AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #1 Skrevet 29. mars 2011 Hei! Beklager at jeg her må være anonym, men ønsker ikke bli gjenkjent. Jeg har en yngre bror på 24 år som jeg alltid har hatt et veldig opp og ned forhold til. Vi er veldig forskjellige og han er en person som tror alle i verden liker meg men ikke han uansett hva som blir sagt. Vi har kommet oss gjennom mye diskusjoner ang dette. For noen år siden fikk han seg kjæreste som hadde en periode hvor hun truet med å ta livet sitt osv.. Slet vel med depresjon.. Dette gikk ut over meg helt uten grunn. Det var meg hun stilte spørsmål til, noen dager var alt greit mens andre dager gikk hun bare inn for å hate meg å true med det ene og det andre. Jeg kuttet henne derfor helt ut og kontaktet andre som kunne hjelpe henne. Plutselig etter noen mnd var alt ok mellom dem igjen og hun later som ingenting har skjedd... Skjønner hun ikke i det hele tatt hva hun gjorde mot meg? Kan jeg ikke kreve en unnskyldning eller at hun i det minste prater med meg om dette? Jeg har i dag null respekt for henne og sliter med å orke omgås de(spesielt henne).. Jeg må legge til at hun fortsatt mest sannsynlig er veldig usikker på seg selv osv. Men likevel er hun SÅ FREKK! Hun har alltid kommentarer til folk hun enten kjenner eller ukjente. De tingene hun sier er slikt som man får holde for seg selv, det er sårende ting osv alt ettersom. Jeg tenker at jeg må si fra her, for det gjør at det blir vanskelig å omgås dem. De er begge "krevende" mennesker, dvs - de har et sterkt behov for oppmerksomhet mens jeg er et mer avslappet mennesket, hvertfall sammenlignet.. Dette ble litt rot - men det måtte bare ut, noen som har noe å komme med? Hva ville dere gjort? Ønsker ikke om at folk er forskjellige osv, så klart vi er det - jeg trenger mer et tips til hvordan jeg skal forholde meg til de/henne i fremtiden... Eller synspunkt om noen har en lignende situasjon..
Gjest LOGAN Skrevet 29. mars 2011 #2 Skrevet 29. mars 2011 Det er ofte vanskelig å forholde seg til mennesker man må forholde seg til men ikke vil - om du skjønner! Tror du hun blir værende i familien? Jeg tror uansett du må sette deg ned å prate med henne? Selv om du sikkert vet det selv.. Bare si det som det er og at om du skal klare ha noe forhold til henne videre og få respekt for henne igjen som person må hun droppe frekkheten og komme med en forklaring på alle episoder som har vært? Det ble en lang setning, men skjønner du? Familie.......
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #3 Skrevet 29. mars 2011 Det er ofte vanskelig å forholde seg til mennesker man må forholde seg til men ikke vil - om du skjønner! Tror du hun blir værende i familien? Jeg tror uansett du må sette deg ned å prate med henne? Selv om du sikkert vet det selv.. Bare si det som det er og at om du skal klare ha noe forhold til henne videre og få respekt for henne igjen som person må hun droppe frekkheten og komme med en forklaring på alle episoder som har vært? Det ble en lang setning, men skjønner du? Familie....... Jeg skjønner hva du mener.. Det er umulig å si om dette er et for evig forhold, de har sine ustabile perioder begge to som man kan tenke begge veier til stadighet. Jeg tror jeg må unngå henne litt en periode først nå.. (utsette det hele) rett og slett.. Det koster meg mye å i det hele tatt orke dette!! Men det er jo snakk om forholdet til broren min også.. Det kan jeg leve med - jeg vil jo ikke kutte han.. Ja FAMILIE
Frøken Blå Skrevet 29. mars 2011 #4 Skrevet 29. mars 2011 Du ønsker ikke svar om at folk er forskjellige, men dette handler om det likevel. Noen ganger er man så forskjellige at man aldri klarer å finne en god måte å omgås hverandre. I sånne tilfeller velger man ofte å ha så lite kontakt som mulig og så bare møtes i nødvendige sammenhenger som familiesammenkomster der det er naturlig at alle er med. Jeg tviler på at det nytter å snakke med en person som er ustabil og liker å si stygge ting om deg. Å kreve en unnskyldning er uansett sjelden klokt, for det vil bare provosere motparten. Om du føler du må ta den praten med henne så ville jeg i hvertfall vært forsiktig med å kreve noe som helst, men heller snakke med henne om at du skjønner hun har hatt det vanskelig, men at det også er vanskelig for deg. En unnskyldning bør komme naturlig, ellers er den ikke mye verdt i mine øyne. Noen personer er for psykisk ustabile til å skjønne hvordan verden er skrudd sammen og vil aldri forstå at de behandler andre urettferdig. Jeg kjenner jo ikke kjæresten til broren din, så jeg vet ikke hvor "ille" det er fatt med henne. Men dette er jo noe å tenke på. 1
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #5 Skrevet 29. mars 2011 Du ønsker ikke svar om at folk er forskjellige, men dette handler om det likevel. Noen ganger er man så forskjellige at man aldri klarer å finne en god måte å omgås hverandre. I sånne tilfeller velger man ofte å ha så lite kontakt som mulig og så bare møtes i nødvendige sammenhenger som familiesammenkomster der det er naturlig at alle er med. Jeg tviler på at det nytter å snakke med en person som er ustabil og liker å si stygge ting om deg. Å kreve en unnskyldning er uansett sjelden klokt, for det vil bare provosere motparten. Om du føler du må ta den praten med henne så ville jeg i hvertfall vært forsiktig med å kreve noe som helst, men heller snakke med henne om at du skjønner hun har hatt det vanskelig, men at det også er vanskelig for deg. En unnskyldning bør komme naturlig, ellers er den ikke mye verdt i mine øyne. Noen personer er for psykisk ustabile til å skjønne hvordan verden er skrudd sammen og vil aldri forstå at de behandler andre urettferdig. Jeg kjenner jo ikke kjæresten til broren din, så jeg vet ikke hvor "ille" det er fatt med henne. Men dette er jo noe å tenke på. Jeg må si meg enig her å Det er sant det du skriver! Når det gjelder at hun er frekk så bør jeg kanskje "ta" henne når hun går over alle grenser for å bli ferdig med det? Det er ikke bare at hun er frekk mot meg men hun sier stygge ting om MINE venner til meg..eeee - hvor dum kan man bli? Jeg har jo et bedre forhold til de enn henne.. Så det er vel mest slike ting jeg vil ha en slutt på - så får jeg heller leve med resten av opplegget..
Anaconda Skrevet 29. mars 2011 #6 Skrevet 29. mars 2011 (endret) Jeg må si meg enig her å Det er sant det du skriver! Når det gjelder at hun er frekk så bør jeg kanskje "ta" henne når hun går over alle grenser for å bli ferdig med det? Det er ikke bare at hun er frekk mot meg men hun sier stygge ting om MINE venner til meg..eeee - hvor dum kan man bli? Jeg har jo et bedre forhold til de enn henne.. Så det er vel mest slike ting jeg vil ha en slutt på - så får jeg heller leve med resten av opplegget.. Ja, dette mener jeg i alle fall. Jeg synes ikke man skal godta å bli "herset" med. Dersom du ikke sier noe når HUN (skrev feil ved første posting!) går over gensen av frekkhet, fortsetter hun kanskje med det, og man har en evig kamp, som allee minst du skal bruke energi på. Det er viktig å ikke la andre mennesker sin negativitet ta for mye plass i livet, mener nå jeg. Og så er det nok lite hensiktsmessig og svare med samme mynt, for da blir man gjerne usaklig, og har det dermed gående, og hun har også noe å "ta" deg på... Vanskelig det med at det er familien din det er snakk om. Endret 29. mars 2011 av Anaconda
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #7 Skrevet 29. mars 2011 Ja, dette mener jeg i alle fall. Jeg synes ikke man skal godta å bli "herset" med. Dersom du ikke sier noe når HUN (skrev feil ved første posting!) går over gensen av frekkhet, fortsetter hun kanskje med det, og man har en evig kamp, som allee minst du skal bruke energi på. Det er viktig å ikke la andre mennesker sin negativitet ta for mye plass i livet, mener nå jeg. Og så er det nok lite hensiktsmessig og svare med samme mynt, for da blir man gjerne usaklig, og har det dermed gående, og hun har også noe å "ta" deg på... Vanskelig det med at det er familien din det er snakk om. Ja jeg får nesten ikke sagt hvor MYE dette irriterer meg.. Problemet her er at jeg blir helt satt ut hver gang! - skjønner du? Hehe... jeg er ikke vant til slike mennesker og er egentlig ikke redd eller noe slik for å svare tilbake på noen måte.. Men noen mennesker blir jeg helt satt ut av og da blir jeg sittende der å stirre nesten... Reasjonen min kommer altfor sent.. hehe
Gjest ¤Vamp¤ Skrevet 29. mars 2011 #8 Skrevet 29. mars 2011 Kan ikke si så mye annet enn at eg skjønner så altfor godt hva du mener. Opplever omtrent det samme selv bare at her er det min samboers søster som har en ufin væremåte mot oss begge. Vi har rett og slett begynt å omgås henne mindre. Rett og slett fordi hun psyker oss veldig ut. I tillegg er det ekstra hardt for min samboer siden det er snakk om hans søster. Vi møtes i familiære sammenhenger men ingenting utenom. Min samboer har sagt til henne hvordan han opplever henne og sagt på en grei måte at han aksepterer ikke hennes væremåte mot han, uten at det hjelper. Vi tenker at viss hun ikke vil snakke om det på en voksen måte så er det ikke mer vi kan gjøre. Kanskje vil hun endre seg når hun blir eldre og mer moden, kanskje ikke. Det er dessverre ikke gitt at man kommer overens. Men det er lov å håpe og forsøke. Bare det ikke tærer på ens egne ressurser.
Anaconda Skrevet 29. mars 2011 #9 Skrevet 29. mars 2011 Ja jeg får nesten ikke sagt hvor MYE dette irriterer meg.. Problemet her er at jeg blir helt satt ut hver gang! - skjønner du? Hehe... jeg er ikke vant til slike mennesker og er egentlig ikke redd eller noe slik for å svare tilbake på noen måte.. Men noen mennesker blir jeg helt satt ut av og da blir jeg sittende der å stirre nesten... Reasjonen min kommer altfor sent.. hehe Skjønner godt at man kan miste både munn og mæle av enkeltes utspill ja...Kan du ikke komme med noen typiske eksempler på hennes væremåte/hva hun sier etc.?
Anaconda Skrevet 29. mars 2011 #10 Skrevet 29. mars 2011 Kan ikke si så mye annet enn at eg skjønner så altfor godt hva du mener. Opplever omtrent det samme selv bare at her er det min samboers søster som har en ufin væremåte mot oss begge. Vi har rett og slett begynt å omgås henne mindre. Rett og slett fordi hun psyker oss veldig ut. I tillegg er det ekstra hardt for min samboer siden det er snakk om hans søster. Vi møtes i familiære sammenhenger men ingenting utenom. Min samboer har sagt til henne hvordan han opplever henne og sagt på en grei måte at han aksepterer ikke hennes væremåte mot han, uten at det hjelper. Vi tenker at viss hun ikke vil snakke om det på en voksen måte så er det ikke mer vi kan gjøre. Kanskje vil hun endre seg når hun blir eldre og mer moden, kanskje ikke. Det er dessverre ikke gitt at man kommer overens. Men det er lov å håpe og forsøke. Bare det ikke tærer på ens egne ressurser. Ja! Veldig sant!
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #11 Skrevet 29. mars 2011 Skjønner godt at man kan miste både munn og mæle av enkeltes utspill ja...Kan du ikke komme med noen typiske eksempler på hennes væremåte/hva hun sier etc.? Jo, eller jeg er litt skeptisk til å komme med for mye her..om du skjønner. Et eksempel da, for ca 4 uker siden var de hos meg på besøk(jeg bor heldigvis et lite stykke unna). Vi var ute med venner av meg og andre på kvelden, plutselig kommer kjæresten til en venn av meg for å møte oss og hun hvisker til meg rett ved siden av de at h*n ser så sliten og møkkete ut... Jeg faller ut av alt når jeg hører slikt...HÆ? Hun kjenner ingen av de og det er mine venner hun snakker om... En annen gang slang hun en kommentar om at; jaja når du blir tynn igjen.. (til meg - er ikke spesielt feit for å si det sånn, men litt større enn henne da)..
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #12 Skrevet 29. mars 2011 Kan ikke si så mye annet enn at eg skjønner så altfor godt hva du mener. Opplever omtrent det samme selv bare at her er det min samboers søster som har en ufin væremåte mot oss begge. Vi har rett og slett begynt å omgås henne mindre. Rett og slett fordi hun psyker oss veldig ut. I tillegg er det ekstra hardt for min samboer siden det er snakk om hans søster. Vi møtes i familiære sammenhenger men ingenting utenom. Min samboer har sagt til henne hvordan han opplever henne og sagt på en grei måte at han aksepterer ikke hennes væremåte mot han, uten at det hjelper. Vi tenker at viss hun ikke vil snakke om det på en voksen måte så er det ikke mer vi kan gjøre. Kanskje vil hun endre seg når hun blir eldre og mer moden, kanskje ikke. Det er dessverre ikke gitt at man kommer overens. Men det er lov å håpe og forsøke. Bare det ikke tærer på ens egne ressurser. Nesten godt å høre det er fler.. Jeg lar det vel ikke gå innpå meg egentlig - jeg blir bare vanvittig irritert på hele opplegget.. Kan jo ikke kutte alt eller - jeg er jo glad i broren min! Men håper innerst inne at de til syvende og sist ikke får det til å fungere skal jeg være helt ærlig!
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #13 Skrevet 29. mars 2011 Uff, er nok av slike som henne for å si det sånn. Først vil jeg si meg veldig enig med det en annen sier her; psykisk ustabile mennesker vil ofte (stort sett) aldri helt forstå hvordan verden er satt sammen, hvordan ting som høflighet, sosial intelligens, vite når man burde holde kjeft, være støttende osv fungerer. Tenk på det. Ofte er beste måten å takle kommentarer som "når du blir tynn igjen" på med humor. Det hjelper veldig å kunne le av seg selv, da blir det vanskeligere for manipulerende mennesker å sette deg ut. Svare ting som "ja, for jeg er jo temmelig diger, blir flott når jeg blir tynn igjen og slipper å presse meg inn gjennom døra" (uff, teit eksempel, men du skjønner kanskje hva jeg mener?) En annen ting er når hun kanskje sier ting som "uff, du ser så sliten og lei ut" og så "ikke for å være slem" si noe som "åh, neida, det føltes som et kompliment" og LE det bort. Uansett er det vanskelig med slike folk, men synk aldri til deres nivå, det vil gjøre alt verre.
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #14 Skrevet 29. mars 2011 En ting til; Med folk som har veldig behov for mye oppmerksomhet syns jeg det fungerer best å bare ignorere dem. Fokuser på noe annet/andre, prøv å få andre til å rette oppmerksomheten vekk fra de. Det er veldig slitsomt mentalt sett å omgås slike mennesker. Så jeg skjønner godt at du helst ikke vil.
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2011 #15 Skrevet 29. mars 2011 En ting til; Med folk som har veldig behov for mye oppmerksomhet syns jeg det fungerer best å bare ignorere dem. Fokuser på noe annet/andre, prøv å få andre til å rette oppmerksomheten vekk fra de. Det er veldig slitsomt mentalt sett å omgås slike mennesker. Så jeg skjønner godt at du helst ikke vil. TAKK;) hehe..jeg er god på å overse som regel.. men du vet på en ikke god dag og slike kommentarer kommer - da har hun full kontroll!! aaa - for jeg klarer ikke svare på noen måte! Men sant - jeg skal svare slik hver gang - litt HØYT å faktisk for å poengtere ekstra;) jaja - takk for herlige tilbakemeldinger alle sammen!!! Mulig jeg brøler ut igjen her en annen dag om behovet skulle være der!! HAHA
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå