Eskimo/inuitt-argumentet en gang for alle

[bergans]

Aner ikke hvor mange ganger eskimoers eller inuittenes levesett blir sett på som "bevis" på at et kosthold basert på mye fett og protein er upåklagelig. Den holder bare ikke.

For hvem av oss her i Norge/Nord-Europa har i hundrevis av generasjoner levd som en inuitt eller eskimo? Er det virkelig logisk å sammenligne våre levesett med det en eskimo tradisjonelt sett blir født inn i? Ola Nordmann, i følge argumentene framsatt, kjører ikke bil, sitter ikke i hus med varmepumper, bruker ikke pc/spillkonsoller/mobil/heis/gulvvarme/kjøpesentre og mikrobølgeovnen finnes ikke. Ola lever derimot etter fangst- og fiskeprinsipper, slik hans forfedre alltid har gjort. Det finnes ikke rike landbruksomårder i nærheten og tilværelsen er basert på et nomadisk liv i noen av verdens hardeste klima. Han lever heller ikke så lenge, så det er ikke like lett å vurdere hva langtidseffektene av livsstilen betyr for Ola og naboen.

Altså, det er helt greit å ta i bruk eksempler på at diverse alternativer av kosthold fungerer, men å generalisere i retning tradisjonelt eskimo til ultramoderne nordmann i rikt land har jeg problemer med. Eskimoer og inuitter (og andre urbefolkninger i ekstreme strøk) har brukt mangfoldige generasjoner på å tilpasse seg ytterpunktene ift klima, mattilgang og årstider. Man kan også spørre seg hvorfor akkurat eskimoers kosthold har fått så mye "oppmerksomhet". Hvorfor sammenligner vi ikke vårt kosthold med det som urbefolkningen på Samoa og Iran har? Og hva aboriginernes livsstil?

Urbefolkninger som dette har i alle år levd under naturens brutale lov om at kun de som er best tilpasset får føre sine gener videre. Ergo så har befolkningens fordøyelsessystem spesialtilpasset seg de forholdene de lever, fordi de ikke har hatt noe annet valg. Deres bakterieflora i tarmen er ved fødsel ulik det vi er utstyrt med, på godt og vondt. Kapasiteten til de ulik ensymene er noe annerledes, og deres kosthold bestemmes tradisjonelt av årstider, ikke åpningstider. Derfor så reagerer ofte eskimoer og inuitter, til og med japanere (som har den høyest forventete levealder på verdensbasis) ofte verre på vestlig kosthold enn det vi gjør, nettopp fordi vår livsstil blir som mafiaangrep på kroppene deres å regne.

However, the current body of evidence on Inuit and other Aboriginal Arctic groups indicates that these populations are well-adapted to the animal product-rich traditional diet, which has allowed them to thrive in a very harsh environment for thousands of years (Graburn & Strong, 1973). Traditional food preparation and consumption practices have allowed Inuit to obtain many essential vitamins and minerals (e.g. iron, calcium, B vitamins, vitamin D), as well as dietary fibre (from the animals’ digestive tract contents), protein and essential fatty acids (Blanchet et al., 2000; Usher, 2002; Canadian Museum of Civilization Corporation, 2003; Kuhnlein et al., 2004). Additionally, hunting, fishing and food gathering practices ensured physical activity was a daily part of traditional life (Adler et al., 1996).

Within the last century, the settlement of Inuit into stationary communities, the introduction of residential school policies, combined with the effects of globalisation (Berry, 2008; Vorobieva & Sutyrin, 2005; Condon et al., 1995), have brought about considerable social change. As a result of increased commercialisation, the non-traditional or ‘market’ foods have become much more readily available than they were previously. Levels of physical activity are declining as a result of the greater use of motorised vehicles (e.g. snowmobiles replacing dog sleds) and less engagement in vigorous traditional activities (e.g. hunting, scraping of animal hides for sewing) (Bjerregaard et al., 2002, 2004; Curtis et al., 2005). Food sharing practices are also diminishing (Curtis et al., 2005); numerous studies have described the reduction in hunting, gathering and sharing as key indicators of the acculturation of Arctic peoples (Bjerregaard et al., 2002; Craver, 2004; Mason, 2004; Curtis et al., 2005).

Kilde: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-277X.2010.01093.x/full

Dette betyr ikke at fiske- og fangstprinsippet er et dårlig ett, tvert i mot. Samtlige nordmenn hadde hatt godt av å dyrke frukt og grønt selv, fange sin egen fisk og skyte vilt. Vi hadde måtte jobeb for føden, og lært oss sett pris på det som jorda gir. Raffinert og ihjelprosessert mat hadde forsvunnet, og med det mange av våre sykdommer.

Og som et tankekors til hvor flinke vi er til å masseprodusere feil type mat (både fett og karbohydrat), og hvor stor makt internasjonale matvareprodusenter har.....

Often, the most affordable and available market foods are those that are commercially produced and can withstand the long transportation process by sea, such as crisps, carbonated drinks and other processed foods high in fat, salt and sugar. Such foods contribute a large percentage of energy but low levels of micronutrients to the current Inuit diet (Blanchet et al., 2000; Sharma et al., 2009, 2010a).

[AnonymBruker]

Aner ikke hvor mange ganger eskimoers eller inuittenes levesett blir sett på som "bevis" på at et kosthold basert på mye fett og protein er upåklagelig. Den holder bare ikke.

For hvem av oss her i Norge/Nord-Europa har i hundrevis av generasjoner levd som en inuitt eller eskimo? Er det virkelig logisk å sammenligne våre levesett med det en eskimo tradisjonelt sett blir født inn i? Ola Nordmann, i følge argumentene framsatt, kjører ikke bil, sitter ikke i hus med varmepumper, bruker ikke pc/spillkonsoller/mobil/heis/gulvvarme/kjøpesentre og mikrobølgeovnen finnes ikke. Ola lever derimot etter fangst- og fiskeprinsipper, slik hans forfedre alltid har gjort. Det finnes ikke rike landbruksomårder i nærheten og tilværelsen er basert på et nomadisk liv i noen av verdens hardeste klima. Han lever heller ikke så lenge, så det er ikke like lett å vurdere hva langtidseffektene av livsstilen betyr for Ola og naboen.

Altså, det er helt greit å ta i bruk eksempler på at diverse alternativer av kosthold fungerer, men å generalisere i retning tradisjonelt eskimo til ultramoderne nordmann i rikt land har jeg problemer med. Eskimoer og inuitter (og andre urbefolkninger i ekstreme strøk) har brukt mangfoldige generasjoner på å tilpasse seg ytterpunktene ift klima, mattilgang og årstider. Man kan også spørre seg hvorfor akkurat eskimoers kosthold har fått så mye "oppmerksomhet". Hvorfor sammenligner vi ikke vårt kosthold med det som urbefolkningen på Samoa og Iran har? Og hva aboriginernes livsstil?

Urbefolkninger som dette har i alle år levd under naturens brutale lov om at kun de som er best tilpasset får føre sine gener videre. Ergo så har befolkningens fordøyelsessystem spesialtilpasset seg de forholdene de lever, fordi de ikke har hatt noe annet valg. Deres bakterieflora i tarmen er ved fødsel ulik det vi er utstyrt med, på godt og vondt. Kapasiteten til de ulik ensymene er noe annerledes, og deres kosthold bestemmes tradisjonelt av årstider, ikke åpningstider. Derfor så reagerer ofte eskimoer og inuitter, til og med japanere (som har den høyest forventete levealder på verdensbasis) ofte verre på vestlig kosthold enn det vi gjør, nettopp fordi vår livsstil blir som mafiaangrep på kroppene deres å regne.

However, the current body of evidence on Inuit and other Aboriginal Arctic groups indicates that these populations are well-adapted to the animal product-rich traditional diet, which has allowed them to thrive in a very harsh environment for thousands of years (Graburn & Strong, 1973). Traditional food preparation and consumption practices have allowed Inuit to obtain many essential vitamins and minerals (e.g. iron, calcium, B vitamins, vitamin D), as well as dietary fibre (from the animals’ digestive tract contents), protein and essential fatty acids (Blanchet et al., 2000; Usher, 2002; Canadian Museum of Civilization Corporation, 2003; Kuhnlein et al., 2004). Additionally, hunting, fishing and food gathering practices ensured physical activity was a daily part of traditional life (Adler et al., 1996).

Within the last century, the settlement of Inuit into stationary communities, the introduction of residential school policies, combined with the effects of globalisation (Berry, 2008; Vorobieva & Sutyrin, 2005; Condon et al., 1995), have brought about considerable social change. As a result of increased commercialisation, the non-traditional or ‘market’ foods have become much more readily available than they were previously. Levels of physical activity are declining as a result of the greater use of motorised vehicles (e.g. snowmobiles replacing dog sleds) and less engagement in vigorous traditional activities (e.g. hunting, scraping of animal hides for sewing) (Bjerregaard et al., 2002, 2004; Curtis et al., 2005). Food sharing practices are also diminishing (Curtis et al., 2005); numerous studies have described the reduction in hunting, gathering and sharing as key indicators of the acculturation of Arctic peoples (Bjerregaard et al., 2002; Craver, 2004; Mason, 2004; Curtis et al., 2005).

Kilde: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-277X.2010.01093.x/full

Dette betyr ikke at fiske- og fangstprinsippet er et dårlig ett, tvert i mot. Samtlige nordmenn hadde hatt godt av å dyrke frukt og grønt selv, fange sin egen fisk og skyte vilt. Vi hadde måtte jobeb for føden, og lært oss sett pris på det som jorda gir. Raffinert og ihjelprosessert mat hadde forsvunnet, og med det mange av våre sykdommer.

Og som et tankekors til hvor flinke vi er til å masseprodusere feil type mat (både fett og karbohydrat), og hvor stor makt internasjonale matvareprodusenter har.....

Often, the most affordable and available market foods are those that are commercially produced and can withstand the long transportation process by sea, such as crisps, carbonated drinks and other processed foods high in fat, salt and sugar. Such foods contribute a large percentage of energy but low levels of micronutrients to the current Inuit diet (Blanchet et al., 2000; Sharma et al., 2009, 2010a).

ok.

[Gjest made4u]

Aner ikke hvor mange ganger eskimoers eller inuittenes levesett blir sett på som "bevis" på at et kosthold basert på mye fett og protein er upåklagelig. Den holder bare ikke.

For hvem av oss her i Norge/Nord-Europa har i hundrevis av generasjoner levd som en inuitt eller eskimo? Er det virkelig logisk å sammenligne våre levesett med det en eskimo tradisjonelt sett blir født inn i? Ola Nordmann, i følge argumentene framsatt, kjører ikke bil, sitter ikke i hus med varmepumper, bruker ikke pc/spillkonsoller/mobil/heis/gulvvarme/kjøpesentre og mikrobølgeovnen finnes ikke. Ola lever derimot etter fangst- og fiskeprinsipper, slik hans forfedre alltid har gjort. Det finnes ikke rike landbruksomårder i nærheten og tilværelsen er basert på et nomadisk liv i noen av verdens hardeste klima. Han lever heller ikke så lenge, så det er ikke like lett å vurdere hva langtidseffektene av livsstilen betyr for Ola og naboen.

Altså, det er helt greit å ta i bruk eksempler på at diverse alternativer av kosthold fungerer, men å generalisere i retning tradisjonelt eskimo til ultramoderne nordmann i rikt land har jeg problemer med. Eskimoer og inuitter (og andre urbefolkninger i ekstreme strøk) har brukt mangfoldige generasjoner på å tilpasse seg ytterpunktene ift klima, mattilgang og årstider. Man kan også spørre seg hvorfor akkurat eskimoers kosthold har fått så mye "oppmerksomhet". Hvorfor sammenligner vi ikke vårt kosthold med det som urbefolkningen på Samoa og Iran har? Og hva aboriginernes livsstil?

Urbefolkninger som dette har i alle år levd under naturens brutale lov om at kun de som er best tilpasset får føre sine gener videre. Ergo så har befolkningens fordøyelsessystem spesialtilpasset seg de forholdene de lever, fordi de ikke har hatt noe annet valg. Deres bakterieflora i tarmen er ved fødsel ulik det vi er utstyrt med, på godt og vondt. Kapasiteten til de ulik ensymene er noe annerledes, og deres kosthold bestemmes tradisjonelt av årstider, ikke åpningstider. Derfor så reagerer ofte eskimoer og inuitter, til og med japanere (som har den høyest forventete levealder på verdensbasis) ofte verre på vestlig kosthold enn det vi gjør, nettopp fordi vår livsstil blir som mafiaangrep på kroppene deres å regne.

However, the current body of evidence on Inuit and other Aboriginal Arctic groups indicates that these populations are well-adapted to the animal product-rich traditional diet, which has allowed them to thrive in a very harsh environment for thousands of years (Graburn & Strong, 1973). Traditional food preparation and consumption practices have allowed Inuit to obtain many essential vitamins and minerals (e.g. iron, calcium, B vitamins, vitamin D), as well as dietary fibre (from the animals’ digestive tract contents), protein and essential fatty acids (Blanchet et al., 2000; Usher, 2002; Canadian Museum of Civilization Corporation, 2003; Kuhnlein et al., 2004). Additionally, hunting, fishing and food gathering practices ensured physical activity was a daily part of traditional life (Adler et al., 1996).

Within the last century, the settlement of Inuit into stationary communities, the introduction of residential school policies, combined with the effects of globalisation (Berry, 2008; Vorobieva & Sutyrin, 2005; Condon et al., 1995), have brought about considerable social change. As a result of increased commercialisation, the non-traditional or ‘market’ foods have become much more readily available than they were previously. Levels of physical activity are declining as a result of the greater use of motorised vehicles (e.g. snowmobiles replacing dog sleds) and less engagement in vigorous traditional activities (e.g. hunting, scraping of animal hides for sewing) (Bjerregaard et al., 2002, 2004; Curtis et al., 2005). Food sharing practices are also diminishing (Curtis et al., 2005); numerous studies have described the reduction in hunting, gathering and sharing as key indicators of the acculturation of Arctic peoples (Bjerregaard et al., 2002; Craver, 2004; Mason, 2004; Curtis et al., 2005).

Kilde: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-277X.2010.01093.x/full

Dette betyr ikke at fiske- og fangstprinsippet er et dårlig ett, tvert i mot. Samtlige nordmenn hadde hatt godt av å dyrke frukt og grønt selv, fange sin egen fisk og skyte vilt. Vi hadde måtte jobeb for føden, og lært oss sett pris på det som jorda gir. Raffinert og ihjelprosessert mat hadde forsvunnet, og med det mange av våre sykdommer.

Og som et tankekors til hvor flinke vi er til å masseprodusere feil type mat (både fett og karbohydrat), og hvor stor makt internasjonale matvareprodusenter har.....

Often, the most affordable and available market foods are those that are commercially produced and can withstand the long transportation process by sea, such as crisps, carbonated drinks and other processed foods high in fat, salt and sugar. Such foods contribute a large percentage of energy but low levels of micronutrients to the current Inuit diet (Blanchet et al., 2000; Sharma et al., 2009, 2010a).

Jeg er enig med deg i dette, og et eksempel i så måte er at vi kan drikke melk, noe veldig mange i verden ikke kan da kroppene deres ikke har tilpasset seg dette. Skal ikke legge så mye ut om dette, men dere kan se det som dersom man spiser et maiskorn - kroppen vår har da ikke enzymer til å bryte ned dette så det går ufordøyd gjennom systemet og havner som hele maiskorn i dass. Dog kan kroppene våre utvikle seg til å en gang makte å fordøye maisen. Slik er det med melk også, bare ikke så synlig som med maiskorn som på en måte kan stå som eksempel i dette tilfellet, uten sammenligning forøvrig.