Kommer sikkert til å få pepper for det her- men hvorfor er det så mange som skiller seg?

[Gjest ping 15]

Jeg synes ikke jeg leser om noe annet her på KG. Man skiller seg og barna har det ille etc. Man skiller seg etter 1 år, 3 år, 5 år og 10 år. Hvorfor er man ikke sammen for barnas skyld til de er 18 år?

Jeg synes at hvis det er en sjans for at man krangler og kjefter så skal man ikke trekke barn inn i bildet. Det vil si å få dem. Jeg synes også at mange gifter seg for tidlig, og så finner man ut at etter noen få år at det ikke går. Eller er det heller sånn at det er gått sport i å skille seg? Jeg begynner nesten å lure for alle vennene mine har foreldre som har skilt seg og fått nye partnere etc. Bare jeg som har foreldre som ventet en stund med før de giftet seg (8 år) og de har ingen planer om å skille seg.

[Neala]

Det er bedre med to lykkelige foreldre som er skilt enn to kranglende, sure, irriterte foreldre som holder sammen for barnas skyld. Mener jeg da.

[Gjest Raindrops]

De aller aller fleste har nok ikke "planer" om å skille seg i den forstand. Foreldrene mine hadde et tilsynelatende lykkelig ekteskap i 20 år, og har tre barn sammen. Alle vi søskenene, vennene våre og øvrig familie så på mine foreldre som dreamteam, og selve definisjonen på et vellykket ekteskap. Vel, det sprakk for et år siden, og nye kjæresten til pappa flyttet inn en mnd etter at moren min flyttet ut.

Det har nok blitt mer vanlig å skille seg nå enn før. Om det skyldes at det er mer godtatt enn før, eller at folk har blitt mer bortskjemt og storkrevende i jakten på det perfekte liv vet jeg ikke. Men det er jo litt synd da.

Som oftest vet man jo ikke på forhånd at man kommer til å krangle mye, og dermed vet man heller ikke at man kanskje kommer til å ville skilles, og derfor ikke burde få barn. Alt er ikke mulig å forutse.

Endret 29. mars 2011 av Raindrops

[AnonymBruker]

De færreste mennesker er allvitende om fremtiden, dessverre. Om man skulle være helt sikker på alt her i livet før man får barn, så ville nok de fleste ventet alt for lenge.

[Gjest ping 15]

Det er bedre med to lykkelige foreldre som er skilt enn to kranglende, sure, irriterte foreldre som holder sammen for barnas skyld. Mener jeg da.

Men tror man at barna blir nødvendigvis lykkelige av at foreldrene er skilt? Jeg kjenner et par som gikk fra hverandre for 5 år siden, og datteren klarer ikke å forsone seg med dette- selv om det har gått så lang tid. Hun vil ha dem sammen igjen. Hva skal man si til denne jenta da? At hun er skikkelig ego fordi at hvis foreldrene hadde vært sammen så hadde de ikke hatt det så greit?

"Perfekte liv"- det er vel bare å gi og ta 50/50.

[kanel23]

Det er bedre med to lykkelige foreldre som er skilt enn to kranglende, sure, irriterte foreldre som holder sammen for barnas skyld. Mener jeg da.

Det er mange som sier dette, men forskningen tyder dessverre på at det ikke er helt sant. Med mindre ekteskapet er veldig dårlig og inneholder vold og/eller skremmende, hyppig og høylytt krangling, ser det ut til at barn har det bedre med "ulykkelige" foreldre som holder sammen selv om ekteskapet er dødt. Dette så lenge de klarer å samarbeide rimelig greit.

Endret 29. mars 2011 av kanel23

[AnonymBruker]

"Perfekte liv"- det er vel bare å gi og ta 50/50.

Nei, det er å gi 100%, og å få 100% tilbake.

[AnonymBruker]

Det er bedre å komme fra et ødelagt hjem, enn å bo i et.

[Neala]

Jeg tror sjansen er mye, mye større for lykkelige barn hvis foreldrene er lykkelige, enn hvis de lever midt i et dårlig ekteskap med krangling og styr.

Mener ikke at den jenta er ego, men det var en sjanse foreldrene tok. Er ikke sikkert hun hadde vært mer lykkelig hvis de holdt sammen.

[AnonymBruker]

Men tror man at barna blir nødvendigvis lykkelige av at foreldrene er skilt? Jeg kjenner et par som gikk fra hverandre for 5 år siden, og datteren klarer ikke å forsone seg med dette- selv om det har gått så lang tid. Hun vil ha dem sammen igjen. Hva skal man si til denne jenta da? At hun er skikkelig ego fordi at hvis foreldrene hadde vært sammen så hadde de ikke hatt det så greit?

"Perfekte liv"- det er vel bare å gi og ta 50/50.

Tror neppe det er så enkelt. Mine foreldre er skilt, noe jeg virkelig er glad for. Jeg ble svært påvirket av deres krangling, og deres "hat" mot hverandre. Nå har de flyttet fra hverandre, og de er lykkelige på hver sin kant. Ting kunne ikke vært bedre!

Det er utrolig hvor mye barn plukker opp, og påvirkes av foreldrenes kjærlighet til hverandre.

[Ereshkigal]

Jeg vil si at det er mye bedre at ulykkelige foreldre går fra hverandre fremfor å holde ut i et dårlig forhold for barnas skyld.

Uansett om foreldrene krangler eller ikke, vil barn plukke opp stemningen, og lykkelige foreldre er nok bedre foreldre for sine barn enn foreldre som oppgir sin egen lykke for at barna absolutt skal vokse opp i èn familie.

[Gjest Niema]

Jeg mener ikke at man skal holde sammen for barnas skyld, det er ikke riktig. Og man kan ikke se inn i fremtiden og vite om det kommer til å skjære seg eller ikke. Men faktum er at folk gifter seg og får unger altfor tidlig, gjerne midt i den intense forelskelsesrusen, og man ennå ikke har levd sammen i "den ordentlige hverdagen" over tid.

[Gjest ping 15]

Mener ikke at den jenta er ego, men det var en sjanse foreldrene tok. Er ikke sikkert hun hadde vært mer lykkelig hvis de holdt sammen.

Noen få ganger har foreldrene vært sammen i bursdager for å glede jenta og jeg har aldri sett en mer lykkelig og glad jente. Med en gang feiringen er over så blir hun fryktelig lei seg og dette varer en stund. Skal mye til for å trøste henne da.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Mange sier de holder sammen for "barnas beste". Har de ikke et godt ekteskap, så mener jeg at det ikke nødvendigvis ER "barnas beste".

De kan ha det langt bedre med to skilte foreldre.

[Neala]

Noen få ganger har foreldrene vært sammen i bursdager for å glede jenta og jeg har aldri sett en mer lykkelig og glad jente. Med en gang feiringen er over så blir hun fryktelig lei seg og dette varer en stund. Skal mye til for å trøste henne da.

Det skjønner jeg. Men foreldrene er bare mennesker de også, og det skal noe til å takle å leve sammen med en mann/kone som du ikke er lykkelig sammen med uten at barna føler stemningen og konflikten. Jeg synes ikke det er riktig å si at det er barnas beste å holde sammen når man ikke har det bra. Jenta vokser opp hun også, og kommer (mest sannsynlig) til å forstå når hun blir eldre.

[waco]

Må man lage barn når man krangler så fælt da?

[Neala]

Er ikke sikkert kranglene oppstod før barnet ble laget, vet du.

[waco]

Å ja, krangling oppstår på grunn av ungen ja. Høres ut som en fin oppvekst. Alt var fint og flott helt til ungen kom.

Endret 29. mars 2011 av waco

[Neala]

Trenger ikke være på grunn av ungen.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke jeg leser om noe annet her på KG. Man skiller seg og barna har det ille etc. Man skiller seg etter 1 år, 3 år, 5 år og 10 år. Hvorfor er man ikke sammen for barnas skyld til de er 18 år?

Jeg synes at hvis det er en sjans for at man krangler og kjefter så skal man ikke trekke barn inn i bildet. Det vil si å få dem. Jeg synes også at mange gifter seg for tidlig, og så finner man ut at etter noen få år at det ikke går. Eller er det heller sånn at det er gått sport i å skille seg? Jeg begynner nesten å lure for alle vennene mine har foreldre som har skilt seg og fått nye partnere etc. Bare jeg som har foreldre som ventet en stund med før de giftet seg (8 år) og de har ingen planer om å skille seg.

Når du ser enkelte tråder her inne, om jenter som ønsker seg barn i en alder av 18-19 år,så skjønner du grunen til mange skillsmisser.

Man vokser fra hverandre,det kan man gjøre selv om de er eldre.

de planlegger barn,hus,volvo og hund i forelskenes rus. Da hverdagen kommer,så ser man hvor forskjellig man ble.

Å bo sammen for barnas skyld til de er ingen løsning. Skal man bo i et dårlig forhold? Hvordan er det for barn det da?

bedre med to lykkelige foreldre på hver sin kant