Hvilken oppvekstsituasjon er best for skilsmissebarn?

[Gjest Undrer]

Jeg ble dessverre skilt for et års tid siden. Begynner så smått å komme meg på bena igjen følelsesmessig. Har fått meg en kjæreste. Han har hilst på datteren min noen ganger. De liker hverandre.

Jeg er snart 40 år og hvis det skal bli aktuelt med et barn til, og en ny familie med min nye kjæreste (han har ikke barn) så må vi jo handle relativt kjapt. Datteren min ønsker seg søsken, men aldersforskjellen vil bli minst 9 år.

Det jeg tenker mye på er hvordan det er for skilsmissebarn å måtte bli en del av en ny familie; "dele" mammaen sin med både en ny mann og kanskje et nytt barn. Uansett hvor naturlig og mykt og snilt det gjøres kan jeg forestille meg at barnet kanskje innerst inne vil ha en følelse av å være utenfor? At hennes egen kjernefamilie gikk i oppløsning og nå er hun ikke like mye en sentral del av den nye kjernefamilien. Uansett hvor overøst av kjærlighet hun er og fortsatt vil bli naturligvis. Hun er halvparten av tiden hos meg, og halvparten hos pappaen sin, som er etablert med ny familie der det også er flere barn involvert. Jeg er redd det blir mye for datteren min med alle disse konstellasjonene. Hvordan best håndtere alt dette her? Hun er blid og glad og trygg, litt sjenert, men i det store og det hele ser det ut til at skilsmisseprosessen har gått så bra det kan. Pappaen og jeg samarbeider godt.

Jeg vil ikke ta egne valg på bekostning av datteren min, da vil jeg heller leve alene med henne halvparten av tiden, og konsentrere meg fullt og helt om henne. Men det er jo heller ikke helt fair mot henne; at mamma har datteren som sentrum i tilværelsen, så og si. Dilemma! Noen tanker og råd til en usikker mamma? Er nye familier og halvsøsken og alt det der en helt naturlig del av livet idag og uproblematisk så lenge alle er glade i hverandre og respekterer hverandre? Savn og avvisning og vonde opplevelser er jo også en del av livet, men som mamma vil jeg jo instinktivt skåne barnet mitt for alt vondt.

[AnonymBruker]

At han har hilst på datteren din noen ganger og at de liker hverandre, er dessverre ikke det samme som at hun vil trives i det øyeblikket han flytter inn til dere og er mammas kjæreste. Dere bør tilbringe tid sammen alle tre og se hvordan det er å være sammen over flere dager i strekk. Mange ganger. Av hensyn alle tre er det viktig å ikke gjøre noe forhastet.

At det sitter ei jente i sofaen som vil ha mammas oppmerksomhet samtidig som kjæresten vil ha deg for seg selv, er ingen enkel sak.

Håper det løser seg for dere!