer initiativ men det uteblir. Han trives best om jeg planlegger og legger alt til rette, men det er jo ikke slik et samliv skal være. Følelsene mine ovenfor ham vil kjølne mer og mer føler jeg. Hva gjør man med slike latsvolker for at de skal våkne?

[Gjest the imp]

På den tida det fortsatt var helt normalt, ja nærmest forventet at mor var husmor kom det en barne/ungdomsbok (for voksne?) av Ebba Haslund som het Mor Streiker. Hva med å rett og slett streike? Fullt klar over at da vil sannsynligvis huset flyte osv, men det er kanskje den eneste måten å få han til å åpne øynene dersom du har tatt det opp med han nok ganger? Eller hva med å være så "slem" at du rydder opp ditt eget og barnets rot, lar være å vaske hans klær osv. Det er kanskje barnslig, men jeg forstår godt at du blir lei, og at følelsene dine kjølner.

Nettopp det at følelsene dine kjølner sier litt om hvor alvorlig dette er, så noe må gjøres. Vil bare ønske deg lykke til, uansett hva du gjør

[Gjest Anonymous]

Jeg har streiket! I ca 3 mnd vasket jeg ikke klærne hans, på do, på badet eller skiftet på sengen! Men da begynte det å bli kvalmt å være her for oss andre så da måtte jeg ta filla fatt. Vasker ikke klærne hans da. Til gjengjeld vasker ikke han våre heller. Sender kanskje bare en skjorte i vaskemaskina istedet for å ta med de andre klærne som kunne sendes sammen med skjorta. Og planlegger jeg ikke middagen han og dattera vår skal ha når jeg er på jobb, så blir det pølse og lompe hver dag. For det synes han er "greit og godt"! Stakkars unge!

[Gjest the imp]

Hmmm, da kan jeg ikke stort annet enn å synes synd på deg... Har du foreldre i nærheten som du evt kunne flyttet inn sammen med ungen for en stund da? Vanskelig å si hva som kan få en sånn fyr til å skjerpe seg, og det er vel ikke akkurat drømmen å rømme til foreldra sine, men iblant så er det kanskje nødvendig?

[14062003]

Hva med å snakke om dette på en skikkelig måte? Og da mener jeg å sette seg ned hvor hver av dere kan få sagt deres følelser og meninger uten å bli avbrutt av den andre på noen som helst måte. Etter at dere har fått "snakket ut", så kan dere begynne å se på løsninger som passer dere begge. Dette kan ta ganske mange timer, men er verdt det. Dersom forholdet er verdt å fortsette, er det verdt å legge disse timene i det også ...

Vi har selv slitt med fordeling av husarbeid, om enn ikke i like stor grad som dere. Jeg har kjeftet og stønnet i månedsvis uten at noe som helst har bedret seg - heller det motsatte! Men så satte vi oss ned og diskuterte situasjonen vi er oppe i nå (veldig hektisk på alle kanter) og så på mulige løsninger vi begge synes var akseptable og mulige å gjennomføre. Vi slapp å ta en diskusjon på våre verdier - vi ønsker det samme. Det er kanskje en diskusjon dere må ta i tillegg til den praktiske fordelingen.

Enden på visa her er at husarbeidet nå går mye bedre. Vi har begynt å skrive lister på hvem som er ansvarlige for hva og når det er forventet gjort. Vi kan spørre hverandre om hjelp og listene er ikke bindende, men veiledende.

I tillegg har vi nå klart å få tid og overskudd til å ta tak i alt skrot på loft og i kjeller (150m2 proppa fullt med dritt etter svigermor) og få tid til vennebesøk. Det virker som om alle hjulene går mye lettere nå som "hushjulene" går rundt! Så kan folk få synes det er så teit med slike lister de vil - oss har de hjulpet stort i alle fall. Det som også har hjulpet oss er en skikkelig prat - hvor bare en prater av gangen. Han må prate og si sin mening og jeg må holde kjeft og lytte.

[Gjest pooh]

Jeg vet hvordan du har det.Er selv sammen med en som ikke er så hurslig av seg.Men det er litt min egen feil,for jeg har skjemt han bort.Menn kommer fort i den vanen.Det jeg gjorde var å fortelle han at jeg trenger hjelp,at jeg ikke orket å være i et forhold hvis jeg ikke trenger han til noe.Å at det gjorde noe med følelsene mine.hvis det skulle fortsette slik,så ville jeg bli så sliten en dag at jeg ville falle for fristelsen med anehver helg fri.Det er ikke bestandig nok å elske et menneske.man må få litt for å kunne gi.Å nå prøver han så godt han kan,å mere forlanger jeg ikke.Men vi har hatt litt komunikkasjons problemer.Prøv om han vill bli med til familierådgivning som siste utvei.Dere har jo hatt et langt forhold,så det er jo verdt å prøve.Ønsker deg masse lykke til,håper alt ordner seg for dere.klem

[14062003]

Huhei, man trenger da ikke fyke til familierådgivning som første forsøk - mener nå jeg ...

*kremt*

Vi har akkurat vært på PREPkurs (laget av Modum Bad, samlivssenteret) og er kjempefornøyd med dette. Vi bestemte oss for dette kurset før vi giftet oss. "Bedre tidlig enn for sent". Vi fikk "orden" på husarbeidet før dette kurset, men har etter kurset kunnet kommunisere mye bedre om de utfordringene vi møter - enn det vi gjorde før. Vel verdt 1200kr.

Nei, man blir ikke frelst og alt blir ikke som nytt eller man må forandre seg totalt. Man bare lærer å diskutere på en skikkelig måte (sånn veldig kort fortalt).

[tingeling]

Til 14062003: Hvor finner jeg mer info om kurset?

Til trådstarter:

Sett dere ned. Skriv sammen ned liste over alle de tingene som skal gjøres i løpet av en uke. Fordel dem. Lag også ukentlig plan over egen fritid (et tips jeg leste ett sted. ellers er det så lett at mannen fortsetter med alle sine fritidsaktiviteter, mens du tilbringer "fritiden" på kjøkkenet).

dessuten: gjør det klart at den som lager mat IKKE dekker av bordet eller tar oppvasken. har selv etter litt om og men fått til det. Jeg tar av min egen tallerken og lar resten stå. Det er hans jobb hvis det er jeg som har lage mat. men så husker jeg alltid å takke ham og skryte av ham hvis han har gjort noe (ryddet, brettet klær, støvsugd etc). egentlig burde det ikke være nødvendig, men en takk gjør det mye hyggeligere å gjøre slike ting, og det øker sjansene for at han gjør det igjen. Ren pedagogikk med andre ord.

Lykke til!

Tingeling

[14062003]

Tingeling: jeg vet ikke hvor man kan få info om det kurset. Men via http://www.modum-bad.no fant jeg http://www.samlivssenteret.no/

Her i kommunen er det kirkekontoret som arrangerer PREPkurs. Litt rart å se sognepresten i en helt annen rolle enn sogneprest, men han er virkelig alt annet enn sogneprest!

Se hva som står på de sidene eller ring dem - de vet helt sikker hvor og når det blir arrangert kurs.

På det kurset vi har vært på er det 9 par, hvorav 8 i 30-åra. Og etter hva som har kommet frem er ikke heller de andre der fordi de har problemer. Vi er der for å unngå problemer :-)

[Gjest pooh]

Mente ikke å fyke til familierådgivning straks det oppstår problemer.Mente det hvis ingen ting hjelper så er det vert et forsøk.