Dr. philos. og ph. d. - høyere og lavere doktorgrad

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan det er med D.Sc, men med de gamle norske Dr.Scient etc, måtte man jo skrive en avhandling og disputere, så den store forskjellen er det ikke til ph.d. Men da var kanskje større mulighet for å jobbe innen universitetstilknyttet forskning UTEN doktorgrad, noe som så og si ikke er mulig i dag.

Æresbevisninger er etter min mening noe som ikke bør tillegges mer vekt enn faktiske arbeider.

For å få en høyere doktorgrad må man forske i mange år (mer enn 2,5 år). Norske doktorgrader (ikke medregnet "nye" lavere "doktorgrader"), og britiske grader som D.Sc./D.Litt., er noe som tildeles etter mange års forskning og en omfattende avhandling. 10 års forskning er ikke uvanlig for en dr. philos./dr. phil.-grad.

[AnonymBruker]

Jeg mener at innen noen retninger, så har doktorgrad (dr.scient osv) vært en forskerutdanning. Og selv om en ikke blir dr.scient i dag, så har vel en ph.d innen samme område mer eller mindre samme omfang, mens dr.philos er "litt på siden". For lavt utdanningsnivå er i hvert fall ikke noe problem i samfunnet vårt i dag, sammenliknet med tidligere... (ikke at det er et sunnhetstegn).

Dr. scient. ble innført på 70-tallet som en klart lavere grad enn dr. philos. (se over), fordi man ville ha et mellomnivå mellom hovedfag og den gamle høyere doktorgraden.

Det virker som motivasjonen din først og fremst er BRUKEN av doktortittelen.

Nei, motivasjonen er å motvirke historieforfalskning og nivåsenkning, og opprettholde internasjonale standarder.

[AnonymBruker]

Dr.Philos er absolutt ikke noe man blir eller tar for den saks skyld ETTER man har blitt professor. Professor i Norge er det høyeste du kan bli og et av kravene er å ha en Dr.Philos eller PhD(Ja, Dr.Philos sees på som en mer prestisjefull variant). Har personlig kjennskap til folk med graden, nærfamilie. Gud så mye piss Trådstarter har skrevet. Og det tar absolutt ikke 20 år å få Dr.Philos. Tar det deg tyve år så viser det bare at du enten er helt latterlig perfeksjonist eller at du feilet og måtte gjøre endringer.

Tull og tøys.

1) Det er ikke noe krav å ha doktorgrad for å bli professor (forskningsproduksjonen er avgjørende).

2) Det er normalt å ta dr. philos. etter at man har blitt professor. Norges ledende universitetshistoriker J.C. Collett sier: "Fra 1700-tallet og frem til 1970-årene, tok det 5-7 år å ta embetseksamenen innen normal studietid. Dette ble ansett som den viktigste høyere graden i Norge. Bare noen få allerede erfarne forskere gikk videre og avla en doktorgrad. Det var forbundet stor prestisje med graden. Det ble sett som et personlig prosjekt man gjerne brukte mange år, ofte hele livet på." (http://universitas.no/nyhet/52293/doktorgradens-inflasjon)

Man kan saktens argumentere for at dr. philos. er en høyere utmerkelse enn professortittelen. Slik var det bl.a. i Storbritannia, der de bare hadde høyere doktorgrader før. Personer som allerede var professor og tok doktorgrad sluttet å bruke professortittelen og begynte å bruke doktortittelen. ("in former times the doctorate in science was regarded as a greater distinction than a professorial chair and hence a professor who was also a D.Sc. would be known as Doctor").

Hvis du har null greie på temaet, STFU.

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at professorer som også er dr. philos. kalles "professor dr. philos." (ikke alle professorer er dr. philos.), mens man ser aldri noen kalle seg "professor cand. philol." eller "professor ph.d."

[ilcrappo]

Forskriftens § 5.1: "avhandlingsarbeidet er mer omfattende enn det som kreves i de organiserte doktorgradsprogrammene". Dr. philos. krever en mer omfattende avhandling.

Jeg antar at grunnen til at du ikke har gjengitt hele setningen du referer til, men kun et bruddstykke, skyldes en cut 'n paste-feil. For du kan vel ikke være så uærlig at du selektivt tar noe ut av sin kontekst for å feilaktig inntrykk av støtte til din påstånd? La meg hjelpe deg med å rette opp denne feilen. Hele setningen, som jeg også faktisk viser til i et av mine tidligere innlegg, er:

"Fraværet av krav til godkjent opplæringsdel tilsvarende ett semester, skal kompenseres ved at avhandlingsarbeidet er mer omfattende enn det som kreves i de organiserte doktorgradsprogrammene."

Med andre ord, avhandlingens omfang økes slik at det totale arbeidet forblir det samme når man inkluderer den obligatoriske opplæringsdelen i ph.d.-arbeidet. Hvor mye større det ekstra omfanget skal være er spesifisert, nemlig tilsvarende ett semesters arbeid (altså et halvt år). Og da er det nærliggende å spørre deg, herr Anonyme Bruker, er det i dette ekstra semesteret det revolusjonerende ligger? Er det ekstra semesteret som utgjør forskjellen mellom et "livsverk" og "ambisiøst mesterstykke" på den ene siden og et middelmådig doktorgradsarbeid på den andre? Da må det i så fall være et helvetes så produktivt halvår!

[Gjest Bond]

"Internasjonale systemer"? Hva er det? Man innførte et system som bare finnes i Norge, og som bygger på en misforståelse av det amerikanske systemet.

Det forrige systemet var mye mer internasjonalt (særlig for norske formål, hvor overenstemmelse med de umiddelbare nabolandene er viktigst). Gradene var mye mer internasjonale også, og i mange tilfeller hadde de nesten et årtusen med europeisk historie bak seg.

Her bommer du en del. 3+2+3 var en del av Bologna prosessen, og de absolutt fleste landene i Europa har nå innført de gradene fram til nå, de anses også som de tre overste nivåene av de nye kvalifikasjonsrammeverkene i de fleste europeiske land.

Så å si at den tidligere systemet var "mye mer internasjonalt" er noe jeg gjerne ville få en begrunnelse for. Samarbeid og mobilitet handler forøvrig om mer en bare nordisk samarbeid.

Jeg forstår jo at noen gjerne vil tenke om de "gode gamle dager" der man skrev dr.philos som sitt livs verk. Man satt og skrev og skrev for 10 år og ble endelig ferdig med et mesterverk. Vel - PhD har en helt annen funksjon, det er ikke livs verk, det er faktisk bare en kvalifikasjon for videre arbeid. Man forsker, skriver og publiserer - ikke rart at det blir flere og flere som også skriver artikkel-baserte avhandlinger.

På en måte kan jo man argumentere at man dermed får færre tid for å utdype seg i teorier, men samtidig får man fort internasjonal publsieringserfaring, og kravene for koherens og dybde har ikke blitt noe mindre, spesielt om man skal publisere i de bedre tidsskriftene, man må lære seg å kommunisere forskningen sin fra dag én.

[Gjest Bond]

Dette bygger på politikere og administrasjonsmenneskers kunnskapsløshet om akademia. Måten Bolognaprosessen er implementert på i Norge bygger bl.a. på misforståelser om det amerikanske gradssystemet som man tror er forbildet.

Utdyp gjerne.

Og Bologna-evalueringene som har blitt gjort sier faktisk at det har vært en betydelig grad av strukturell konvergens, selv om det finnes lokale adaptasjoner av implementeringen.

[AnonymBruker]

Jeg antar at grunnen til at du ikke har gjengitt hele setningen du referer til, men kun et bruddstykke, skyldes en cut 'n paste-feil. For du kan vel ikke være så uærlig at du selektivt tar noe ut av sin kontekst for å feilaktig inntrykk av støtte til din påstånd? La meg hjelpe deg med å rette opp denne feilen. Hele setningen, som jeg også faktisk viser til i et av mine tidligere innlegg, er:

"Fraværet av krav til godkjent opplæringsdel tilsvarende ett semester, skal kompenseres ved at avhandlingsarbeidet er mer omfattende enn det som kreves i de organiserte doktorgradsprogrammene."

Med andre ord, avhandlingens omfang økes slik at det totale arbeidet forblir det samme når man inkluderer den obligatoriske opplæringsdelen i ph.d.-arbeidet. Hvor mye større det ekstra omfanget skal være er spesifisert, nemlig tilsvarende ett semesters arbeid (altså et halvt år). Og da er det nærliggende å spørre deg, herr Anonyme Bruker, er det i dette ekstra semesteret det revolusjonerende ligger? Er det ekstra semesteret som utgjør forskjellen mellom et "livsverk" og "ambisiøst mesterstykke" på den ene siden og et middelmådig doktorgradsarbeid på den andre? Da må det i så fall være et helvetes så produktivt halvår!

"Kurs" teller ikke vitenskapelig. En mer omfattende avhandling er en mer omfattende avhandling. "Kurs" veier ikke opp for det i vitenskapssamfunnet. (disse "kursene" har også ofte så lav kvalitet at de er verdiløse, og hvorfor skal en som allerede er kompetente på førsteamanuensis- eller professornivå trenge "kurs"? En fornærmelse!)

Nei, det har aldri vært spesifisert i forskriften hvor omfattende dr. philos. skal være. Det avgjøres av tradisjon, ikke forskrift (fordi man har heller aldri på noe tidspunktet senket nivået). Jeg viser ellers til stortingsmeldingen som gir klart uttrykk for forskjellen.

[AnonymBruker]

Så å si at den tidligere systemet var "mye mer internasjonalt" er noe jeg gjerne ville få en begrunnelse for.

Begrunnelsen er at gradssystemet var likt i Danmark og Norge før, mens nå er det forskjellig og i tillegg hevder norske og danske myndigheter helt ulike ting om grader som i 200 år har vært regnet som identiske.

Harmonisering med Spania er lite relevant for Norge. Harmonisering av gradssystemet med Danmark er svært relevant. Derfor har gradssystemet blitt mindre internasjonalt fordi man nå ikke engang klarer å ha samme system som landene i vårt eget nabolag, som er de nordmenn har mest med å gjøre.

Vigdis Ystad påpekte allerede i 1985 at reformene skjer uten noen helhetlig vurdering, med glidende ad hoc-argumentasjon, at man ikke kan påstå at dr. philos. og "nye doktorgrader" er likeverdige uten argumentasjon og dokumentasjon, og at "det i dag finnes to ulike doktorgradsnivåer ved norske universiteter. Den som tilslører dette forhold vil i det lange løp bedra seg selv." At man påstår noe i en forskrift er hverken argumentasjon eller dokumentasjon.

Vel - PhD har en helt annen funksjon, det er ikke livs verk, det er faktisk bare en kvalifikasjon for videre arbeid.

Men en slik grad hadde vi også tidligere: Magistergrad. I omfang og nivå ofte helt identisk med ph.d.

[ilcrappo]

"Kurs" teller ikke vitenskapelig. En mer omfattende avhandling er en mer omfattende avhandling. "Kurs" veier ikke opp for det i vitenskapssamfunnet. (disse "kursene" har også ofte så lav kvalitet at de er verdiløse, og hvorfor skal en som allerede er kompetente på førsteamanuensis- eller professornivå trenge "kurs"? En fornærmelse!)

Hva legger du til grunn for påstanden om kursenes manglende kvalitet? Har du noe dokumentasjon? Hvilke fagfelt er det du uttaler deg om? Gjelder det for alle fagfelt? Bare så det er sagt, så trenger ikke "kursene" å være faktiske kurs. De kan like gjerne utgjøres av et eksisterende arbeid som opptakskomiteen bedømmer til å ha tilstrekkelig faglig kvalitet og relevans.

Førsteamanuensiser og professorer har stort sett doktorgrad allerede, så de trenger selvfølgelig ikke noen kurs. I de få tilfellene de ikke har det, er det mer nærliggende å spørre hvorfor de faktisk ikke har det. Ved både fysisk og astrofysisk Institutt ved UiO vet jeg at det er tilfelle. Ikke bare det, ved et kjapt søk på nettsidene til fysisk institutt, ser jeg også at alle de som har oppgitt at de har en dr. philos.-grad, har tatt denne helt i begynnelsen av karrieren sin, på samme måte som man ville tatt ph.d. i dag. Jeg har spurt deg før, og jeg spør deg igjen: hva er din kommentar til dette? Du kan gjerne svare denne gangen.

Endret 4. april 2011 av ilcrappo

[Gjest Bond]

Begrunnelsen er at gradssystemet var likt i Danmark og Norge før, mens nå er det forskjellig og i tillegg hevder norske og danske myndigheter helt ulike ting om grader som i 200 år har vært regnet som identiske.

Harmonisering med Spania er lite relevant for Norge. Harmonisering av gradssystemet med Danmark er svært relevant. Derfor har gradssystemet blitt mindre internasjonalt fordi man nå ikke engang klarer å ha samme system som landene i vårt eget nabolag, som er de nordmenn har mest med å gjøre.

Hvis du faktisk synes at internasjonal samarbeid er bare relevant med nabolandene, da er du nok litt naiv mtp hvor forskning og høyere utdanning er på vei. Vi lever faktisk i en global verden, uavehengig hva man skulle synes om internasjonalisering og globalisering (og hvordan man skulle definere det).

Faktum er at internasjonale studenter er viktige, og spesielt siden Sverige har introdusert skolepenger har Norge en fortrinn, uten internasjonalt sammenlignbare grader hadde det vært helt håpløst.

Norsk og dansk system er nå heller ikke så forskjellig som du skal ha det til. At Danmark har introdusert profesjonsbachelor er mer knyttet til lokale behov (og det å introdusere mer yrkesrettede bachelorgrader er ikke unikt til Danmark, diskusjonen er jo her i Norge også).

Vigdis Ystad påpekte allerede i 1985 at reformene skjer uten noen helhetlig vurdering, med glidende ad hoc-argumentasjon, at man ikke kan påstå at dr. philos. og "nye doktorgrader" er likeverdige uten argumentasjon og dokumentasjon, og at "det i dag finnes to ulike doktorgradsnivåer ved norske universiteter. Den som tilslører dette forhold vil i det lange løp bedra seg selv." At man påstår noe i en forskrift er hverken argumentasjon eller dokumentasjon.

Ok, så det er her problemet ligger? At en litt småsur dr.philos synes det er så blodig urettferdig at nye PhDer settes likeverdig? Heh.

Vel - det spørs hvordan man evaluerer en doktorgrad. Mange av gamle dr.philoser var jo mange årsverk, ja. Men om det ble mer produksjon og vitenskap ut av det er jo en annen sak. Mens nåværende PhDer kanskje ikke bruker ti år for å surre rundt og skape sitt livsverk, publiserer en del fort i internasjonalt annerkjente tidsskrift allerede i løpet av selve PhD perioden, så hvordan kan du påstå at forskningen som gjøres ikke er av kvalitet? Å bruke mer tid på noe er ikke automatisk at man har noe av høyere kvalitet.

I alle argumentene dine skinner det gjennom en slags sutring for at den gamle elfenbeinstårnet er ikke der lenger og at Humboldt-idealene er ikke på første rekke lenger i Norge.

For min del er det også et spørsmål hvordan du påstår at det bare ble døpt om til at de er likeverdige uten noe undersøkelser? Hva vet du om hva slags vurderinger som stod bak? At det er en del instrumentell tenking bak policy prosessene og utdanningspolitikk, selvfølgelig, men å påstå at det ikke var noe vurdering bak dette er for min del noe man selv burde dokumentere..

Men en slik grad hadde vi også tidligere: Magistergrad. I omfang og nivå ofte helt identisk med ph.d.

Faktisk ikke. Det som skiller Magistergrad og PhD er at magistergrad var klart rettet mot akademia - PhD-ene går faktisk ut til mange forskjellige jobber selv om man driver med forskning.

[Gjest Bond]

Når det gjelder "kurs" - man får faktisk "studiepoeng" for å presentere på konferanser; og kurs som sådan varierer veldig, vanlig format er workshops og seminarer - ikke så ulikt 'voksne forskere' har med sine prosjekter

Å tro at professorene bare er kloke seg selv og aldri sitter sammen og oppdaterer seg selv og diskuterer prosjektene sine, er jo litt merkelig.. Selv om man da gjerne kaller det for noe annet, er formaten ganske lik. Forskning har fått mer fokus på samarbeid, det er fakt. 35% av artiklene som blir publisert er basert på internasjonalt samarbeid.

Jeg har fortsett heller ikke hørt noen fordeler med å sitte og jobbe 10 år med ett hovedverk.. Kan ikke tenke meg hvor det skal være relevant utenom noen humaniorafag og kan ennå mindre forstå hvordan man skulle finansiere slike aktiviteter..

[Punky Brewster]

Jeg må si meg enig med Bond i at noen ser ut til å savne doktorgraden som et livsverk, og jeg tror neppe vi greier å overtale vedkommende i denne diskusjonen, men jeg tenkte jeg kunne bidra med Veiledning for bedømmelse av norske doktorgrader:

"En norsk doktorgrad er en sertifisering av forskerkompetanse på et bestemt nivå. Dette kompetansenivået forutsettes å være det samme for grad med tidsnormering og krav om organisert

forskerutdanning som for grad uten tidsnormering og krav om organisert forskerutdanning (dr.philos.-graden ). Prinsippet om likeverdighet refererer til faglig nivå og kvalitet, ikke alene til avhandlingens omfang."

Det finnes fortsatt akademikere som skiller mellom en "høyere" og "lavere" doktorgrad, men hovedforskjellen mellom ph.d. og dr.philos. ligger i dag i stor grad i arbeidsbetingelsene. En ph.d. er en organisering doktorgradsutdanning hvor de fleste er tilsatt for å utføre det konkrete arbeidet, mens en philos er noe man arbeider med på "fritida" eller innen vanlig FOU-tid dersom man har slikt i stillingen.

Det stemmer at man kan oppnå professorkompetanse uten en formell doktorgrad, men dette blir stadig mer uvanlig og har blitt mindre og mindre vanlig etter at de organiserte doktorgradsutdanningene ble innført. Det kreves vitenskapelig arbeid tilsvarende to-tre doktorgrader (avhengig av fagfelt) for å oppnå professorkompetanse og da er det ganske praktisk at ett av disse arbeidene faktisk er en doktoravhandling. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Igjen, du er en idiot. Du babler regelrett piss uten å oppgi så mye som en eneste refereanse. Flere av foreleserne mine på blindern har Dr.Philos men er ikke professorer, professor er det høyeste du kan bli i forskningssamenheng. DU burde STFU dustete Fehue.

[AnonymBruker]

Førsteamanuensiser og professorer har stort sett doktorgrad allerede

Nei, de har ikke det. Ikke de som er over en viss alder, fra tiden hvor det ikke var vanlig å ta doktorgrad innen humaniora/samfunnsvitenskap. (og hvor kandidat/magisterutdannelsen uansett var minst like omfattende som vår tids ph.d.)

I de få tilfellene de ikke har det, er det mer nærliggende å spørre hvorfor de faktisk ikke har det.

Det er ikke få tilfeller, og svaret er som alltid at det ikke var vanlig med doktorgrad før sent i karriereløpet før i tiden, noe som også gjelder de som var studenter på 60-70-80-tallet.

Ved både fysisk og astrofysisk Institutt ved UiO vet jeg at det er tilfelle. Ikke bare det, ved et kjapt søk på nettsidene til fysisk institutt, ser jeg også at alle de som har oppgitt at de har en dr. philos.-grad, har tatt denne helt i begynnelsen av karrieren sin, på samme måte som man ville tatt ph.d. i dag. Jeg har spurt deg før, og jeg spør deg igjen: hva er din kommentar til dette? Du kan gjerne svare denne gangen.

Jeg har begrenset kjennskap til hvordan ting nå fungerer innen naturvitenskapelige fag. Jeg har kjennskap til hvordan dr. philos.-graden brukes i humaniora og samfunnsvitenskap, og til doktorgradens historie og hvordan forholdene var før doktorgradsprogrammenes tid.

[AnonymBruker]

Igjen, du er en idiot. Du babler regelrett piss uten å oppgi så mye som en eneste refereanse. Flere av foreleserne mine på blindern har Dr.Philos men er ikke professorer, professor er det høyeste du kan bli i forskningssamenheng. DU burde STFU dustete Fehue.

Beskrivelsene dine passer best på deg selv. Og rent faktisk er det jeg som har oppgitt en rekke referanser, mens du ikke har oppgitt noen for dine høyst originale påstander.

[AnonymBruker]

Igjen, du er en idiot. Du babler regelrett piss uten å oppgi så mye som en eneste refereanse. Flere av foreleserne mine på blindern har Dr.Philos men er ikke professorer, professor er det høyeste du kan bli i forskningssamenheng. DU burde STFU dustete Fehue.

Herregud at det går an å være så kunnskapsløs som du er. Når man vet så lite om temaet og i tillegg ikke er i stand til å argumentere på mer enn neanderthalnivå, er det bedre å tie stille.

Jeg har svært grundig kunnskap om kravene for professorkompetanse i ulike fag. Forskjellen på professorkompetanse og førsteamanuensisnivå er først og fremst kravet til faglig bredde og kvalitet. Man kan ta dr. philos., men ennå ikke oppfylle kravet til bredde. Andre derimot, rekker å bli professor før de tar dr. philos.

[AnonymBruker]

Hvis du faktisk synes at internasjonal samarbeid er bare relevant med nabolandene, da er du nok litt naiv mtp hvor forskning og høyere utdanning er på vei. Vi lever faktisk i en global verden, uavehengig hva man skulle synes om internasjonalisering og globalisering (og hvordan man skulle definere det).

Faktum er at internasjonale studenter er viktige, og spesielt siden Sverige har introdusert skolepenger har Norge en fortrinn, uten internasjonalt sammenlignbare grader hadde det vært helt håpløst.

Norsk og dansk system er nå heller ikke så forskjellig som du skal ha det til. At Danmark har introdusert profesjonsbachelor er mer knyttet til lokale behov (og det å introdusere mer yrkesrettede bachelorgrader er ikke unikt til Danmark, diskusjonen er jo her i Norge også).

De fleste nordmenn er ikke så internasjonale som noen vil ha det til. De nærmeste nabolandene er mer relevante enn f.eks. Chile.

Når det gjelder Danmark er det et faktum at landet før hadde de samme akademiske gradene som oss (i store trekk), både når det gjelder kandidatgrader og doktorgrader. Nå er situasjonen at gradene er forskjellige, og at norske myndigheter påstår (uten dokumentasjon eller argumentasjon) at ph.d. er "likestilt" med den gamle doktorgraden, mens danske myndigheter fastslår, korrekt, at ph.d. er en lavere grad enn doktorgraden.

For min del er det også et spørsmål hvordan du påstår at det bare ble døpt om til at de er likeverdige uten noe undersøkelser? Hva vet du om hva slags vurderinger som stod bak? At det er en del instrumentell tenking bak policy prosessene og utdanningspolitikk, selvfølgelig, men å påstå at det ikke var noe vurdering bak dette er for min del noe man selv burde dokumentere..

Se artikkelen av Vigdis Ystad tidligere i tråden. Ystad er en av de personene i Norge som kan dette temaet aller best og hun gir en grundig historisk redegjørelse for hvordan disse reformene (frem til 1985) ble trumfet gjennom.

Faktisk ikke. Det som skiller Magistergrad og PhD er at magistergrad var klart rettet mot akademia - PhD-ene går faktisk ut til mange forskjellige jobber selv om man driver med forskning.

Ph.d. er akkurat like mye rettet mot akademia. Hele vitsen med graden er å kvalifisere seg for forskerstillinger. At en del med ph.d. ender opp med å jobbe med noe annet endrer ikke på det. Det var dessuten akkurat det samme med magistergraden.

[AnonymBruker]

"En norsk doktorgrad er en sertifisering av forskerkompetanse på et bestemt nivå. Dette kompetansenivået forutsettes å være det samme for grad med tidsnormering og krav om organisert

forskerutdanning som for grad uten tidsnormering og krav om organisert forskerutdanning (dr.philos.-graden ). Prinsippet om likeverdighet refererer til faglig nivå og kvalitet, ikke alene til avhandlingens omfang."

Ja, se hvordan man "forutsetter" uten å dokumentere eller argumentere for det. Når selv en tidligere utdanningsminister på en disputas for bare få år siden sier at dr. philos. er en høyere grad, tror jeg ikke noen er enige i den udokumenterte påstanden i denne veiledningen (som dessuten motsies av en stortingsmelding fra 2001-2002, som sier at dr. philos. tildeles "på bakgrunn av en ambisiøs doktoravhandling" og bare har blitt "supplert med nye doktorgrader med et nytt innhold").

Det stemmer at man kan oppnå professorkompetanse uten en formell doktorgrad, men dette blir stadig mer uvanlig og har blitt mindre og mindre vanlig etter at de organiserte doktorgradsutdanningene ble innført. Det kreves vitenskapelig arbeid tilsvarende to-tre doktorgrader (avhengig av fagfelt) for å oppnå professorkompetanse og da er det ganske praktisk at ett av disse arbeidene faktisk er en doktoravhandling. :gjeiper:

Faren min fikk professorkompetanse først og dr. philos. etterpå.

[Gjest Spinell]

Til å være en tråd som bare løselig refererer til en avisartikkel, og uten et eneste spørsmål, i hovedinnlegget har det jammen blitt mye diskusjon her.

Tror imidlertid ikke alle deltakerne bør ha noen som helst ambisjoner om doktorgrad

Argumenter av typen "du er dum" når man har sluppet opp for saklig skyts hører vel barneskolen og ikke universitetet til?

IlCrappo; du nevner eksempler på at kandidater har avlagt dr philos fra mat-nat tidlig i karrieren. Ved søking på NTNUs hjemmesider kan jeg også finne eksempler på unge dr. philos-er, alle innenfor naturvitenskap. Felles for dem ser ut til å være at de disputerte ikke veldig lenge etter at kvalitetsreformen ble innført. Mulig de verken passet inn i ny ph.d-ordning eller gammel dr. scient-ordning?

(Jeg er riktignok ikke den anonyme som du utfordrer, men tillater meg å kommentere likevel.)