Time out utdatert?

[Gjest Synne]

Ifølge denne artikkelen mener familieterapeut Lars Fengsrud at time-out er utdatert: "Dessuten er mange av prinsippene som brukes i disse programmene utdaterte. Som for eksempel «time out»."

http://www.side2.no/helse/article3122131.ece

Det handler om en kvinne som (mis)brukte denne metoden, betyr det da at denne metoden skal forkastes helt?

Jeg har et tantebarn på 3 år som får lov til å gjør hva han vil hjemme hos seg selv; søle, kaste ting, ødelegge og bli aggressiv om han ikke får viljen sin. De mener han er såpass liten enda at de ikke vil være "for strenge". Når han har vært på besøk hos meg så har jeg gitt han klare regler for hva som er tillatt og ikke. Har merket at han blir veldig aggressiv om man sier ifra at noe ikke er lov, noe jeg synes er synd for det er ikke sunt for han å bli sint av at noen setter grenser for hva som er lov eller ikke. Det er ikke min jobb oppdra guttungen her, men når han er hjemme hos meg mener jeg at han burde følge mine regler og oppføre seg deretter.

Første gangen han var her holdt han på å skru ene lampen av og på gjentatte ganger. Første gangen sa jeg "Det der er ikke lov". Da han gjorde det igjen (noe jeg forutså siden guttungen ikke hører etter) sa jeg "Det der er ikke lov, og det har jeg sagt til deg. Du har lekene dine der borte, dette er ikke et leketøy." Tredje gangen han gjorde det sa jeg "Jeg sa det der ikke er lov.Gjør du det igjen så går du rett på rommet". Han trodde meg ikke, siden foreldrene hans aldri har gjort noe ut av "truslene" sine om å ta fra han leker, sende han på rommet sitt, eller annet. Han ble ganske overrasket da jeg tok tak i armen hans fjerde gang han begynte å leke med lampen og geleidet han bort til rommet mitt. Jeg stengte han ikke innpå rommet, ha fikk stå i døråpningen, der jeg kunne se han. Mener det var ideelt sted fordi fra døråpningen kunne han ikke se hva som foregikk i stue eller annet, og det er ganske kjedelig plass å stå i. Jeg plasserte han der og sa at han får stå der til han har roet seg ned og begynt å oppføre seg.

Han sto der og skrek og hylte, og jeg lot han hyle i et par minutter for å se om han ga seg. Han ble bare verre og da gikk jeg bort og sa at slik hyling ikke er lov og at han skal være stille. Han ble faktisk stillere og da gikk jeg bort til han igjen og spurte om han var ferdig, og så nikket han et "ja", så spurte jeg om han skal begynne å høre etter når folk sier noe ikke er lov, så svarte han "ja" og da sa jeg at han kunne gå og leke med lekene sine om han ville. Og gutten var helt annerledes, vi lekte pent resten av tiden han var hos meg. Jeg har aldri kjeftet på gutten, kun vært rolig og bestemt i stemmen. Og de gangene han har igjen vist tegn på aggresivitet så har jeg ført han bort til rommet til han har roet seg ned. Har brukt denne metoden her par-tre ganger, ene gangen fordi han spyttet etter meg da jeg ikke hadde tyggis til han.

Derimot, om jeg skulle latt han få ut denne "aggresiviteten" og ikke tatt slike time-outs hadde jeg syntes synd på gutten som, istedenfor å skjønne at ødelegge ting og leke med elektriske apparater ikke er lov skal ligge flere timer på gulvet og hyle og skrike og sparke i veggen o.l istedenfor å være rolig og leke? Guttungen her har ingen respekt for foreldrene sine siden han aldri har fått noen konsekvenser av det han har gjort. Dermed hjelper det ikke å si "Ikke gjør det, det er ikke lov" fordi han vet det kun er tomme ord. Derfor ble han overrasket da han fikk erfare at jeg faktisk mente det jeg sa. Gutten oppfører seg utrolig pent når han er her nå og vi har det veldig koselig sammen - ingen krangling,hyling eller sparking som han pleier å gjøre ofte hos sine foreldre. Nå er det nok at jeg bare sier ifra at ting ikke er lov fordi han vet jeg mener alvor.

Og denne behandlingen er tydeligvis "utdatert"? Den fungerte bra for meg iallefall, og om jeg noensinne får unger som finner på å sparke i veggen eller spytte om jeg ikke har tyggis til dem så nøler ikke jeg med å sende de på rommet til de har roet seg og skjønt at slik oppførsel får konsekvenser.

[Gjest Gjest]

Metoden er definitivt utdatert. Men det er ingen som sier at ungene ikke skal ha grenser, selvfølgelig skal de ha det. Dette emnet ble tatt opp her ganske nylig. Les alle forklaringene her og se om du fremdeles mener at time out er en god metode.

[Gjest strykebrett]

Jeg leste den samme saken om den damen på en annen nettside. Der var det en eller annen ekspert som sa at det kunne være en effektiv metode i ekstreme tilfeller, men ikke noe som var å anbefale sånn til daglig. Jeg syns det hørtes nogenlunde logisk ut, men så har ikke jeg barn selv da. Der hun nannyen kommer så er det jo ofte ekstreme tilfeller, så jeg syns det virker som hun har god greie på hva hun gjør og at det er riktig i de tilfellene.

Men hun damen i avisen hadde jo fysisk sperret ungen inne overlengre tid da, det blir jo ganske annerledes enn det time-out som jeg har sett på tv i alle fall. Det er vel ingen som vil anbefale det håper jeg.

[Gjest Synne]

Metoden er definitivt utdatert. Men det er ingen som sier at ungene ikke skal ha grenser, selvfølgelig skal de ha det. Dette emnet ble tatt opp her ganske nylig. Les alle forklaringene her og se om du fremdeles mener at time out er en god metode.

Ja, på den måten jeg brukte den på (som siste utvei etter å ha gitt 2-3 advarsler først). Fungerte ypperlig. Nå oppfører ungen seg eksemplarisk når han er hos meg, har ikke sett noen flere slike sinneutbrudd. Om han vil ha noe så spør han pent, og hvis han ikke får lov så skjønner han at det ikke nytter å sparke,spytte eller krangle seg til det. Et nei betyr nei. Han virker generelt mer rolig nå.

[SummerJoy]

Ja, på den måten jeg brukte den på (som siste utvei etter å ha gitt 2-3 advarsler først). Fungerte ypperlig. Nå oppfører ungen seg eksemplarisk når han er hos meg, har ikke sett noen flere slike sinneutbrudd. Om han vil ha noe så spør han pent, og hvis han ikke får lov så skjønner han at det ikke nytter å sparke,spytte eller krangle seg til det. Et nei betyr nei. Han virker generelt mer rolig nå.

Jeg vil tro at grunnen til dette ikke nødvendigvis var fordi akkurat den metoden du brukte var så effektiv og bra, men heller det at han faktisk opplever deg som en trygg voksen nettopp fordi du setter grenser og tydelig viser hva som er lov og ikke. Barn trenger grenser! De er lykkelig med grenser!

Men poenget er at man fint kan sette grenser for et barn uten å måtte ty til en dressurmetode og missbruk av makt som timeout faktisk er. (les den andre tråden som er linket til over her..)

Og foressten.. jeg er litt av den oppfatning at det ikke er krise om en unge blir illsint over ting han ikke får lov til. Det er en naturlig reaksjon for et lite barn som ikke er i stand til å kontrollere følelsene sine. Det viktigste man gjør som voksen er å vise tydelig at man forstår at barnet er sint, ("ja jeg skjønner at du syns det var forferdelig dumt at du ikke fikk is til middag idag ") og gir uttrykk for at det er lov å være sint, men at mamma og pappa osv likevel bestemmer hvor grensene går og er konsekvent angående det.

[Gjest Gjest]

Ja, på den måten jeg brukte den på (som siste utvei etter å ha gitt 2-3 advarsler først). Fungerte ypperlig. Nå oppfører ungen seg eksemplarisk når han er hos meg, har ikke sett noen flere slike sinneutbrudd. Om han vil ha noe så spør han pent, og hvis han ikke får lov så skjønner han at det ikke nytter å sparke,spytte eller krangle seg til det. Et nei betyr nei. Han virker generelt mer rolig nå.

Det er klart det fungerer. Vold fungerer, det også, det er mye som fungerer – hvis du måler suksess etter de kriteriene du bruker (gutten oppfører seg pent). Men seriøst, les den andre tråden.

[Gjest Synne]

Det er klart det fungerer. Vold fungerer, det også, det er mye som fungerer – hvis du måler suksess etter de kriteriene du bruker (gutten oppfører seg pent). Men seriøst, les den andre tråden.

Sammenlignet du nettopp at jeg brukte timeout med vold?

Wow. KG slutter aldri å overraske.

[Gjest Gjest]

Sammenlignet du nettopp at jeg brukte timeout med vold?

Wow. KG slutter aldri å overraske.

Jeg legger vanligvis godviljen til, men nå tror jeg du bare er ute etter å provosere. Som sagt: Det er mye som fungerer. Vold funker, time out funker, bestikkelser funker sikkert på noen, det også. Det jeg prøvde å si (og som du ville skjønt om du hadde prøvd å lese hva jeg skrev), er at ikke alt som "funker", nødvendigvis av den grunn er noen "god metode".

Igjen: Kan du lese den andre tråden, vær så snill?

[Gjest Synne]

Jeg vil tro at grunnen til dette ikke nødvendigvis var fordi akkurat den metoden du brukte var så effektiv og bra, men heller det at han faktisk opplever deg som en trygg voksen nettopp fordi du setter grenser og tydelig viser hva som er lov og ikke. Barn trenger grenser! De er lykkelig med grenser!

Men poenget er at man fint kan sette grenser for et barn uten å måtte ty til en dressurmetode og missbruk av makt som timeout faktisk er. (les den andre tråden som er linket til over her..)

Og foressten.. jeg er litt av den oppfatning at det ikke er krise om en unge blir illsint over ting han ikke får lov til. Det er en naturlig reaksjon for et lite barn som ikke er i stand til å kontrollere følelsene sine. Det viktigste man gjør som voksen er å vise tydelig at man forstår at barnet er sint, ("ja jeg skjønner at du syns det var forferdelig dumt at du ikke fikk is til middag idag ") og gir uttrykk for at det er lov å være sint, men at mamma og pappa osv likevel bestemmer hvor grensene går og er konsekvent angående det.

Ja, men det er graden av aggresivitet her. En ting er at ungen bare er sint, en annen ting er at han slår og spytter. Jeg sendte han ikke til timeout fordi han var furten og sutret eller bare var generelt sint, men fordi han han slo, sparket og hylte. Og det til og med etter at jeg forklarte han hvorfor han ikke fikk lov til de tingene han gjorde, noe som er ganske viktig, siden unger ikke alltid skjønner hvorfor de ikke får lov til ditten og datten. Likevel prøvde han å grine seg til det og gikk så langt som å sparke - som var den eneste grunnen til han fikk timeout in the first place. Ble overrasket hvor mye sinne en 3-åring kan ha i seg.

Jo, jeg mener timeouten er det som faktisk gjør at han ser på meg som en som setter klare grenser, siden han skjønner nå at hans oppførsel kan få konsekvenser for han. Jeg mener at det er viktig at han lærer det, for om jeg var et annet barn som han sparket hadde han kanskje blitt sparket tilbake selv. Å være sint er helt greit, å slå eller sparke o.l er ikke greit og må få noen konsekvenser. I.o.m at han ikke brydde seg om at jeg tok vekk lekene siden han synes at å leke med ting han ikke har lov til er mye mer interessant enn hans egne leker, så var det ikke så mye annet man kunne bruke. Og som sagt, det funket helt fint. Gutten har mye mer respekt for meg, og vi har det veldig fint når vi er sammen. Han blir selvsagt sur og sint noe som er lov -bare for å gjenta det igjen- men han vet godt hvor grensa går nå. Iallefall når han er med meg.

[Gjest Gjest]

Å være sint er helt greit, å slå eller sparke o.l er ikke greit og må få noen konsekvenser.

Dette er alle enige i, hvorfor later du som noe annet?

[Gjest Synne]

Dette er alle enige i, hvorfor later du som noe annet?

Hva snakker du om?

Poenget mitt er at når ungen gjør disse tingene som er langt over streken så fungerer timeout. Da plasser jeg ungen et sted og til han/hun har roet seg ned. Slår han, så får han gå og stille seg på den respektive plassen til han har roet seg ned og er klar til å snakke med meg på en rolig måte. Og det sier jeg klart og tydelig til han.

Vanskelig å forstå,eller?

Har lest den andre tråden og jeg må bare le. At den metoden jeg brukte skal sees på som så ille "at den skal forbys i alle hjem" and so on. Hva er det dere mener er så negativt med det? Som en annen påpekte; er det bedre å la ungen være aggressiv over lang tid? Jeg vil si det er langt verre. Har sett unger grine så mye at de blir helt hovne i trynet og ikke engang kan snakke etterpå. Stakkars unger.

[Gjest gjest]

Hva snakker du om?

Poenget mitt er at når ungen gjør disse tingene som er langt over streken så fungerer timeout. Da plasser jeg ungen et sted og til han/hun har roet seg ned. Slår han, så får han gå og stille seg på den respektive plassen til han har roet seg ned og er klar til å snakke med meg på en rolig måte. Og det sier jeg klart og tydelig til han.

Vanskelig å forstå,eller?

Har lest den andre tråden og jeg må bare le. At den metoden jeg brukte skal sees på som så ille "at den skal forbys i alle hjem" and so on. Hva er det dere mener er så negativt med det? Som en annen påpekte; er det bedre å la ungen være aggressiv over lang tid? Jeg vil si det er langt verre. Har sett unger grine så mye at de blir helt hovne i trynet og ikke engang kan snakke etterpå. Stakkars unger.

For å si det sånn så er det ikke bare time-out så ville funket på barnet du snakker om, MEN det var det du prøvde. Finner det merkelig at du er så bastant og belærende, du er ikke mor engang selv, men passer et barn avogtil. Du virker finne alt foreldrene gjør feil?

Det ER også godt mulig at det fungerte ypperlig fordi barnet ikke har fått respekt for deg, men er en smule redd deg. Redsel og respekt kan godt tas feil av i slike situasjoner. Time-out er ikke så utbredt som mange kanskje mener, og som sagt; det fins mange andre måter å få barn til å oppføre seg på. At du har funnet 1 ting som virker på et barn du passer avogtil gjør deg ikke kompetent til å trekke i tvil det profesjonelle mener om denne oppdragermetoden.