Å oppfordre til å oppsøke lege ved ubehag rundt kostomlegging

[Gjest Trolltausa]

Jeg starter denne tråden i stedet for å avspore en annen tråd enda mer...

I flere tråder har jeg fått beskjed om å ”skaffe meg kunnskap om emnet” når jeg prøver å nyansere debatten litt.

Spesielt gjelder dette når jeg påpeker at noen kan reagere negativt på økt inntak av proteiner eller fett, henviser til egen negativ erfaring, og sier at de bør oppsøke lege hvis de opplever stort ubehag i forbindelse med en dramatisk kostomlegging.

Mitt argument er at selv om det er vanlig å reagere slik, kan det også være forgiftningssymptomer, og det er symptomer som kan være farlige å overse i flere dager.

.

”Man skal ikke øke proteininntak”, eller ”man skal ikke pøse på med fett”, er to av de mest brukte argumentene mot meg når jeg hevder dette.

Vel, en av delene, eller begge, avhengig av filosofien man følger, må det nødvendigvis økes inntak av når man kutter ut noe og skal opprettholde et energiinntak, og begge deler kan gi forgiftningssymptomer hvis indre organer reagerer negativt på det økte inntaket.

”Man trenger ikke være hysterisk hvis man har kunnskap om hva man gjør”, er et annet argument som jeg også har fått i mot meg når jeg har oppfordret til legebesøk.

Det er vel ikke kunnskapen som avgjør om man får en negativ reaksjon på kostomleggingen?

Jeg mener ikke at man skal løpe til lege med en gang man merker litt ubehag, men vi her inne vet ikke hvor lett personen klager, om han eller hun overdriver eller underdriver sine plager, kort sagt vi vet ikke hvor alvorlige plagene er.

Her inne kan vi ikke se an menneskene som forteller om plagene, og selv om vi antar at det mest sannsynlig dreier seg om en naturlig reaksjon på kostomleggingen, så vet vi ikke at det er det.

Jeg mener at i en slik situasjon er det mer forsvarlig å oppfordre til en legeundersøkelse, enn å si at ”dette er normalt, pøs på med fett og vann, så ordner det seg i løpet av et par dager”.

Jeg vil ikke bidra til å gi potensielt skadelige råd i debatter der trådstarter (eller andre) forteller om stort ubehag ved omlegging av kostholdet sitt, og vil derfor fortsette å henvise til lege når noen forteller at de opplever store plager ved en kostomlegging, selv om det gjør at noen oppfatter meg som kunnskapsløs og hysterisk.

"Better safe than sorry"...

Og bare for å ha klarlagt det, jeg er ikke lavkarbomotstander, jeg har selv prøvd flere av lavkarbofilosofiene som finnes, men jeg har negativ erfaring mtp å ignorere "naturlige plager", og jeg ønsker ikke at andre skal oppleve de skadevirkningene som en nær venninne, og meg selv, har opplevd, der årsaken var økning av hhv proteiner og fett i kosten.

(Og hun økte ikke proteininntaket ut over det anbefalte, men det var likevel nok til at hun fikk akutt nyretrøbbel)

Endret 28. mars 2011 av Trolltausa

[AnonymBruker]

Bra skrevet. Man får jo inntrykk at det er heeelt normalt å ligge halv-dau på på sofaen, såvidt klare å komme seg gjennom dagen i en uke i strekk. Og takler man ikke det så har man ikke forberedet seg godt nok, eller lest nok og da er man ikke verdig å få hjelp på forumet.

Bra skrevet. Følg med på kroppen folkens.

[bergans]

Flott innlegg, TS, og jeg synes du tar opp et par veldig viktige punkt. Jeg har tenkt akkurat det samme, flere ganger. Når folk får beskjed om at det er helt riktig å ikke ha energi nok til å stå opp om morgenene grunnet kosthold, eller magen som går helt i stå av samme årsak, så må det ringe noen bjeller. Hadde svarene gitt til slike blitt godt begrunnet og forklart i detalj, så hadde det vært litt bedre, men svaret er stort sett alltid at det er "normalt", og fordi kroppen må omstille seg.

Det merkelige er at slike begrunnelser godtaes av mange, selv om vedkommende ikke har noen kompetanse utover å ha lest tre FAD-bøker/blogger om emnet (av en forfatter som vil selge sin filosofi og tjene penger på det; det er ikke veldedighet Hexeberg eller Lindberg dirver med). Og dette gjelder KROPPEN vår. Vedder tåa mi på at at de fleste her ikke hadde godtatt samme forklaring på en bil som begynner å fuske.....

Et sørgelig faktum er likevel det at leger stort sett har liten kunnskap om ernæring og idrettsfysiologi utover det mest grunnleggende. Basisen dekkes i prekliniske basalemner (fysiologi, anatomi, biokjemi), men utover det så må disse særdeles viktige fagene vike plass for praksisplasseringer, patologi, farmakologi og spesialfelt som det må sikres en viss kompetanse i. Samfunnsmedisin og preventiv medisin er ikke på langt nær vektlagt i like stor grad som kurativ medisin, noe some r en nytig diskusjon i seg selv. Det er derfor ikke alltid like stor hjelp å få fra en faggruppe som det ellers er naturlig å henvende seg til ved kroppslige problemer.

[kvinnerkvinner]

Det er veldig tydelig at det er flere av mine innlegg du henviser til og det er helt greit.

Men du har vært veldig opptatt av å kverrulere i steden for å klargjøre hva du mener som du sier her. Og det er faktisk slik at man ikke skal øke proteinene eller at lavkarbo er ensbetydende med å pøse på med fett. Det er faktisk sant i og med at lavkarbo er et paraplybegrep som omfatter fra 0 - 130 (noen mener opp til 150) karbohydrater om dagen. Det gir et vidt spenn og det er de som går i ketose, som skrur på fettforbrenning som kan oppleve ubehag i en peride.

Selvsagt skal man oppsøke lege om man er usikker, men det er også skrevet side opp og side ned om at man vil mest sannsynlig oppleve noe ubehag i noen dager ved overgang til ketose. Slik du skriver i hovedinnlegget så høres det ut som om man vil oppleve dette ubehaget uansett hvilken type lavkarbo du velger og det er faktisk ikke sant. Her er det du som ikke klargjør fakta og som ikke nyanserer.

Endret 28. mars 2011 av kvinnerkvinner

[Gjest Trolltausa]

Det er veldig tydelig at det er flere av mine innlegg du henviser til og det er helt greit.

Men du har vært veldig opptatt av å kverrulere i steden for å klargjøre hva du mener som du sier her. Og det er faktisk slik at man ikke skal øke proteinene eller at lavkarbo er ensbetydende med å pøse på med fett. Det er faktisk sant i og med at lavkarbo er et paraplybegrep som omfatter fra 0 - 130 (noen mener opp til 150) karbohydrater om dagen. Det gir et vidt spenn og det er de som går i ketose, som skrur på fettforbrenning som kan oppleve ubehag i en peride.

Selvsagt skal man oppsøke lege om man er usikker, men det er også skrevet side opp og side ned om at man vil mest sannsynlig oppleve noe ubehag i noen dager ved overgang til ketose. Slik du skriver i hovedinnlegget så høres det ut som om man vil oppleve dette ubehaget uansett hvilken type lavkarbo du velger og det er faktisk ikke sant. Her er det du som ikke klargjør fakta og som ikke nyanserer.

1. Jeg klargjør hvorfor jeg ber mennesker som opplever stort ubehag ved kostholdsendring (uavhengig av type kostholdsendring) om å oppsøke lege.

2. Når man reduserer inntak av karbohydrater, må man nødvendigvis også øke inntak av fett eller proteiner for å opprettholde et visst kaloriinntak. (Unntaket er ved ekstrem lavkalori da, der noen kun kutter ned på karbohydratene, uten å øke inntaket av en av de andre energigivende næringsmidlene)

Erfaringsmessig er det ikke nødvendigvis store endringer som kan føre til store helsemessige konsekvenser, og dermed er det ikke kun de som går inn i ketose som kan oppleve ubehag.

3. Jeg henviser til standardsvarene jeg har fått fra flere brukere. Du har vært en av dem som har gitt standardsvar, det er riktig, men du er ikke den eneste som har gitt meg disse svarene.

Hvis du har opplevd meg som kverulerende, beklager jeg dette, for det har ikke vært min mening.

Endret 29. mars 2011 av Trolltausa

[I Grosny]

Et sørgelig faktum er likevel det at leger stort sett har liten kunnskap om ernæring og idrettsfysiologi utover det mest grunnleggende. Basisen dekkes i prekliniske basalemner (fysiologi, anatomi, biokjemi), men utover det så må disse særdeles viktige fagene vike plass for praksisplasseringer, patologi, farmakologi og spesialfelt som det må sikres en viss kompetanse i. Samfunnsmedisin og preventiv medisin er ikke på langt nær vektlagt i like stor grad som kurativ medisin, noe some r en nytig diskusjon i seg selv. Det er derfor ikke alltid like stor hjelp å få fra en faggruppe som det ellers er naturlig å henvende seg til ved kroppslige problemer.

Jeg har også ofte lyst til å anbefale lege som svaret for mange, men som Bergans antyder - er det de som kan noe?

Hvor sitter den kompetansen som legene burde hatt om ernæring og hvordan kroppen svarer på det, og hvordan syke eller ubalanserte kropper svarer på det?

Er det innvandrerleger som har den, innnvandrere med en bedre medisinsk kultur og utdannelse?

Naturmedisinerene, er det de som kan?

Eller er det ernæringsfysiologer?

Homeopater?

Bergans, jeg har en følelse av at du kan mye mer enn leger om problematikken- er du fysioterapeut? Du trenger ikke svare dersom du vil beskytte din anonymitet.

[bergans]

Det er veldig tydelig at det er flere av mine innlegg du henviser til og det er helt greit.

Men du har vært veldig opptatt av å kverrulere i steden for å klargjøre hva du mener som du sier her. Og det er faktisk slik at man ikke skal øke proteinene eller at lavkarbo er ensbetydende med å pøse på med fett. Det er faktisk sant i og med at lavkarbo er et paraplybegrep som omfatter fra 0 - 130 (noen mener opp til 150) karbohydrater om dagen. Det gir et vidt spenn og det er de som går i ketose, som skrur på fettforbrenning som kan oppleve ubehag i en peride.

Selvsagt skal man oppsøke lege om man er usikker, men det er også skrevet side opp og side ned om at man vil mest sannsynlig oppleve noe ubehag i noen dager ved overgang til ketose. Slik du skriver i hovedinnlegget så høres det ut som om man vil oppleve dette ubehaget uansett hvilken type lavkarbo du velger og det er faktisk ikke sant. Her er det du som ikke klargjør fakta og som ikke nyanserer.

Jeg skal være dønn ærlig her, og innrømme at dine innlegg i en aktiv tråd her nå er særdeles bastante og lite nyanserte. Det hjelper lite å henvise til blogger og kostholdsforfattere som skal selge sin versjon av en filosofi. Som nevnt, Hexeberg (bare for å ta et av mange mulige eksempler) skrev ikke sin kostholdsbok for å være snill og hjelpe verden, men for å tjene penger på den. Hun får mer publisitet, TV-intervjuer, flere pasienter, mer presseomtale og selger igjen enda mer. Lindberg har blitt sterkt kritisert av det faglige miljøet for sin forskning, og det å selge forskningen for å tjene penger på brød, oppskrifter og bøker. Det samme gjelder de svenske utgavene av samme fenomener. Stoler du, kvinnerkvinner, på alt det Honda-forhandleren sier om hvilken bil du bør kjøpe, og svelger du argeumentene om hvorfor Hyundai er en dårligere bil enn en Honda mens du der hos selgeren? Jeg sier ikke at noen har fasiten, og andre ikke i det hele tatt, men en bok og en blogg ser ut til å frata mange for enhver form for kritisk sans og evne til å søke OBJEKTIV viten om emnene.

At flere slike kostholdsforfattere benytter seg av det faktum at de har en profesjon som hos de fleste framkaller en viss troverdighet, er en annen sak. En standard legetittel gir deg ikke mer kunnskap om ernæring enn det fysiologistudenter og biokjemikere på masternivå sitter inne med. Antageligvis mindre.

Dine svar er lite informative og forklarer ingenting om eventuelle årsaker til hvorfor TS ikke hadde energi til engang å stå opp. Etter min mening så bør det i det minste gies en halv forklaring på

- hva glykogenlagre er

- hvilken funksjon de har

- hvordan de reguleres og hvorfor vi er utstyrt med dem i utgangspunktet

- når trenger vi glykogen

- hva er kostfiber, SCFAs, GI og GB

- hva gjør fett med mage-tarmsystemet over tid

- hvordan reagerer musklene på lite glykogen, og hva gjør dette med treningskapasiteten

- hva er ketoner, ketolyse, ketoacidose

- hva er essensielle fettsyrer og aminosyrer

- hvordan reguleres de ulike energisystemene og når bruker vi hva

- hva er lipogenese og hvordan fungerer dette etc etc.

Og denne kunnskapen bør ikke framstilles ut fra en bestselger/blogg som i neste avsnitt forteller deg hvorfor mango eller seterrømme er kjempefarlig og x kosthold vil kurere alt.

[AnonymBruker]

Selvsagt skal man oppsøke lege om man er usikker, men det er også skrevet side opp og side ned om at man vil mest sannsynlig oppleve noe ubehag i noen dager ved overgang til ketose. Slik du skriver i hovedinnlegget så høres det ut som om man vil oppleve dette ubehaget uansett hvilken type lavkarbo du velger og det er faktisk ikke sant. Her er det du som ikke klargjør fakta og som ikke nyanserer.

Jeg har stort sett bare sett svar som sier at ubehag er normalt og forventet uansett, uavhengig av hva slags nivå av lavkarbo det er snakk om. Kanskje ikke fra deg, men fra flere brukere her inne. Det blir sjelden spurt om gram karbohydrater per dag o.l. og hva slags kosthold personen hadde før.

[bergans]

Jeg har også ofte lyst til å anbefale lege som svaret for mange, men som Bergans antyder - er det de som kan noe?

Hvor sitter den kompetansen som legene burde hatt om ernæring og hvordan kroppen svarer på det, og hvordan syke eller ubalanserte kropper svarer på det?

Er det innvandrerleger som har den, innnvandrere med en bedre medisinsk kultur og utdannelse?

Naturmedisinerene, er det de som kan?

Eller er det ernæringsfysiologer?

Homeopater?

Bergans, jeg har en følelse av at du kan mye mer enn leger om problematikken- er du fysioterapeut? Du trenger ikke svare dersom du vil beskytte din anonymitet.

Homeopater mener jeg at har svært lite å komme med, fordi deres yrke er basert på noe som ikke kan bevises, og som motstrider sunn fornuft i sin mest basale form. Det samme gjelder de fleste naturmedisinere (men ikke alle). Akupunktur har vist seg å være mer effektivt (og har mindre bivirkninger) enn farmakologiske preparater ved f.eks kvalme, men akkurat mtp ernæring så er det ikke så aktuelt.

Dietetikere og ernæringsfysiologer (snakker vi BSc eller MSc her?) er de som sitter inne med fagkunnskapen og kompetansen. Skal du få full pott så hadde en med både idrettsfysiologi og ernæringsysiologi, samt samfunnsmedisin, vært det optimale. Leger sitter inne med endel basiskunnskap (mer hos de som fatter interesse for emnene), men det er lite du får gjort på en ti minutters konsultasjon når en hel livsstil skal legges om.

Er ikke fysio, men har stor respekt for yrkesgruppen. Jeg er i kategorien aldri ferdig utlært, men stadig mer nysjerrig.

[Gjest Trolltausa]

Et sørgelig faktum er likevel det at leger stort sett har liten kunnskap om ernæring og idrettsfysiologi utover det mest grunnleggende. Basisen dekkes i prekliniske basalemner (fysiologi, anatomi, biokjemi), men utover det så må disse særdeles viktige fagene vike plass for praksisplasseringer, patologi, farmakologi og spesialfelt som det må sikres en viss kompetanse i. Samfunnsmedisin og preventiv medisin er ikke på langt nær vektlagt i like stor grad som kurativ medisin, noe some r en nytig diskusjon i seg selv. Det er derfor ikke alltid like stor hjelp å få fra en faggruppe som det ellers er naturlig å henvende seg til ved kroppslige problemer.

Jeg er enig i at mange leger dessverre har for lite kunnskap om ernæring, men jeg mener likevel at det å oppfordre til legebesøk er det riktige å gjøre når noen opplever store plager ved en kostholdsomlegging.

Jeg tenker som så at legen har kunnskapen som skal til for å sjekke om det er snakk om en akuttsituasjon som krever medisinsk behandling der og da, og evt starte med behandling.

Men legen har også muligheten til å henvise personen videre til spesialisthelsetjenesten, inkludert ernæringsfysiolog/dietiker dersom det er behov for det.