Skravletråd for november/desember barn 2011

[Smørblomst82]

Jeg har hørt at ull på sparkjøp skal være veldig bra. Er ihvertfall lurt å prøve det ut før man kjøper de dyre greiene fra Nøstebarn o.l.

Jeg har kjøpt en del ull på tilbud på en lokal butikk. Det var vinterull, men den typen skulle ut av produksjon, så var jo et kupp

Er det mange som sliter med rygg og bekken? Jeg var kanskje litt for aktiv i helgen og nå har jeg kjempe vondt for å gå (mest på vensteside). Gjør vondt i rompa og nedover hofte/lår i tillegg i lysken (tror jeg ihvertfall... der hver låret liksom henger fast til underliv....) Er dette starten på bekkenløsning eller vil dette gå over av seg selv? Jeg kan ikke ligge lenge på noen av sidene, for da blir jeg sliten/får vondt i hofte/lår..

Har legetime denne uken så må nesten høre da..

både min mor og svigermor er kjempe ivrige.. De har både strikket og handlet inn masse allerede. Vi har nesten ikke kjøpt noen ting selv faktisk. I tillegg har vi fått vogn, så nå har vi nesten alt utstyret vi trenger og det er faktisk litt deilig. Så nå er det bare å montere barneseng, innrede barnerom og handle småting + vakske alle klærne.. Deilig

[silverdoe]

Eg har høyrd (frå slektningar med småbarn) at ullkleda frå Sparkjøp er gode, så eg har tenkt å kjøpe inn litt derifrå

Mamma gleeer seg til å bli bestemor, og skal faktisk bli mormor til min gut i november, og farmor til storebroren min si jente i januar/februar Men ho er litt meir tilbakeholden der, og det har nok mest sannsynleg noko med at ho er ikkje mamma til svigerdattera si, om de skjønnar.. Ho har jo ikkje same forhold til svigerdattera si som til meg, så det er mykje lettare for ho å handle inn ting og tang til meg. Men ho gler seg nok like mykje til begge ungane altså Og ho skal kjøpe inn til broren min og dama også, men terskelen er ikkje like lav (er redd for å kjøpe noko dama ikkje liker og sånn). Svigermor er også begeistra, men mest bekymra for at noko går galt. Men ho strikker fin genser da, og matchande bukse Ho er snill ja

[Gjest frøken am]

Bra at vi har støttende familier

Hadde vel hatt det bra på egenhånd, men det er deilig at det finnes flere å støtte seg på

Svigermor viser minimalt med entusiasme, og da hun spurte for to mnd: "Ja, er'a gravid eller har a bare vondt i magen?", og vi svarte at jeg var gravid, nei da fikk vi: "Ja...okei ja. Greit det liksom".

Hun har slitt med forholdet vårt fra dag én, for helst vil hun ha sønnen sin heeelt for seg selv.

Og så tror hun på liv og død at han er nikkedukken min haha! Hun tror jeg er satan i heimen og at etter han traff meg har han ikke hatt egne, frie, selvstendige tanker og valg

Godt jeg har mine foreldre og en flott samboer

Ellers merker jeg også at ryggen og bekkenet begynner å leve sitt eget liv er så kjedelig.

Og nå sover jeg så vanvittig dårlig.

Takk for innspill til sparkjøp!! Da blir det den!

[Niennas]

Er det mange som sliter med rygg og bekken? Jeg var kanskje litt for aktiv i helgen og nå har jeg kjempe vondt for å gå (mest på vensteside). Gjør vondt i rompa og nedover hofte/lår i tillegg i lysken (tror jeg ihvertfall... der hver låret liksom henger fast til underliv....) Er dette starten på bekkenløsning eller vil dette gå over av seg selv? Jeg kan ikke ligge lenge på noen av sidene, for da blir jeg sliten/får vondt i hofte/lår..

Dette høres ut som starten til bekkenløsning, men det kan også gå over av seg selv. Jeg merket bekkenløsningen ved at jeg hadde vondt i korsryggen av en eller annen grunn. I tillegg begynte jeg å føle at hoftene mine var "slitne". Jeg klarer ikke forklare det på noen annen måte.

[Gjest frøken am]

Vet akkurat hva dere mener! Og det kjennes som om det knekker nederst i korsryggen hver gang jeg legger meg om kvelden. Som om ryggen og bekkenet er fullstendig r**kjørt fra dagens "aktiviteter"

Dessuten har jeg nattesøvn som ikke ligner grisen. Sover dere fortsatt like godt og lenge?

Tar flere timer før jeg sovner. Og så våkner jeg hundre og ørten ganger.

[Teriyaki]

Jeg sover godt på natta enda, men må så klart opp noen ganger for å gå på do, det er vel det eneste. Også er det sjeldent jeg sover lenger enn til halv ni. Våkner som regel mellom åtte og halv ni, men det er nå ikke det værste.

For meg gikk forresten bekkenplangene over. Jeg hadde helt uutholdelig vondt i noen dager, men så gikk det seg sakte, men sikkert til. Men jeg sover med en pute under bekkenet, og en pute mellom beina, hvis ikke blir jeg fort stiv/øm. I tillegg skal det ikke så veldig mye til før jeg har mer enn bare litt stivhet i ryggen, så er veldig forsiktig. Passer også på å ikke vagge selv om magen begynner å bli stor, og jeg går alltid i terreng med hunden, aldri på asfalt. Så holder det foreløbig i sjakk.

[Smørblomst82]

Dette høres ut som starten til bekkenløsning, men det kan også gå over av seg selv. Jeg merket bekkenløsningen ved at jeg hadde vondt i korsryggen av en eller annen grunn. I tillegg begynte jeg å føle at hoftene mine var "slitne". Jeg klarer ikke forklare det på noen annen måte.

Jeg merker også veldig godt at hoftene er "slitne" så da er jeg nok ikke helt på jordet ang. bekkenløsning. Kjenner det i korsryggen, men ikke like mye som i siden egentlig. Noen dager gjør det vondt hele dagen, mens andre dager så er det som at noen stikker en kniv i lysken/siden min...

Vet akkurat hva dere mener! Og det kjennes som om det knekker nederst i korsryggen hver gang jeg legger meg om kvelden. Som om ryggen og bekkenet er fullstendig r**kjørt fra dagens "aktiviteter"

Dessuten har jeg nattesøvn som ikke ligner grisen. Sover dere fortsatt like godt og lenge?

Tar flere timer før jeg sovner. Og så våkner jeg hundre og ørten ganger.

Jeg sover ikke like godt lengre. Jeg kan legge meg kl 23, men klarer ikke å stå opp før kl 11. Dette er fordi jeg sovner mye seinere enn jeg pleier, klarer ikke å ligge lenge på noen av sidene eller ryggen før det gjør vondt og jeg tisser mye. Så blir aldri en hel nattssøvn føler jeg.. Men er vel slikt man må regne med fremover..

Jeg er derfor veldig glad for at jeg er SM, hvis ikke hadde jeg ikke klart å gjort noen ting tror jeg. Selv om det tok laaaang tid å legge vekk den dårlige jobb samvittigheten.

[Niennas]

Jeg sover ikke like godt lengre. Jeg kan legge meg kl 23, men klarer ikke å stå opp før kl 11. Dette er fordi jeg sovner mye seinere enn jeg pleier, klarer ikke å ligge lenge på noen av sidene eller ryggen før det gjør vondt og jeg tisser mye. Så blir aldri en hel nattssøvn føler jeg.. Men er vel slikt man må regne med fremover..

Jeg er derfor veldig glad for at jeg er SM, hvis ikke hadde jeg ikke klart å gjort noen ting tror jeg. Selv om det tok laaaang tid å legge vekk den dårlige jobb samvittigheten.

Kjenner meg veldig godt igjen!

Jeg føler meg skikkelig teit, men jeg hadde en skikkelig rar forestilling om hvordan det kom til å være å være gravid. Sveve på en rosa sky, og bare kose meg med at en baby vokste i meg. Jeg hadde ikke regnet med at jeg faktisk kom til å mislike at kroppen forandrer seg så drastisk i løpet av så kort tid (ikke bare det at magen vokser, men alt annet også. Vondt i pupper, rare følelser jeg aldri har hatt i kroppen før, bekkenløsning osv.). Å være gravid er ikke som jeg innbilte meg det i det hele tatt. Jeg er bare litt over halvveis, men tror jeg egentlig kan si allerede nå at det å gå gravid er egentlig ikke noe for meg, jeg ser mer fram til å få lille knøttet ut til meg og min kjære

[Redlady]

Kjenner meg veldig godt igjen!

Jeg føler meg skikkelig teit, men jeg hadde en skikkelig rar forestilling om hvordan det kom til å være å være gravid. Sveve på en rosa sky, og bare kose meg med at en baby vokste i meg. Jeg hadde ikke regnet med at jeg faktisk kom til å mislike at kroppen forandrer seg så drastisk i løpet av så kort tid (ikke bare det at magen vokser, men alt annet også. Vondt i pupper, rare følelser jeg aldri har hatt i kroppen før, bekkenløsning osv.). Å være gravid er ikke som jeg innbilte meg det i det hele tatt. Jeg er bare litt over halvveis, men tror jeg egentlig kan si allerede nå at det å gå gravid er egentlig ikke noe for meg, jeg ser mer fram til å få lille knøttet ut til meg og min kjære

Takk for at du setter ord på det!

HELT ENIG! Det er langt i fra rosenrødt å gå gravid. Å, nei jeg vet at graviditet ikke er en sykdom, men det er f**** meg ikke bare enkelt alltid heller!

[Teriyaki]

Det må være veldig slitsomt for dere som har så mange plager. Jeg har nesten ikke plager, annet enn at jeg får bekkenvondt hvis jeg presser meg selv hardt, men det er lett å holde i sjakk. Så jeg har vel et veldig lett svangerskap, særlig stor og tung har jeg ikke blitt heller. Likevell så gleder jeg meg litt til å bli ferdig. Rett og slett fordi jeg savner den gamle magen min, og bare det å kunne kle på seg sko uten å anstrenge seg.

Men er koselig å gå gravid også, da. Sikkert en mye større dans på roser for meg som er så lite plaget, men..Skjønner likevell frustrasjonen deres, og at dere blir lei tidligere enn oss som har det så "lett".

På legekontroll i dag kunne han forresten fortelle at gutten ligger med hodet ned! Men han kan jo enda finne på å snu seg, men jeg satser på at det ikke blir å skje, slik at det blir normal, vaginal fødsel på meg. Er redd for setefødsel OG keisersnitt, jeg..

[Gjest frøken am]

Kjenner meg veldig godt igjen!

Jeg føler meg skikkelig teit, men jeg hadde en skikkelig rar forestilling om hvordan det kom til å være å være gravid. Sveve på en rosa sky, og bare kose meg med at en baby vokste i meg. Jeg hadde ikke regnet med at jeg faktisk kom til å mislike at kroppen forandrer seg så drastisk i løpet av så kort tid (ikke bare det at magen vokser, men alt annet også. Vondt i pupper, rare følelser jeg aldri har hatt i kroppen før, bekkenløsning osv.). Å være gravid er ikke som jeg innbilte meg det i det hele tatt. Jeg er bare litt over halvveis, men tror jeg egentlig kan si allerede nå at det å gå gravid er egentlig ikke noe for meg, jeg ser mer fram til å få lille knøttet ut til meg og min kjære

Leste det ikke før nå gitt!

Men gud bedre jeg vet hva du prater om!

Alle sier: "ååhh den fine magen da!", mens jeg tenker at...ja, jeg ser den hver dag. Det er ikke så stort lenger.

Nå vil jeg bare bli kvitt plagene og SE den *** ungen

Har aldri følt meg så ... vet ikke hvordan jeg skal forklare det engang.

Jeg elsker å være gravid fordi det er et BARN der, men det har vært mye annet å forholde seg til også - jeg har plutselig kjent på usikkerhet. Redd for at mannen skal gå fordi nå KAN han jo ikke gå! Ikke aktuelt! Vi skal jo ha et barn! Før vi fikk barn hadde jeg jo "bare" mistet samboeren min. Men nå ville barnet mistet pappaen sin.

Har plutselig kjent en sorg over å ikke lenger ha en flat mage og komme inn i mine gamle klær... Noen ting har slått meg i trynet som en vegg.

Visse ting er kjempefint, og noen ting er bare rævva rævva rævva!

Har vært mye nytt å skulle deale med og klare og balansere.

Jeg hadde ALDRI forestilt meg å noen ganger føle meg SÅ tom og nedbrutt fordi jeg er så sliten og oppbrukt til tider. Og det bare av å være hjemme altså! Det å bare VÆRE gravid.

Interessant opplevelse...

Kjenner at rastløsheten slår inn noen ganger og det eneste jeg vil er å ha ut den ungen!

Teriyaki: Vet også godt hva du mener! fordi bekkenløsningen er ikke slått ordentlig ut. Og jeg er så glad for at mannen min er så fantastisk som han er!

Generelt sett går det veldig bra, det hender bare at det emosjonelle blir så sterkt og det er litt uvant og nytt

Er en veldig god og spennende tid samtidig som den kom litt brått på!

Jeg føler at jeg sitter godt på begge sider av gjerdet, for å si det sånn

Endret 1. september 2011 av frøken am

[Niennas]

Jeg synes det tok så lang tid før jeg fikk noe reaksjon, så jeg var kjemperedd for at dere nå så skikkelig ned på meg! At jeg sa noe som ikke var "lov".

Godt å høre at andre føler det sånn også. Men november og desember er rett rundt hjørnet! Jeg gleder meg (Og gruer meg. Herregud, jeg skal oppdra et barn!)

[Gjest frøken am]

Jeg synes det tok så lang tid før jeg fikk noe reaksjon, så jeg var kjemperedd for at dere nå så skikkelig ned på meg! At jeg sa noe som ikke var "lov".

Godt å høre at andre føler det sånn også. Men november og desember er rett rundt hjørnet! Jeg gleder meg (Og gruer meg. Herregud, jeg skal oppdra et barn!)

Hahaha ånei du

Er fullstendig på din side!

Min største frykt har vært å miste ungen i bakken eller knuse hodet - når pappaen drar tilbake på jobb. Herregud

Jeg vet jeg klarer det, jeg må jo. Men han er så god å ha!!

Å være helt alene med en liten klump på to uker?! Åh det er så skummelt!

[Redlady]

Jeg synes det tok så lang tid før jeg fikk noe reaksjon, så jeg var kjemperedd for at dere nå så skikkelig ned på meg! At jeg sa noe som ikke var "lov".

Godt å høre at andre føler det sånn også. Men november og desember er rett rundt hjørnet! Jeg gleder meg (Og gruer meg. Herregud, jeg skal oppdra et barn!)

Hahaha ånei du

Er fullstendig på din side!

Min største frykt har vært å miste ungen i bakken eller knuse hodet - når pappaen drar tilbake på jobb. Herregud

Jeg vet jeg klarer det, jeg må jo. Men han er så god å ha!!

Å være helt alene med en liten klump på to uker?! Åh det er så skummelt!

Tro meg, med en 9,5 mnd gammel småttis som for tiden er over alt(!!!), så tar jeg meg selv i å stå over han ved sengen hans og tenke at "Puh, han lever da fortsatt!"

Det går fint!

[Redlady]

Sa forresten ikke at det nødvendigvis bare er enkelt, men på en eller annen måte så går det.

Kan forresten legge til at jeg sist gang gikk i ca 6 uker etter fødselen og ventet på noe. Men jeg forstod ikke helt hva. Så begynte jeg å tenke etter. Jeg gikk faktisk og ventet på at alt skulle bli normalt igjen, og plutselig, etter 6 uker, gikk det opp for meg at det var det jeg hadde der og da som faktisk skulle være normalt. Det var slik det var, er og skal være i årene fremover.

[Knøtteliten]

Jeg synes det tok så lang tid før jeg fikk noe reaksjon, så jeg var kjemperedd for at dere nå så skikkelig ned på meg! At jeg sa noe som ikke var "lov".

Godt å høre at andre føler det sånn også. Men november og desember er rett rundt hjørnet! Jeg gleder meg http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_hjerte.gif' alt=':hjerte:'> (Og gruer meg. Herregud, jeg skal oppdra et barn!)

Å herregud hva eeeer det du sier .....jeg må begynne på julegavene snart..!

Ellers har jeg full forståelse og ser ikke ned på deg Nå har jeg hittil hatt det ganske enkelt, men jeg har ingen problemer med å skjønne at graviditet ikke er noen dans på roser. Jeg har siste dagene begynt å kjent det i bekkenet om jeg tar det for hardt, og det er IKKE godt. Skikkelig aua! så jeg føler med de av dere som sliter med det i hverdagen, dere er sterke og tøffe som må takle det og fortjener en oppmuntring Men selv om de fysiske plagene ikke har innhentet meg, synes heller ikke jeg at det å gå gravid er bare fryd.. Det er av og til en påkjenning psykisk på mange vis også, det kjenner jeg mest på.

[silverdoe]

Ingen ser ned på nokon her! Eg også har hatt det veeeldig lett, det verste er at no begynner eg å bli litt tungpusta når eg sit i sofaen.. Ikkje så mykje å klage på, med andre ord. Men, eg kan lett skjønne at andre slit med verre plager og kor lite kjekt det må vere.. Graviditet er ingen sjukdom nei, men guri kor mange relaterte plager det kan følge med! Skjønner lett at kvinner blir sjukemelde og har det tungt!

Og er det ein plass de kan føle de kan blåse ut frustrasjon, så er jo det her!

Noko heilt anna da.. Kor ofte har de blitt veid i løpet av svangerskapet..? Eg vart veid på første kontroll (i veke 9) og ikkje sidan.. Er det vanleg? Trudde eg måtte vege meg kvar einaste gong, eg.. For all del, det gjer meg ingenting! Eg hatar vekta mi.. Og eg har jo STÅLkontroll sjølv da Eg berre trudde at ein skulle vegast kvar gong..

[Niennas]

Jeg blir veid hver gang jeg har time hos jordmor eller lege, dvs hver måned. Nå passer de jo ekstra på meg fordi jeg er overvektig, da, men jeg trodde det var ganske vanlig å veie hver eneste gang?

[silverdoe]

Ja, det var det eg også trudde.. Og eg er også overvektig. Derfor tenkte eg at dei kom til å følge ekstra godt med.. Men for all del, eg har ikkje lagt på meg noko, og eg sjølv veit kvart eit gram eg går opp eller ned.. Syns berre det var litt rart å ikkje stige på vekta ein einaste gong sidan veke 9..

[ebitt]

Det skal veies hver gang ja!! Selv veier jeg hjemme før lege og jordmor time