Henter katt nr 2 i helgen

[Thorn]

Da ser det ut til at jeg får meg en ekstra katt. Et familiemedlem har tatt vare på en liten katt som ikke ser ut til å ha eier, og to uker med plakater i nabolaget og hos veterinær og saumfaring av savnet-annonser har ikke gitt resultater. De kan ikke ha den selv pga at sinnakatten de har fra før angrep den lille. Så da kommer den til meg!

Jeg tenker at jeg må ha en ekstra kattedo, matskål og vannskål og et klorestativ, i første omgang. Skal ha nyekatten i gangen, slik at gamlekatten ikke føler seg fordrevet. Det er vel ikke noe mer den trenger helt i starten? Noe å sove på/i, men der har jeg så dårlig erfaring med kattesenger som aldri blir brukt at jeg nok bare gir den et mykt laken eller noe i den dur. Er det dårlig å gi nyekatten leker som gamlekatten ikke liker? Og kan jeg hente den i transportburet til gamlingen, eller vil den bli superstressa pga lukten av fremmed katt? Det er snakk om en fem minutters biltur. Hva har jeg ikke tenkt på?

Hvor lang tid bør det gå før jeg presenterer de to for hverandre? Er det noen som har opplevd at gamlekatten blir utrygg og stikker av? Min er nemlig ikke spesielt begeistra for andre katter, og jeg er litt redd for at han vil nekte å komme hjem pga den nye kattungen.

En annen ting jeg er kjemperedd for er at jeg tar denne katten, blir kjempeglad i den, betaler for chipping og kastrering og vips, etter en måneds tid melder eierne seg og vil ha katten tilbake. Har jeg da noen rettigheter? Katten er nemlig så menneskevant, kosete og fin i pelsen at jeg var sikker på at noen ville melde seg med en gang, den er stueren og virker nesten litt oppdratt. Så jeg ville ha trodd at noen savnet den! Men to uker har altså ikke gitt noen resultat, så nå var alternativet å overlevere den til veterinæren...

Endret 4. april 2011 av Thorn

[AnonymBruker]

tilvenning:

ha de på hvert sitt rom (ser du har tenkt det), med sine egne tissekasser osv.

Start med å ta en klut å stryk og katt nr1, så stryk en klut over katt nr 2 for så å bytte kluter å stryke med. Slik at gamle katten får lukt fra ny katten på seg og ny katten får lukt fra gamle katten.

Etter 1 dag (husker ikke helt tidsaspektet her), så kan du bytte tissekasser og liggetepper. På denne måten blir de kjent med hverandres lukter før de introduseres.

Når de introduseres kan du forsøke med å korte stunder først der de får noe godt feks boksemat, slik at de forbinder det å være sammen som noe positivt...

Lykke til:-)

PS. har forresten noen sjekket at katten ikke allerede er chippet?

[Thorn]

PS. har forresten noen sjekket at katten ikke allerede er chippet?

Jeg er usikker på om de har fått det sjekket, men den er ihvertfall ikke øremerket, og veterinæren i bygda øremerker alle chippede katter med ID. Dessuten henger det jo lapp med bildet av katten hos veterinæren, og den var ukjent for dem. Selvfølgelig er det mulig den har vært hos en annen veterinær, men det blir i så fall sjekka når jeg tar den med i for vaksine og evt kastrering og chipping.

Selv om jeg syns katten er nydelig, og allerede har begynt å glede meg til å få den i hus, hadde jo det ideelle vært om noen ringte og savnet pusen sin... Jeg tenker sånn på at det kunne jo ha vært min katt som ble borte, og hvor glad jeg hadde blitt for å få den igjen! Men denne katten er ung, vil tippe kanskje rundt 14-15 uker, utfra størrelsen, altfor ung til å være alene ute, så noen burde jo ha savnet den etter to uker? Jeg lurte først på om den var en rundbrennerkatt, altså at den gikk til flere hus og tigget mat og at eierne dermed ikke savnet den, men de har holdt den inne nå, så eieren må jo ha merket det! Det hadde ikke gått et døgn før jeg hadde blitt hysterisk, ihvertfall...

Nei, dette har blitt en litt uheldig situasjon. Får håpe at eierne enter melder seg veldig snart, med en god grunn for hvorfor de ikke har tatt kontakt før, eller at vi får den og klarer å la være å tenke på at den kanskje tilhører noen andre som savner den

[Green Lady]

Vi fant en katt i hagen i fjor høst. Lapper, to turer til veterinær for å sjekke chipp, laget funnetannonse på nettet, lette gjennom savnetannonser, tipset lokalavisen som skrev en liten notis om det, og sjekket med dyrebeskyttelsen om de hadde fått inn en "etterlysning" på henne. Men nei, ingen eiere dukket opp. Så vi bare beholdt henne.

Vi fikk som sagt øye på henne da hun var ute i hagen med vår katt. Han likte det ikke, men var ikke aggresiv mot henne. Hun fulgte etter han overalt. Da vi til slutt tok henne inn, kan du si pusen vår gjorde store øyne! Siden vi bare har 30 kvm, er det veldig vanskelig å holde kattene adskilt. Så pusen vår lå stort sett under sengen og murret på henne, freste om hun kom for nær og gikk store omveier rundt henne. Om natten stengte jeg henne inne på badet, og å¨dagtid da ingen var hjemme, var han ute og hun inne. Det tok ikke mange dagene før han begynte å akseptere at hun var der, og murringen avtok sakte med sikkert. Nå digger han henne, tenk, en egen levende leke! De vasker hverandre, sover sammen og leker sammen hele dagen både inne og ute. Og dette var i utgangspunktet en pus som ikke likte andre katter.

Du ser fort om gamlepusen virkelig ikke liker den nye. Vi hadde som regel at de to kattene skulle ikke være alene hjemme før vi var 100% sikre på at det ikke skulle by på noen problemer. Det første hun gjorde etter å ha spist maten til pusen v¨r første dagen, var å¨spankulere rett til kattedoen og gjøre sitt fornødne der. Det kunne tydeligvis ikke bry henne mindre at det luktet en annen katt i huset, av maten og i toalettet.

Mitt tips er at som regel så finner kattene ut av ting selv. BAre hold et øye med dem hele tiden når de er sammen, og ikke la de være alene før du er sikker på at de har akseptert hverandre.

Hun snuppa vi fant i hagen er (heldigvis på mange måter) veldig dum, og hun leste ikke pusen vår i det hele tatt. Han murret og freste til henne, og hun prøvde fremdeles å få han til å leke med henne. Like blid og fornøyd. Men det gikk seg til, og det gjør det nok for dere også. Lykke til med den nye katten, håper du kan komme med en oppdatering på hvordan det går.

[Thorn]

Vel, da er den nye i hus, og gamlingen tar det ikke pent, for å si det slik... Etter å ha luktet på kattungen, blåste han seg opp og løp under senga og gjemte seg. Han kom frem etterhvert, men nå ligger han oppå senga og freser og knurrer, og jeg får ikke klappe ham, da angriper han med tenner og klør. Det er så ekkelt å se den pysete rolige pusen min på denne måten, jeg får så vondt av ham

Håper han venner seg fort til den nye, ellers blir jeg nødt til å kvitte meg med henne. Jeg har hatt ham i snart fire år, og jeg er nødt til å prioritere ham. Og hvis han blir utrygg i eget hus er det ikke mye annet å gjøre...

Hun, derimot, slo seg til ro med en gang og er allerede hjemmevant. Veldig nysgjerrig på dører og rom hun ikke har vært i, og er høyt og lavt og full av energi. Jo mer jeg blir kjent med henne, jo mer undres jeg over at ingen savner henne! Jeg har lurt på om hun kan være bengalblanding, både pga fargen hennes og temperamentet, men hun var nok bare heldig med huskatt-genene sine

[Gjest Lille-pus]

Du har de beste forutsetninger for at dette skal komme til å gå seg til

"Gamlingen" (som ikke er gammel overhodet, han er i sin aller beste alder som 4 åring. Fremdeles bare ungdommen ) , nåja, han er en hankatt. Og den lille "ny-pusen" er en frøken-pus

Fullt forståelig at han reagerer som han gjør. Helt naturlig

Hun han jo kommet inn på hans aldeles private enemerker (inn i hans hjem og "overtatt" hans menneske). Han er usikker, utrygg og kanskje også ikke så lite redd akkurat nå. Det er så man kan høre ham tenke: Hva i alle dager har mennesket funnet på nå da ? Hun er så "brå" og uoppdragen den lille.... Eier ikke katteskikk...Må jeg finne meg i alt dette ?"

La dem få et stykke tid til tilvenning og til å føle på hverandre, men hold et øye med dem sånn i tilfellet det skulle bli hardhendt nærkontakt av 4de grad.

[Thorn]

Jeg har dem på hver sitt rom, er altfor redd for å la dem gå sammen enda... Lillefrøkna virker ikke skeptisk til ham i hele tatt, så jeg er redd hun hadde gått for å hilse og blitt angrepet. Men jeg blir så lei meg av å se gamlingen (som selvfølgelig ikke er gammel, men det har liksom bare blitt sånn for å skille mellom nye-pusen og gamle-pusen ) så utrygg og skeptisk. Det jeg er mest redd for er at han skal stikke ut og være redd for å komme hjem igjen. Vurderer å holde ham inne til de blir litt mer vant til hverandre, ellers er han vant til å gå ute hver dag. Men da blir det jo forandring i rutiner, og det er vel heller ikke så bra... Jeg hadde trodd at det var en fordel av de var av ulike kjønn, men det er kanskje ikke det? Den eneste katten han ellers går greit sammen med er naboens hannkatt.

[Green Lady]

Vel, da er den nye i hus, og gamlingen tar det ikke pent, for å si det slik... Etter å ha luktet på kattungen, blåste han seg opp og løp under senga og gjemte seg. Han kom frem etterhvert, men nå ligger han oppå senga og freser og knurrer, og jeg får ikke klappe ham, da angriper han med tenner og klør. Det er så ekkelt å se den pysete rolige pusen min på denne måten, jeg får så vondt av ham

Håper han venner seg fort til den nye, ellers blir jeg nødt til å kvitte meg med henne. Jeg har hatt ham i snart fire år, og jeg er nødt til å prioritere ham. Og hvis han blir utrygg i eget hus er det ikke mye annet å gjøre...

Hun, derimot, slo seg til ro med en gang og er allerede hjemmevant. Veldig nysgjerrig på dører og rom hun ikke har vært i, og er høyt og lavt og full av energi. Jo mer jeg blir kjent med henne, jo mer undres jeg over at ingen savner henne! Jeg har lurt på om hun kan være bengalblanding, både pga fargen hennes og temperamentet, men hun var nok bare heldig med huskatt-genene sine

Dette er som om å lese om mine katter de første dagene/ukene. Jeg var redd "gamlepusen" (som for øverig er snart 2 år gammel) skulle stikke av, men det gjorde han aldri. Han søkte bare masse trøst inne hos mange av naboene Og nå er de ute og leker sisten i hagen

[Gjest Lille-pus]

Fryktelig vanskelig stuasjon det der.....

Føler med deg

Jeg har bare snugtittet på denne tråden en gang imellom, og sett at du fikk mange gode råd og tips.

Var det i dag du hentet frøkenpusen ? Slik at alt er fryktelig nytt og ugreit for "gamlingen" (for et charmerende kosenavn... )

får du lov til å ta på ham nå ? Kose litt med ham ? Han er nok veldig på vakt og i helspenn så det er på langt nær sikkert at han vil kose om du vil.

By ham en godbit eller fem (det beste han vet), slik at han får iallefall en betryggelse og bekreftelse på at han har verdi i sitt eget hjem fremdeles

Edit: Og 'ja' min erfaring er at det ubetinget er en fordel at de ikke er av samme kjønn.

Endret 3. april 2011 av Lille-pus

[Thorn]

Etter halvannet døgn syns jeg at ting går ørlitegranne bedre, heldigvis! Gamlingen er fortsatt i helspenn og hveser litt innimellom, men jeg får litt kos nå og da og han kom løpende for å si hei når jeg kom fra jobb. Så han hater meg ikke, ihvertfall! Han har også vært ute både i går og i dag og kom fint inn igjen av seg selv etter en liten stund ute, så det er jo også en lettelse.

Minien suller rundt og og er full av energi fortsatt, merker hun har veldig lyst ut av rommet for å hilse på gamlingen, men tror nok det er best å vente litt med det! Her tar vi ting med museskritt i begynnelsen, sånn for sikkerhets skyld. Takk til dere som deler kunnskap og erfaringer, så jeg ikke får helt panikk her!

[Gjest Lille-pus]

Etter halvannet døgn syns jeg at ting går ørlitegranne bedre, heldigvis! Gamlingen er fortsatt i helspenn og hveser litt innimellom, men jeg får litt kos nå og da og han kom løpende for å si hei når jeg kom fra jobb. Så han hater meg ikke, ihvertfall! Han har også vært ute både i går og i dag og kom fint inn igjen av seg selv etter en liten stund ute, så det er jo også en lettelse.

Dette høres da svært så lovende ut, Thorn Når "Gamlingen" kommer inn igjen etter korte turer, og møter deg med løftet hale og et lite "Mrrrp !" så er det ubetinget håp her ja

Han har iallefall ikke gitt opp hverken hjemmet eller mennesket sitt

Minien suller rundt og og er full av energi fortsatt, merker hun har veldig lyst ut av rommet for å hilse på gamlingen, men tror nok det er best å vente litt med det! Her tar vi ting med museskritt i begynnelsen, sånn for sikkerhets skyld. Takk til dere som deler kunnskap og erfaringer, så jeg ikke får helt panikk her!

Helt ok å ta det litt pent, men ikke vent for lenge da (slik at hun ikke er en kattunge lenger, men en riktig uforskammet frøken i tenårene )

Så lenge Gamlingen har muligheter til å unnslippe det lille innpåslitne "møfrøet" (gjerne opp i høyden slik at han beholder oversikten og æren) så bør du kunne prøve så fort du føler det riktig

Husk at de to snakker samme språk. Det er ikke sikkert de er enige, og hun vil aldeles sikkert leke (og det er det ikke sikkert han vil, derfor må han ha muligheter til å unnslippe med æren i behold, fortrinnsvis uten å måtte forlate huset eller rommet).

Her er det ham jeg var mest bekymret for i forhold til lillemor (som var 7 uker da hun kom) som overrasket mest.

Det er ham som har oppdratt henne på kattevis, lært henne å åpne dører, jakte og andre morsomme ting som ikke jeg er spesielt god til

Edit: Rettet opp tyrkleif

Endret 4. april 2011 av Lille-pus

[Inwe]

Har nettopp tatt inn en liten guttepus (på 7 uker, ja jeg vet han er for ung, men alternativet var bare noen andre eiere), til min 2 år gamle hunkatts store fortvilelse. Har for liten leilighet til å holde de adskilt, gamla er innekatt fra før, så jeg kan ikke ha en ute og en inne eller. Dette har ført til vesing og knurring fra gamla sin side, både mot meg, sambo og nykatten. Litt småslag får han også innimellom, men ikke med klør heldigvis. Nykatten har funnet seg til rette, og holder seg i senga hele natta for å slippe den store, stygge (som egentlig er liten, søt og snill) hunkatten som løper rundt her.

Nå har det gått under et døgn siden nypusen kom inn, så håper dette roer seg. Gamla har alltid vært egen, liker seg for seg selv, kommer frem når hun vil kose osv. Nå vil hun ikke ha noe med meg å gjøre, og sånn kan vi ikke ha det iallefall. Hun kommer jo alltid til å være pusejenta i huset, og gjerne sjefen også