Stor forskjell på å ha 1 barn og 2?

[Gjest Gjest]

Hei. Har en sønn på 16 måneder, og nå har vi sånn smått begynt å prate om å få et barn til. Samboeren min er veldig klar for dette, men vet ikke helt om jeg er det ennå. Ønsker meg en til, men er bare tidspunktet jeg er usikker på. Alle sier det er bedre for barna om de er tette i alder... Spørmålet mitt er vell egentlig om det er stor forskjell på å være foreldre til 1 eller 2 barn...? Gikk ting lettere i baby tiden med barn nr 2 pga erfaringe feks?

[Emma3]

Det er stor forskjell på å få nr 1 og 2 på godt og vondt. Det er 21mnd. mellom våres, og eg ville ikkje gjort det annaleis.

Når eg fekk nr 2, var baby-tida på ein måte lettare. Var meir sikker og trygg, og visste at det aller meste var "normalt". På ei anna side var det ingen voksentid igjen. Den tida som var til overs med nr 1, forsvann med nr 2.Å amme ein baby tar tid, og det var vanskelig å samtidig vere heilt tilstede for den eldste. Dette kann jo løysast godt, men krev ein del tilrettelegging. Ein blir også kortare tid med veldig små barn, med å få dei tett. På ei anna side har søsken veldig mykje glede av kvarandre. Dei har alltid nokon å leike med. Og i tillegg lærer barna å ta hensyn, sosialt samspel, vente på tur ect, som gjerne barn som er aleine, må lære på andre arenaer.

No har eg ein 5 og ein 6,5 åring som alltid har nokon å leike med, er verdens beste venna og krangla som busta fyk. Samtidig har dei alltid ei støtte og nokon å leike med når vi er ute. På feriar har man ein leikekamerat med seg.

[Carrot]

Min oldemor sa at en er som ingen mens to er som ti, etter det er det ikke store forskjellen :gjeiper:

[AnonymBruker]

Overgangen fra 0 til 1 er selvfølgelig mye større enn overgangen fra 1 til 2. Men klart det er mer jobb med to enn med én. At de leker sammen (om noen år), kan være en avlastning. Men så krangler de gjerne, også...

[tingeling]

Har to supergreie unger, men likevel følte jeg at jeg var en god mor for ett barn og en helt alminnelig middelmådig mor for to. Fikk (av en eller annen merkelig grunn) ikke mer energi til å fordele når vi fikk en til.

Det er kjempe koselig med to, har en gutt og en jente og føler at familien er komplett. Nå er det tre år mellom våre, og for oss var det planlagt. Men så er ingen av oss voksne slik at vi synes babytiden er den store lykke.

Nå er vi ferdige med baby perioden, men opplever likevel at det er "ferie" når et barn er på besøk hos besteforeldre. Når vi bare hadde ett barn så kunne vi være slitne da også. Det er noe vi kan le litt av nå

Men bare så det er sagt, jeg ville aldri vært dem foruten :kgbaby:

[Hedda-78]

Har 20 mnd mellom mine. Minste er fortsatt baby. Som tingeling nevner, dobles ikke foreldrenes energi selv om man har to barn. Ei heller døgnets timer... Derimot dobles faktisk kjærligheten! Da jeg hadde bare ett barn, lurte jeg veldig på om kjærligheten til den eldste ville påvirkes når minste kom til verden. Det gjorde den ikke! Jeg elsker den eldste like mye som før, og den minste akkurat like mye. Det er rett og slett mer kjærlighet i livet mitt en før

Min minste var(er) mye roligere som baby enn eldste. Så jeg syntes at babytiden med minste har gått lettere. Men det kan jo være at minste har blitt roligere nettopp fordi mamma er tryggere og mer avslappet? Én ting er at jeg vet at det meste er normalt, men aller mest er jeg nå tryggere på at "det går over". Med eldstemann trodde jeg alltid at "dette kommer han til å fortsette med resten av livet" hver gang han hadde gjort noe tre ganger. F.eks. bæsje i badevannet eller vræle midt på natta. Men det går over, alt slikt går over. Med minsten trekker jeg bare på skuldrene og tenker at "jah... det går seg nok til, skal du se".

Men jeg ville nok ha ventet litt lenger med nr to hvis jeg kunne gjøre det om igjen. Jeg merker stor forskjell på eldstemann fra da han var 20 mnd og ble storebror, til nå. (2,5 år) Han forstår mye mer, skjønner at han må ta hensyn, og kan faktisk hjelpe litt til. Han sier ifra når minsten gulper på gulvet, eller når han rører noe som ikke er lov å røre, som potteplanter, stikkontakter eller, aller værst; storebrors togbane....

Jeg gleder meg til å bli ferdig med babytiden, og det er godt å tenke på at jeg blir raskere ferdig med bleieskift, svære vogner og våkenetter enn mine veninner som ikke har begynt å prøve på nr to enda.

[Jens]

Min mann og jeg sier ofte til hverandre at vi ikke skjønner hva vi klaget over da vi bare hadde ett barn. Ett barn er jo ferie!Støtter utsagnet om at en er som ingen og to er som ti!I huset vårt er kranglingen dem imellom det verste for tiden.

[Gjest Okusan]

Jeg har fire barn, og det føles som jeg har fire.

Mulig det burde føles ut som hundre etter denne utregningsmetoden, men det gjør det altså ikke...

[Gjest Gjest]

Overgangen fra 1 til to er bare barnemat sammenliknet med overgangen fra 0 til 1!

I huset vårt er kranglingen dem imellom det verste for tiden.

Bare et lite tips: Gå på biblioteket og få tak i Søskenboka! Eller kjøp den engelske originalen Siblings without rivalry. Jeg lover deg med hånda på hjertet at søskenkrangling er helt unødvendig og noe du kan få slutt på. Våre to har veldig forskjellig personlighet, men de krangler ALDRI i mer enn to minutter. Boka er utrolig nøktern, lettlest og med gode eksempler. Helt uunnværlig for alle som har mer enn ett barn!

[angelou]

Har to supergreie unger, men likevel følte jeg at jeg var en god mor for ett barn og en helt alminnelig middelmådig mor for to. Fikk (av en eller annen merkelig grunn) ikke mer energi til å fordele når vi fikk en til.

Det er kjempe koselig med to, har en gutt og en jente og føler at familien er komplett. Nå er det tre år mellom våre, og for oss var det planlagt. Men så er ingen av oss voksne slik at vi synes babytiden er den store lykke.

Nå er vi ferdige med baby perioden, men opplever likevel at det er "ferie" når et barn er på besøk hos besteforeldre. Når vi bare hadde ett barn så kunne vi være slitne da også. Det er noe vi kan le litt av nå

Men bare så det er sagt, jeg ville aldri vært dem foruten :kgbaby:

Å, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver Spesielt når man er aleine med begge to ganske ofte. Så jeg synes uttrykket 1 er som 1 og 2 er som 10 stemmer veldig bra Men likevel vil jeg gjerne ha en til

For mitt vedkommende så synes jeg overgangen til å få nummer to var større enn med førstemann. Men det tror jeg mest hadde med mine forventninger å gjøre. Med storebror så forventet jeg jo å få snudd livet opp ned, at alt skulle forandre seg. Men med nummer to så tenkte jeg bare at jeg skulle føde en baby, komme hjem og så skulle alt være som vanlig. Men det er det jo ikke, en liten baby er jo en liten baby om den er den førstefødte eller andremann Så jeg sleit litt i begynnelsen psykisk, men nå er hun straks sju måneder og alt går så bra

Hun digger storebroren sin, ler bare hun ser han, og han er kjempe omsorgsfull og koser med henne hele tiden. De begynner å få glede av hverandre, og jeg har TO unger jeg setter høyere enn noe annet isteden for en. Så selv om det er mer slitsomt med to, så hadde jeg ikke bare ville hatt bare en uansett. Det er to år og 9 måneder mellom mine, helt perfekt synes jeg

[Jens]

Overgangen fra 1 til to er bare barnemat sammenliknet med overgangen fra 0 til 1!

Bare et lite tips: Gå på biblioteket og få tak i Søskenboka! Eller kjøp den engelske originalen Siblings without rivalry. Jeg lover deg med hånda på hjertet at søskenkrangling er helt unødvendig og noe du kan få slutt på. Våre to har veldig forskjellig personlighet, men de krangler ALDRI i mer enn to minutter. Boka er utrolig nøktern, lettlest og med gode eksempler. Helt uunnværlig for alle som har mer enn ett barn!

Det er vell mer det at de hele tiden skal konkurrere om ting, irritere hverandre, ta ting fra hverandre etc..De er jo egentlig veldig glade i hverandre, så det er ikke ondsinnet.

[Gjest Gjest]

Det er vell mer det at de hele tiden skal konkurrere om ting, irritere hverandre, ta ting fra hverandre etc..De er jo egentlig veldig glade i hverandre, så det er ikke ondsinnet.

Men Jens, virkelig, les den boka! Det er akkurat sånne ting (rivalisering) den kan hjelpe deg til å få slutt på. Den gir supre konkrete tips om hvordan du kan unngå sammenlikning osv. Dere får en bedre hverdag, og bonusen er at barna dine kommer til å bli mye bedre til å samhandle med andre.

[Jens]

Men Jens, virkelig, les den boka! Det er akkurat sånne ting (rivalisering) den kan hjelpe deg til å få slutt på. Den gir supre konkrete tips om hvordan du kan unngå sammenlikning osv. Dere får en bedre hverdag, og bonusen er at barna dine kommer til å bli mye bedre til å samhandle med andre.

Ok!denne skal jeg få tak i!

Takk for tips!:-)

[Gjest Gjest]

Ok!denne skal jeg få tak i!

Takk for tips!:-)

Bare hyggelig

Og nå fant jeg den nettopp i bokhylla.no – den kan leses på nett av alle som har norsk IP-adresse, men ikke lastes ned. Har du nettbrett, funker det kanskje greit?

Søskenboka på nett.

(NB: Boka kom ut i 1990, og den ser ikke ut. Typografien ligner ikke grisen, og tegneseriene er ganske stygge. Men se forbi det estetiske og les teksten, for den er virkelig gull!)

[flickan]

Ok!denne skal jeg få tak i!

Takk for tips!:-)

Hvis du klikker på linken ser du at den ligger gratis som DB på biblioteket sine sider. Ikke den mest behagelige måten å lese en bok på, men den så ikke så lang ut. Tenkte jeg skulle lese den selv, som forberedelse til nestemann kommer

Edit: legger inn direktelink, så er det enda lettere å finne den: Min lenke

Endret 30. mars 2011 av flickan

[telemor]

Vil bare tilføye at barn som har søsken lettere unngår å bli ufyselige, egoistiske, selvsentrerte, lavempatiske enebarn. Nok sagt.

[Gjest Gjest]

Vil bare tilføye at barn som har søsken lettere unngår å bli ufyselige, egoistiske, selvsentrerte, lavempatiske enebarn. Nok sagt.

Ja, for i stedet kan de bli ufyselige, egoistiske, selvsentrerte, lavempatiske søsken.

[Gjest nobilian]

Men Jens, virkelig, les den boka! Det er akkurat sånne ting (rivalisering) den kan hjelpe deg til å få slutt på. Den gir supre konkrete tips om hvordan du kan unngå sammenlikning osv. Dere får en bedre hverdag, og bonusen er at barna dine kommer til å bli mye bedre til å samhandle med andre.

***

Unger skal krangle.

Hilsen pedagogisk autoritet.

[Gjest nobilian]

Ja, for i stedet kan de bli ufyselige, egoistiske, selvsentrerte, lavempatiske søsken.

***

Barnløs eller enebarn? Evt. bare en surmugle?

[la Flaca]

Min mann og jeg sier ofte til hverandre at vi ikke skjønner hva vi klaget over da vi bare hadde ett barn. Ett barn er jo ferie!Støtter utsagnet om at en er som ingen og to er som ti!I huset vårt er kranglingen dem imellom det verste for tiden.

Kjenner meg igjen der ja.

Samtidig så er det utrolig slitsomt å bare ha ett barn også når jeg tenker meg om. Når de begynner å bli store og kjeder seg og må underholdes hele tiden. Stedatteren min var enebarn til hun var 7 år, og det var noe av grunnen til at det ble 19 mndr. mellom de to som kom etterpå. Det var konstant dårlig samvittighet for at hun alltid var "alene", og veldig mye tvungent engasjement i barbiedukker og ting vi kunna dytta over på et søsken.

Jeg ville gått for et søsken til umiddelbart. Utrolig hvor mye glede de har av hverandre, og min erfaring er at krangling blir det mindre og mindre av jo eldre de blir. Mine er 5 og 6 nå og har kranglet minimalt det siste året, har de samme interessene og er veldig på bølgelegnde mentalt. (Selv om de er veldig forskjellige personligheter.)

edit; skrivefeil

Endret 30. mars 2011 av la Flaca