De som kaster/sletter alt av ekser

[Gjesten]

Og nå leste du jo HELT TYDELIG ikke det jeg skrev. Jeg skrev at jeg kvittet meg med alle avkledde/seksuelle bilder, ikke ALLE bilder (jeg har sikkert 100 bilder igjen av ham på feriesteder, fest med venner eller selskap med familien min).

Jeg har heller ikke nevnt med et ord gaver, ei heller å kutte kontakten. Både jeg og min kjære har (om enn rimelig overfladisk og sporadisk) kontakt med eksene våre, hva han har av gaver fra sine vet jeg ingenting om, men tipper endel av det står i CD-hylla her da han er musikkelsker. Jeg har selv noen gamle gaver fra eksen liggende på loftet hos min mor (da de aldri falt helt i min smak, type perlekjeder ol.).

Uansett har det minimalt å si, all den tid jeg er lykkelig samboer med en mann som hadde samme holdninger uten at noen av oss har trengt å nevne det med et ord.

Men vennligst slutt å tolke ting inn i innleggene mine som slett ikke var der. Det eneste jeg nevnte var kjærlighetsbrev og seksuelle/avkledde bilder.

Det var ikke hele innlegget mitt som var ment som et svar på ditt, kun starten. Jeg ser jo at burde lagt inn et avsnitt for å gjøre det tydelig, jeg beklager det. Jeg mente å svare på at du sa "Og derfor "forventer" jeg det samme av egne partnere" fordi jeg ville kommentere at jeg ikke mener det er riktig å forvente at andre skal handle/føle likt som deg. Resten av innlegget mitt var altså ikke ment til deg, så jeg beklager at jeg fikk det til å se sånn ut, jeg hadde ingen intensjon om et angrep.

[Gjest else]

Bilder, brev, gaver og alt annet som er direkte lenket til en eks er kastet. Om jeg blir forlatt, eller forlater, så ser jeg ingen grunn til å ta vare på noe derfra. Vi var en tosomhet som ikke eksisterer lenger. Med andre ord har den tosomheten som var ikke noen relevans lenger. Som betyr at det er greiest å bare fjerne alt som var.

[AnonymBruker]

Bortsett fra én har jeg beholdt bilder og gjenstander (unntatt brev) relatert til eksene mine. Når det gjelder den ene eksen har jeg derimot kastet absolutt alt, ganske enkelt fordi jeg skulle ønske jeg aldri møtte fyren. Waste of space Har ikke ofret ham en tanke på evigheter, så det er ingen grunn til å være "obs på" meg for det

[Anglofil]

Jeg tenker vel omvendt. Hvis man ikke har noen følelser for eksen sin, så er det ikke noe problem å bare slette alle minner. Jeg ser ingen grunn til å minnes en fortid som ikke lenger er en del av meg. Det er ikke det at jeg skammer meg over tidligere forelskelser, men jeg har et såpass nøytralt forhold til dem at jeg ikke helt ser vitsen med å spare på noe som ikke betyr noe for meg. Det tar opp unødvendig plass, og jeg ønsker å konsentrere meg å gi plass til den jeg faktisk ønsker å være sammen med i fremtiden.

Mvh Yvonne

Endret 28. mars 2011 av Yvonne

[I Grosny]

Jeg mener å huske at uønskede personer har blitt reusjert bort fra gruppebilde med Stalin.

[Anglofil]

Og? Å kaste et bilde er ikke det samme som å retursjere, ikke etter min oppfatning. Retursjering signaliserer etter mitt skjønn at man ikke aksepterer eller godtar deler av bildet og hva det representerer, så man pynter på fortiden. Å kaste noe pynter ikke på noe som helst, det er ikke slik at man nekter for sin fortid og jeg er heller ikke redd for å snakke om den, men jeg ser ingen grunn til å ta vare på noe som ikke har betydning lenger. For meg er det unødvendig skapplass.

Mvh Yvonne

Endret 29. mars 2011 av Yvonne

[Gjest Anne]

Jeg har vært i 2 lange forhold og jeg har tatt vare på alt av bilder, brev, gaver osv fra dem. Alt dette ligger i en eske som ligger langt inni skapet. Ser aldri på det. Gode og vonde minner fra begge forholdene. Men jeg har valgt å ta vare på det.

Hadde mannen min hatt en eske med "rekvisita" fra sine ekser langt inni skapet så hadde jeg ærlig talt begynt å lure på mannen.

Selv har jeg kun tatt vare på noen bilder som er satt inn i album fra tidlig av - de blir selvsagt værende. Men kjærlighetsbrev og kjærlighetsgaver har jeg selvsagt ikke liggende som noen trofeer i skapet - det blir for dumt for meg.

[I Grosny]

Og? Å kaste et bilde er ikke det samme som å retursjere, ikke etter min oppfatning. Retursjering signaliserer etter mitt skjønn at man ikke aksepterer eller godtar deler av bildet og hva det representerer, så man pynter på fortiden. Å kaste noe pynter ikke på noe som helst, det er ikke slik at man nekter for sin fortid og jeg er heller ikke redd for å snakke om den, men jeg ser ingen grunn til å ta vare på noe som ikke har betydning lenger. For meg er det unødvendig skapplass.

Mvh Yvonne

Det er viktig å kaste. Enig i det. Den som ikke kaster får mye rot. Men kast for å rydde, ikke for å slette historien. Historien kan nok være ubehagelig nå, men om 40 år så blir den kanskje interessant.

[Kine28]

Nå har jeg nettopp gått gjennom et samlivsbrudd, og etter mange år som samboere og forlovet, er det meste av bilder tatt på ferier og lignende, med oss begge på. Jeg har ikke slettet "uskyldige" bilder der vi er i samme selskap eller står ved samme bygning i Roma. Jeg har til tross for at det ikke funket mellom oss til slutt, mange gode minner fra samlivet, og jeg ser ingen grunn til å slette alt. Har imidlertid fjernet kyssebilder og bilder som skriker "kjærester". Uansett sitter jeg jo ikke og kikker på bilder så ofte - kanskje ikke en gang i året en gang, men de er nå en del av livet mitt som jeg ikke ville vært foruten.

Men tøysete ting som bamser og små lapper med kjærlighetserklæringer har blitt kastet etter hvert som jeg har funnet dem i skuffer og skap. Han gav meg imidlertid verdens beste gave for et par år tilbake. Dette er et arvestykke fra familien hans. De vil ikke ha det tilbake (jeg har spurt), antagelig fordi jeg er den eneste som har satt pris på denne tingen. Den har jeg fortsatt utstilt på en hylle, og jeg kommer aldri til å legge den bort - den er altfor dyrebar for meg. Den får bare en fremtidig kjæreste akseptere!

Endret 29. mars 2011 av Kine28

[Anglofil]

Det er viktig å kaste. Enig i det. Den som ikke kaster får mye rot. Men kast for å rydde, ikke for å slette historien. Historien kan nok være ubehagelig nå, men om 40 år så blir den kanskje interessant.

Jeg tenker som så at jeg kaster det jeg vil kaste, både for å få fekk rotet, og fordi jeg ikke ønsker å ha noe med fortiden å gjøre. Den er over, den har verdt, og ser ingen grunn til å ta vare på noe som ikke er lenger. Det betyr derimot ikke at man ikke vedkjenner seg hva som har hendt tidligere, men man ser ingen vits i å ha minner om en fortid som ikke lenger betyr noe. En eks er en eks, og fortid bør være fortid. Er man over sin eks har man heller ikke noe behov for å bli minnet om mennesket, slik er det ihvertfall for min egen del. Hva andre måtte gjøre får være opp til dem. Derfor tillater jeg heller ikke at kjæresten min skal drasse med seg ting fra sin eks inn i vår leilighet. Dette er vårt domene, ikke eksens.

Mvh Yvonne

Endret 29. mars 2011 av Yvonne

[I Grosny]

Derfor tillater jeg heller ikke at kjæresten min skal drasse med seg ting fra sin eks inn i vår leilighet. Dette er vårt domene, ikke eksens.

Mvh Yvonne

Jeg synes ikke kjæresten skal ha x-trofeer stående framme i stua.

Men du virker litt i overkant antihistorisk.

[I Grosny]

Minner om x er både gode og dårlige. Forhåpentligvis mest gode.

[Gjest MikeWaters]

Hva man selv gjør med fortiden får man jo bestemme selv, det er som Gorgonzola sier at når man begynner å bestemme hva og hvordan sin partner skal føle det oppstår problemer.

Vi er forskjellige, og oppfatter verden forskjellig. Liker man det ikke, får man lete etter den som er mest lik seg selv, og aller helst droppe sytinga hvis jakten tar forever

[AnonymBruker]

Yvonne: Hvis jeg ikke husker feil er ditt nåværende forhold også ditt aller første. Du vet med andre ord ingenting om hvordan det er å ha en lang fortid med et annet menneske. Tenk på den tiden du har hatt med kjæresten. De aller fleste minnene fra disse to årene er preget av ham og vil alltid være det selv om forholdet tar slutt. Jeg er ikke så sikker på at du uten videre hadde kastet alt som hadde med ham å gjøre. Du krever ting av kjæresten din som du selv ikke må gjøre og som du heller ikke har noen forutsetning for å forstå hva betyr. Det er en skummel vei å gå.

[Anglofil]

Yvonne: Hvis jeg ikke husker feil er ditt nåværende forhold også ditt aller første. Du vet med andre ord ingenting om hvordan det er å ha en lang fortid med et annet menneske. Tenk på den tiden du har hatt med kjæresten. De aller fleste minnene fra disse to årene er preget av ham og vil alltid være det selv om forholdet tar slutt. Jeg er ikke så sikker på at du uten videre hadde kastet alt som hadde med ham å gjøre. Du krever ting av kjæresten din som du selv ikke må gjøre og som du heller ikke har noen forutsetning for å forstå hva betyr. Det er en skummel vei å gå.

Jeg krever ikke mer enn hva han selv er enig i og forventer av meg. Dette er noe vi er enige om, så jeg ser ikke helt problemet. Jeg var tidlig åpen om dette, og var ikke det akseptabelt så har han hele tiden stått fritt til å gå. Fortid er fortid, og han aksepterer det, men han føler det ganske likt selv.

Og selv om jeg ikke vet hvordan det har vært å være i et forhold før jeg ble sammen med min samboer så vet jeg hvordan det er å ha vært glad i et annet menneske, og hvordan det er å oppleve sterk kjærlighetssorg. Selv om han er min første kjæreste, betyr det ikke at jeg ikke har en historie og en fortid. Jeg har hatt mennesker jeg var glad i, da utover det vennskapelige plan, som varte i mange år, og som det tok mange år å komme over. Jeg forøvrig ble så tynget av kjærlighetssorg at jeg for min del måtte kutte ut noe som betydde mest for meg på den tiden, nemlig en av mine største interesser, jeg måtte starte egentlig hele livet mitt på nytt fordi hele livet kretset om han jeg var så glad i den gangen. Det virker kanskje litt sykt å tenke tilbake på nå, men når man bygger opp livet rundt et menneske man er så glad i så er det vondt når alt faller sammen. Og nei, jeg vet det ikke er det samme som å få være i forhold med akkurat denne personen, men jeg tror jeg vet litt om det å ha fortid, om det å være glad i et menneske og deretter tape "alt".

Og for meg er det selvsagt å ikke beholde minner av en person som jeg nå egentlig er ganske likegyldig til, som ikke har noen betydning lenger, som ikke er viktig i verken mitt eller min kjærestes liv.

Mvh Yvonne

Endret 29. mars 2011 av Yvonne

[I Grosny]

Problemet Yvonne, er at når en mann er absolutt vill etter ei dame som deg, så er det fort gjort å gå i enig -fella. Man risikerer å si seg enig i ting som faktisk skurrer litt. Han risikerer å si det han tror du forventer, istedet for å være helt og absolutt ærlig.

Han risikerer å kaste ting han angrer på at han kastet for å glede deg.

Kanskje han blir nødt til å gjemme noe.

Han risikerer å gjøre noe han egentlig ikke vil, men ofrer seg selv for deg.

Hvis han ofrer seg, så er jo det litt søtt. Men ikke bare.

[Anglofil]

Problemet Yvonne, er at når en mann er absolutt vill etter ei dame som deg, så er det fort gjort å gå i enig -fella. Man risikerer å si seg enig i ting som faktisk skurrer litt. Han risikerer å si det han tror du forventer, istedet for å være helt og absolutt ærlig.

Han risikerer å kaste ting han angrer på at han kastet for å glede deg.

Kanskje han blir nødt til å gjemme noe.

Han risikerer å gjøre noe han egentlig ikke vil, men ofrer seg selv for deg.

Hvis han ofrer seg, så er jo det litt søtt. Men ikke bare.

Det er helt riktig at han kan bli det, og det er jeg også veldig bevisst på. Jeg har ingen interesse av at han skal være enig med meg for å bare være det, jeg ønsker ingen tøffel. Derfor har jeg alltid sagt det at jeg vil ha en som er ærlig, og er han ikke enig, så er han ikke enig. I vårt forhold har det alltid vært rom for både diskusjoner og krangler, og vi har gjort begge deler ganske mye, spesielt i starten. Vi har begge en ekstrem viljestyrke, vi har sterke meninger begge to, og for å si det slik: jeg har vel til dags dato enda ikke opplevd at han har sagt seg enig bare for å føye meg.

Det letteste hadde vært om han f.eks bare sa han skulle kutte ut pornoen, han vet jo jeg misliker det sterkt, da ville det blitt "fred" i hjemmet, men det har han altså ikke gjort. Og vet du hva? Jeg beundrer faktisk han for at han står på sine prinsipper, og sine meninger, det er derfor jeg vil gifte meg med han. Jeg vil heller ha en mann som står på sitt, enn en som viker for meg og mitt fordi han ikke tør å være ærlig. Mitt største ønske er at han kutter ut pornoen, men det vil aldri skje, og jeg har sagt det at jeg vil ikke at han skal gjøre det heller før han skjønner hvor galt og sårende det er for meg. Så lenge han ikke ser det, ser jeg heller ingen vits i at han skal føye meg.

Poenget mitt er at han har aldri vært redd for å si sin mening, selv om den sårer meg noe voldsomt i slike prinsippsaker. Det er klart, han vet hva jeg mener, men fordi han hadde kastet omtrent alle minner om sin eks lenge før jeg kom inn i bildet så tror jeg han snakker sant.

Mvh Yvonne

[Valentina_93]

Om man kaster eller ikke spør jo litt hvordan forholdet har vært. En og samme person kan velge å kaste alt fra det ene forholdet, men beholde noe fra et annet. Kanskje var du sammen med en person i en spesiell periode i livet ditt, f.eks studier? Da var vel h*n med på å påvirke denne perioden, og det kan være hyggelige minner. Som man like gjerne kan se på selv som å vise til fremtidige barn. Jeg har ingenting i mot at min kjæreste har bilder eller evt. ting fra tidligere forhold. Han er sammen med meg nå og naturlig nok stoler jeg på at det er meg han ønsker å være med. Dette er noe jeg stoler fult og helt på, og han kan derfor gjerne se på bilder fra en gammel ferie med eksen eller gå med klær en eks har gitt ham.

[Gjest MikeWaters]

Jeg tenker som så at jeg kaster det jeg vil kaste, både for å få fekk rotet, og fordi jeg ikke ønsker å ha noe med fortiden å gjøre. Den er over, den har verdt, og ser ingen grunn til å ta vare på noe som ikke er lenger. Det betyr derimot ikke at man ikke vedkjenner seg hva som har hendt tidligere, men man ser ingen vits i å ha minner om en fortid som ikke lenger betyr noe. En eks er en eks, og fortid bør være fortid. Er man over sin eks har man heller ikke noe behov for å bli minnet om mennesket, slik er det ihvertfall for min egen del. Hva andre måtte gjøre får være opp til dem. Derfor tillater jeg heller ikke at kjæresten min skal drasse med seg ting fra sin eks inn i vår leilighet. Dette er vårt domene, ikke eksens.

Mvh Yvonne

Så bilder av personer man en gang har vært glad i må brennes og kastes da de tilhører fortiden, for meg virker det rart at man ikke klarer å minnes fortiden på en god måte, man vil jo ikke tilbake dit av den grunn.

Både jeg og sambo har fotoalbum som inkludere bilder av ekskjærester, de står ikke i stua, men de er arkivert og vi ser på de av og til, noen ganger sammen.

Skal jeg hive ut all musikken som vekker følelser i meg også?

Endret 29. mars 2011 av MikeWaters

[Anglofil]

Så bilder av personer man en gang har vært glad i må brennes og kastes da de tilhører fortiden, for meg virker det rart at man ikke klarer å minnes fortiden på en god måte, man vil jo ikke tilbake dit av den grunn.

Både jeg og sambo har fotoalbum som inkludere bilder av ekskjærester, de står ikke i stua, men de er arkivert og vi ser på de av og til, noen ganger sammen.

Skal jeg hive ut all musikken som vekker følelser i meg også?

Hva du måtte gjøre er opp til deg, jeg snakker kun om meg selv. Og for meg er det merkelig at musikk vekker opp følelser for noen man ikke lenger har følelser for, men det er meg. For meg er ikke det motsatte av å være over noen det samme som sinne/sjalusi, eller gode følelser for den saks skyld, men likegyldighet.

Men igjen, det er meg, hva andre må føle og mener er opp til dem, det er heldigvis ikke dem jeg er sammen med.

Mvh Yvonne