Levering i barnehagen

[Knøttet]

For tida har vi en noe problematisk levering i barnehagen. Gutten vår er snart 3 år, og ser ut til å trives veldig godt i barnehagen sånn ellers. I det siste har han vært litt klengete når vi kommer til barnehagen, vil gjerne bli løftet på. Det går som regel greit når han først kommer inn i fellesrommet og finner en leke han kan holde på med. Da sier jeg hadet til han, gir han en klem og vinker. Jeg er veldig nøye på å vise han at jeg går nå, slik at han vet at jeg ikke er der mer. Når jeg går leker han som regel med noe, og er veldig opptatt. Så går det noen minutter, og han blir helt fortvilet og roper etter meg og gråter. Da kommer han som regel løpende etter meg i gangen, eller står og gråter i vinduet. Da bruker jeg å si til han at jeg må gå nå, og at det går bra. Det er skikkelig vondt å gå fra han slik... Er det noe jeg kan gjøre for at det skal bli lettere for han? Jeg sier jo ordentlig hadet til han, slik at det ikke skal være et sjokk at jeg plutselig ikke er der lengre... Hjelp!

[MellonCollie]

Vi hadde en lignende periode for en måneds tid siden. Heldigvis gikk det over etter 1-2 uker.

Det jeg gjorde var at vi alltid satt oss ned og pratet litt om det allerede før vi dro hjemmefra, snakket om at nå skal vi kjøre til barnehagen, der skal du være og leke mens mamma/pappa er på jobben, og så kommer pappa og henter deg etterpå. Noen ganger protesterte han allerede da ("jeg vil være med mamma på jobb / jeg vil ikke barnehagen i dag"), og da fikk vi pratet litt om hvorfor han ikke ville evt.

Når det da ble trøbbel i leveringssituasjonen kunne jeg prate litt kort og gjentok det vi hadde pratet om hjemme, og så passet jeg på å gi ham en god klem og så gikk jeg ganske fort uten å gjøre noe mer nummer ut av det. Personalet var jo også obs i denne perioden, så de var ekstra flinke til å ta seg litt ekstra av ham de første minuttene. Fikk gjerne en SMS etter 3-4 minutter om at alt var fint og at han spiste / lekte og var i godt humør.

Han fikk også lov til å ha med seg en bamse hjemmefra et par av dagene, da hadde han noe spennende å vise frem som gjorde at han "glemte" å være lei seg.

Det var som sagt omtrent 2 uker dette pågikk, nå løper han inn som normalt omtrent uten å ha tid til å vinke til meg

[ofelia]

Jeg tror alle barnehagebarn har en periode hvor de er sånn.

Men hvorfor venter du i et par minutter i gangen etter du har sagt "hade"?

[Knøttet]

Vi hadde en lignende periode for en måneds tid siden. Heldigvis gikk det over etter 1-2 uker.

Det jeg gjorde var at vi alltid satt oss ned og pratet litt om det allerede før vi dro hjemmefra, snakket om at nå skal vi kjøre til barnehagen, der skal du være og leke mens mamma/pappa er på jobben, og så kommer pappa og henter deg etterpå. Noen ganger protesterte han allerede da ("jeg vil være med mamma på jobb / jeg vil ikke barnehagen i dag"), og da fikk vi pratet litt om hvorfor han ikke ville evt.

Når det da ble trøbbel i leveringssituasjonen kunne jeg prate litt kort og gjentok det vi hadde pratet om hjemme, og så passet jeg på å gi ham en god klem og så gikk jeg ganske fort uten å gjøre noe mer nummer ut av det. Personalet var jo også obs i denne perioden, så de var ekstra flinke til å ta seg litt ekstra av ham de første minuttene. Fikk gjerne en SMS etter 3-4 minutter om at alt var fint og at han spiste / lekte og var i godt humør.

Han fikk også lov til å ha med seg en bamse hjemmefra et par av dagene, da hadde han noe spennende å vise frem som gjorde at han "glemte" å være lei seg.

Det var som sagt omtrent 2 uker dette pågikk, nå løper han inn som normalt omtrent uten å ha tid til å vinke til meg

Har tenkt på å prøve å snakke med han om dette før vi går i barnehagen, men ikke kommet så langt enda. Da skal jeg prøve det i morgen. Kanskje jeg skulle ringt og hørt om han har det bra også, bare for å få ro i sjelen...

Jeg tror alle barnehagebarn har en periode hvor de er sånn.

Men hvorfor venter du i et par minutter i gangen etter du har sagt "hade"?

Fordi jeg vil være der for han hvis han blir hysterisk og vil til meg, sånn i tilfelle. Kanskje det er dumt, og bare gjør det verre?

[MellonCollie]

Fordi jeg vil være der for han hvis han blir hysterisk og vil til meg, sånn i tilfelle. Kanskje det er dumt, og bare gjør det verre?

Jeg tenker at det kanskje er mer forvirrende for ham at du sier du skal gå, og vinker hadet - og så oppdager han/vet han at du er like ved likevel. Bedre å gjøre kort prosess; når du har sagt hadet og gått, så har du også gått. Da slipper han å lure på om det er noen sjanse for at du blir lenger..

[Knøttet]

Jeg tenker at det kanskje er mer forvirrende for ham at du sier du skal gå, og vinker hadet - og så oppdager han/vet han at du er like ved likevel. Bedre å gjøre kort prosess; når du har sagt hadet og gått, så har du også gått. Da slipper han å lure på om det er noen sjanse for at du blir lenger..

Ja, det er sant... Men at jeg vinker hadet til han i vinduet når han står og gråter og bare vil til meg, da? Huff, det er så vanskelig, og vondt.

[MellonCollie]

Ja, det er sant... Men at jeg vinker hadet til han i vinduet når han står og gråter og bare vil til meg, da? Huff, det er så vanskelig, og vondt.

Om du venter 3 minutter, så vil han jo fortsatt gråte når du skal gå da? Det eneste du muligens oppnår er at han kanskje får forhåpninger om at "når jeg gråter, så blir mamma". Og om du "gir etter" på det i starten, så kan det bli ekstra ille når du da uansett går mens han gråter 5 minutter etterpå.

Allier deg heller med de ansatte, så han ikke trenger å stå alene når han gråter. Slik gjorde vi det hos oss; sønnen min satt gjerne da på armen til en av de ansatte, og de gikk til vinduet. Jeg klistret på meg et smil og vinket som vanlig, og den ansatte vinket og smilte, og vi lot om ingenting. Men han fikk selvsagt trøst og trygghet fra de som jobber der.

(Og ja, det er tøft. Et par av dagene klamret han seg sånn til meg at jeg omtrent måtte rive meg løs av fingrene hans for å kunne gå, mens han gråt og ropte etter mamma. Men smilet måtte fremdeles klistres på, for å vise at han skulle ha en fin dag i bhg. Først når jeg kom i bilen hendte det at også mine tårer kom. For det er ikke noe gøy å gå fra barnet sitt når det gråter.

Og jeg vil presisere at dette gjorde jeg selvsagt fordi jeg VISSTE at han trivdes i barnehagen og at ikke det var noe spesielt som gjorde at han ikke ville være der. Hadde noen vært slemme med ham etc ville ting nok blitt håndtert annerledes.)

[Gjest Gjest]

Jeg fikk et tips i en sånn periode, og det hjalp oss: Sørg for at leveringen er kontant, men bruk gjerne litt ekstra tid når du henter. På den måten viser du i praksis at barnehagen er et trygt og godt sted å være, og at du ikke har snev av betenkelighet med å la ham være der.

[AnonymBruker]

Er førskolelærer og har jobbet i barnehage i 13 år. Så og si alle barn har perioder hvor de gjør det der. Du skal vite at de slutter å gårte med en gang du er ute av syne . De skal protestere og prøve ut foreldrene. Se om de kan gråte seg til at mamma blir litt lengre. Det dummeste du gjør er å komme tilbake og være LITT til. Det er ikke godt for noe, de vil uansett protestere når du til slutt MÅ gå, og da vet de at det funker å gråte for å holde på mamma litt til.

Husk at to minutter etter at du har reist er minstemann stort sett opptatt av noe helt annet, og alt er bare vel .

[nickless]

Enig,føler du deg urolig , ta en tlf , ikke vent i gangen , du gjør bare gutten din forvirret og utsetter det ungåelige. Jo fortere du går , jo fortere får gutten din finne roen og komme skikkelig i gang med leken.

[Minnimusepus]

Det er helt grusomt når de hikster og gråter når en av oss skal dra, spesielt mor da jeg er veldig følsom av meg. Har faktisk sittet flere ganger å grått på veien til jobb fordi jeg har dårlig samvittighet. Men, vi får alltid en melding noen minutter etter hvor det står at han nå leker og er fornøyd.

Er enig i at du bør gå ut av synet når du har sagt hadet, jeg pleier noen ganger å stå i gangen så han ikke ser meg. Da vet jeg at han slutter å gråte iallefall

Har snakket med barnehagetantene og det viktigste du gjør er å si hadet til han. Tror nesten det er en gylden regel for dem, at alle skal si ordentlig hadet istedet for å plutselig være borte

Håper det snart går over da, ikke noe moro å ha det slik.

[ofelia]

Har tenkt på å prøve å snakke med han om dette før vi går i barnehagen, men ikke kommet så langt enda. Da skal jeg prøve det i morgen. Kanskje jeg skulle ringt og hørt om han har det bra også, bare for å få ro i sjelen...

Fordi jeg vil være der for han hvis han blir hysterisk og vil til meg, sånn i tilfelle. Kanskje det er dumt, og bare gjør det verre?

Min erfaring (etter å ha jobbet ni år i bhg) er som mange andre sier, det går raskest over hvis du sier skikkelig hade og bare går. Jeg forstår at det er helt forferdelig å gå ifra sitt gråtende barn, men som du sier selv trives han og har det bra.

For din egen del syns jeg du skal snakke med de ansatte om hvordan du har det, og at du trenger litt hjelp i denne perioden. Det kan være nok at de ansatte blir med på avskjeden og hjelper han i gang med leken. Og så sender deg en sms eller ringer deg og forteller at det går bra.