Alternativ til trøstespising før jeg blir gal?

[Gjest Donna]

Jeg sliter med trøstespising- om det et der det heter da ................

Iallefall så begynner jeg å spise når jeg er trist og nedfor, og når jeg stresser, og når jeg mister kontrollen på ting rundt meg.

Og da går det ikke i sunne ting - men is, sjokolade, boller, kjeks, allt mulig snadder. Og jeg legger på meg og så blir jeg trist og sinna for det og trøstespiser enda mer- og så fortsetter bare den onde sirkelen.

Jeg skulle ønske noen kunne bestemme over meg så jeg ikke fikk gjøre dette for jeg ødelegger jo bare meg selv med det - og jeg kommer til å ende opp med å avsky meg selv enda mer når jeg er diger og uformelig og trøstespiser for det

huff- men uten maten - hva da kan jeg trøste meg med? er det noen som vet noe?..... Jeg håper det ......for dette sliter jeg med og det har bare blitt værre de siste årene etter som jeg har blitt mer opptatt over hvordan jeg ser ut - og etter at humøret begynte å svinge som en jojo......

[Kid-a]

Jeg vet ikke... jeg har samme problem selv. Hva med å prøve å gjøre noe helt annet i de situasjonene hvor du ellers ville trøstespist? Løp deg en tur, syng en sang, tegn en tegning... skriv. Hva som helst. Prøv å gjøre noe konsekvent. (Men dette er bare løse tanker fra min side.)

For meg har det fungert i perioder. Det er kanskje verdt et forsøk.

Lykke til iallfall!

Kid

[Gjest the imp]

hmmm, prøv å spise et måltid med skikkelig mat, eller prøv å bytte ut alt det usunne med frukt. Du kan også prøve å trene når du er nedfor, for eksempel ta deg en gåtur i frisk luft, dra å svømme eller lignende. Er ikke flink nok til å gjøre sånt sjøl, men har sluttet å ha godteri osv liggende. Da blir det litt vanskeligere når man plutselig må gå for å kjøpe noe godt.

Hvis du går ut for å gå tur må du huske på å ikke ta med lommebok da, ellers er det stor fare for å stikke innom butikken tror jeg, sånn har ihvertfall jeg vært.

Lykke til da, vet at det ikke er lett.

[Gjest Donna]

Det værste er at det er på jobben er får flest sånne kick......og da er det rett til skapet etter en munnfull med snadder så jeg greier å ta meg sammen og jobbe videre ......og det hender ofte ...og når jeg først har bebynt så blir terskelen lavere og lavere for å gjøre det ...

jeg prøvde for noen uker tilbake å ta bort alt - spiste mininalt - ville ned i vekt - det holdt den ene uken og jeg var som en furie .....huff ....så sprakk jeg og nå er det like ille om ikke værre og jeg er så frustert og deppa for jeg aldri greier å bestemme over meg selv men lar maten ha makten ...og ingen kan hjelpe meg og det gjør meg så fortvilet ....

[Gjest Anonymous]

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å lese en bok som heter "Det sultne hjerte" av Geneen Roth. Den har hjulpet meg veldig.

[Gjest the imp]

Å kutte ned for mye er nok ikke det beste i sånne tilfeller. Det er bedre å forsøke å begrense seg enn å ikke spise godt i det hele tatt. Vet at det er lettere sagt enn gjort, sliter med det sjøl. Men dersom du for eksempel kutter ut alt godt, så blir du jo småsprø, du får enda mer lyst på noe godt også får du kjempesprekker.

Spis skikkelige måltider, helst med grønnsaker til. Ikke kutt ned på mengden skikkelig mat. Dersom du spiser for lite kan det forstyrre blodsukkeret ditt og du får enda mer lyst på noe godt. Forsøk heller når du får ekstremt lyst på noe godt å ta deg en frukt. Dersom du ikke har tilgang på frukt på jobben så ta det med deg hjemmefra. Så må du være sterk da, og IKKE gå bort til skapet hver gang.

[Usikker]

jeg prøvde for noen uker tilbake å ta bort alt - spiste mininalt - ville ned i vekt - det holdt den ene uken og jeg var som en furie .....

Der gjorde du den største tabba Virgo - du skal ikke kutte ut "alt på en gang" ....... men èn og èn ting......gradvis. Det sier legen min til meg!

Sett opp en slag "plan" for deg:

Neste uke - så kutter du ut kjeksen

Uken deretter - Sjokoladen

Uke 3: Bollene

osv osv osv.........

Så kan du jo også f.eks. ta et eple - dele det opp i biter - og sitte å "småplukke" og småspise dette...... Samme med kålrot, gulrot - andre frukter og grønnsaker du liker.

Da venner kroppen seg gradvis til noe annet!

Man må rett og slett lure kroppen (og sjela) si til å bli vant til andre ting.

Og dette har jeg jo selv prøvd da.......maaange ganger.......

Men har jeg klart å "fullføre" liksom :oops:

Men Virgo - dette er jo et forsøk da.......... DU er sikkert mye sterkere enn meg. Men jeg må si jeg kjenner godt igjen det du skriver........ det virker ganske fortvilet og håpløst mange ganger. Gud hjelpe meg hvor mange "tunge stunder" jeg har hatt hver gang disse planene mine sprekker.

Men prøv Vigro! Ok - sprekker du èn gang - ja så prøver du "bare" èn gang til........ og èn gang til........ :klem2:

Kanskje jeg også skal prøve èn gang til :klø:

MÅÅÅÅ bare spise opp denne pakka med "Gullvafler" først altså.......

:fy: på meg sjøl

[*Lillian*]

Det er jo dette som er en spiseforstyrrelse... Du trenger hjelp av profesjonelle til å finne andre måter å takle følelsene på. Ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning til psykolog. Følg i Lillians fotspor

Lykke til!

Lillian

[Gjest Malena]

Gå til psykolog ? Hvorfor det ?

Hun vet jo selv hva som er galt, man må legge om på vanene, slutte å spise usunn mat og begynne å bevege seg - det er det eneste som hjelper. Det å komme seg ut i frisk luft og gå tur er terapi for kropp og sjel - bare en halvtimes mosjon pr dag gjør underverker ...

[*Lillian*]

Gå til psykolog ? Hvorfor det ?

Hun vet jo selv hva som er galt, man må legge om på vanene, slutte å spise usunn mat og begynne å bevege seg - det er det eneste som hjelper. Det å komme seg ut i frisk luft og gå tur er terapi for kropp og sjel - bare en halvtimes mosjon pr dag gjør underverker ...

Vel, nå har det seg slik at for de som har en spiseforstyrrelse så er det ikke "bare" å legge om vanene skjønner du.. Det er ikke "bare" å slutte å spise og gjøre mer konstruktive sunne ting med kroppen sin. Det er noget mer innviklet enn som så...

Nå kjenner jeg til mer enn Virgo har skrevet her, så utfra det jeg vet og kjenner til rundt Virgos mønster så trenger hun profesjonell hjelp.

Det er ikke bare bare å leve, Malena

Lillian

[Gjest Malena]

Litt vanskelig for oss andre å komme med forslag dersom problemet er mye større enn det som kommer fram i innlegget - slik som det beskrives der er ikke verre enn slik de fleste av oss har det til tider.

[Gjest Donna]

huff - jeg burde nok få hjelp ja - men jeg greir bare ikke å få kommet så langt - for jeg kjenner ikke fastlegen min en gang - vet bare det jeg har hørt om han og det frister ikke .......

jeg vet alt det der med mosjon og frisk luft og å legge om på vaner - men jeg føler meg så svak - jeg greier det ikke - jeg prøver gang på gang og mislykkes - og da er det dobbelt så tungt å prøve på nytt ....

jeg kommer sikkert til å trøstespise meg i hel for jeg er så enormt elendig på selvdisiplinen !!!

:evil: på meg selv :evil:

[Gjest Anonymous]

Elendig selvtillit og manglende vilje til å forandre på saker og ting er nok problemet ditt, Virgo. Når har du tenkt å ta tak i deg selv??

Noe må da være bra i livet ditt- ellers hadde du sikkert ikke levd?....

[Gjest the imp]

tror nok kanskje Lillian har rett Virgo, og dersom du føler du ikke kan snakke med fastlegen din bør du nok kanskje bytte fastlege. Det er fryktelig vanskelig å bare forandre vaner, sliter med det sjøl. Er jeg deppa er det rett tilbake til gamle synder. Håper det går bra med deg og lykke til.

[Rachel]

Kanskje det hjelper å tenke på denne måten, Virgo:

En jente som er et offer klager, men gjør ikke mye for å forbedre sin situasjon.

En jente som er en fighter holder kjeft, og gjør det hun må for å få det bra.

Hvilken jente vil du være?

Ikke dermed sagt at du skal holde kjeft, men handling er så mye mer effektivt enn snakk!

Hvorfor ønsker du at noen andre skal bestemme for deg at du skal slutte å trøstespise? Det er jo bare du selv som kan ordne det! Og det er 100% sikkert.

[Gjest Hilde K S]

Fastlegen din er der for å hjelpe deg vet du !

H*n har pasienter med lignende problemer flere ganger i uken og vet sikkert hva som skal til for å hjelpe deg.

Sannsynligvis vil du få en henvisning til psykolog, siden det er en del i livet ditt du ikke er fornøyd med.

Så tusler du deg avgårde til psykologen og blir kvitt årsaken til problemene dine. :D

[Lillebi]

Virgo: Jeg har det akkurat som deg! Jeg vet veldig godt hva som skal til, men jeg "sprekker" nesten daglig....

Jeg tror ikke psykolog er løsningen, for jeg er klar over selv hva som er løsningen. Jeg prøver å få venner til å "hjelpe". F.eks. bare spise sammen med andre for å følge deres spisevaner. (For "fråtsingen" skjer når jeg sitter for meg selv: Jeg kan jo ikke vise for alle alt jeg spiser når jeg får "kick"..)

Og så har jeg funnet på en ting for å se om det klarer å hjelpe. Hver gang jeg får veeeldig lyst på å kjøpe noe "sukkerholdig" ser jeg hvor mye det koster, lar være å kjøpe det, og setter pengene jeg ellers ville brukt på "kosematen" i en liten boks ("sparegris").

Pengene jeg sparer vil jeg bruke på et smykke eller noe jeg ellers aldri kjøper til meg selv som en liten premie eller personlig symbol på at jeg kan få det til!!

[Livva]

Jeg har også et SINNSYKT søtbehov som jeg lurer på om jeg noengang vil få kontroll over. Vi er veldig flinke med alle faste måltider. Og selv om jeg er god og mett etter middag bare MÅ jeg ha noe søtt. Det er faktisk verre å prøve å slutte å spise snop enn det er å slutte å røyke. Både jeg og maen har sluttet å røyke, det gikk kjempeflott! jeg hiver nedpå på vitaminer som skal hjelpe meg, og kosttilskudd i tillegg. Men har ennå søtbehovet som melder seg hver dag. Det lengste jeg har klart å holde meg er 1 uke Yeeeeeehhh!

Jeg føler dette er et stort problem for meg, men legen sier det ikke er et problem. Jeg kan sluke en gediger toblerone på en dag, noen bedre? kjøpte 3 stk. i sommer på tax-freen, gjett hvor lenge de lå i skapet? sukk...

Til syvende og sist tror jeg det er viljen det kommer ann på. En må være sterk til å si nei til det søte liv, ihvertfall av og til....men jeg har ikke funnet oppskriften selv enda......