Kan ikke bare "glemme" eller bryte kontakt

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har et familiemedlem jeg har kjent/vært mye med hele livet (30 år), hvor vi har delt mange gode stunder. Dette er ikke søsken/foreldre. Selv om vi i alle år har vært venner, så har jeg alltid hatt lite tillit til dette menneske, da denne personen har en tendens til å lyve, dikte opp ting, overdrive o.l., og jeg har følt at det er vanskelig å forhold seg til denne personen. Det har gjort at jeg tar alt med en klype salt.

Jeg er for tiden veldig irritert på denne personen, og fått nok, da vedkommende enda en gang lyver og tror at jeg tror på alt....

Hadde dette vært en jeg ble kjent med som venn (dvs. ikke noe familiemedlem), ville jeg ha brytet kontakten for lenge siden. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet jeg kommer til å se denne personen på familiesammenkomster og jeg gruer meg.

Noen tips?

[hufsa!]

Heia,det er bare å møte opp og sette deg ved ett anna bord,ikke noe problem.Har gjort det i snart 20 år.Både med venner og familie.Sier de hei,så er det bare å lavere å svare,da lærer de fort at du ikke er intressert.Kan ikke ha venner som bruker dagen sammen med deg til å lyve for å gjøre seg intessant,det er respektløst,spør du meg.

[AnonymBruker]

Jeg har i stor grad brutt kontakten med søsteren min etter at jeg fikk nok av hennes manipulerende og kritiske væremåte mot meg. Det har fungert fint i mange år.

Jeg har ingen "frivillig" kontakt med henne i det hele tatt. De eneste gangene vi møtes er i familiesammenkomster. Der sier jeg "hei" og "takk" og "værsågod" og slikt som man må gjøre for ikke å bli sett på som et utskudd. Hun er som en utrivelig fremmed for meg, en person jeg ikke ønsker kontakt med, men så oppfører jeg meg jo ok likevel fordi jeg er oppdratt til å være høflig.

Denne "ordningen" er den beste løsningen på problemet for meg. Jeg takler ikke å småprate med henne og late som at alt er i orden etter de gjentatte gangene hun har behandlet meg dårlig og samtidig fått andre til å tro at det er jeg som er ekkel mot henne.

[AnonymBruker]

Det høres jo fornuftig ut det dere sier, selv om jeg vil føle at det blir "kleint"...

Vedkommende vil nok sikkert lure på hvorfor jeg er så "avvisende", men når jeg forteller vedkommende hvorfor (sagt det flere ganger at jeg er lei lyving, o.l) at jeg ikke orker mer, så vil vedkommende si at det var en missforståelse, at personen aldri har sagt det, o.l *arg*

[AnonymBruker]

Det høres jo fornuftig ut det dere sier, selv om jeg vil føle at det blir "kleint"...

Vedkommende vil nok sikkert lure på hvorfor jeg er så "avvisende", men når jeg forteller vedkommende hvorfor (sagt det flere ganger at jeg er lei lyving, o.l) at jeg ikke orker mer, så vil vedkommende si at det var en missforståelse, at personen aldri har sagt det, o.l *arg*

Ja, sånne svar fører til diskusjoner og man blir aldri ferdig. Hva med heller å bare si at "jeg føler ikke at vi har så mye til felles" eller lignende? Ikke begi deg inn på diskusjoner du aldri kan vinne.

Det blir kanskje kleint ja, men du kan ikke forandre denne personen eller tvinge vedkommende til å oppføre seg sånn eller slik. Det eneste du kan forandre er deg selv og hvordan du forholder deg til problemet.