Utmelding av statskirken

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt en stund, og ønsker å melde meg ut av statskirken, fordi jeg ikke er kristnen. Sånn sett skulle det jo vært enkelt nok, men jeg blir allikevel litt usikker når jeg tenker over enkelte ting.

Jeg er f.eks. fadder for min brors sønn, som ble døpt for 3-4 år siden. Vil dette oppheves?

Hva med de seremoniene som er vanlig å gå gjennom i livet? Jeg er døpt og konfirmert kristent, bare fordi det er vanlig. Allikevel følte jeg f.eks. at konfirmasjonstiden var fin, og at jeg lærte mye om etikk, livet o.l., selv om det var forankret i kristendommen. Så sånn sett kan jeg "like" kirken, selv om jeg ikke er troende.

Jeg skal jo også forhåpentligvis få gifte meg en gang, og jeg skal begraves en gang. Kanskje får jeg barn som skal døpes/konfirmeres. Finnes det noen alternativer til dette utenfor kirken? Har sett litt på Human-Etisk Forbund sine hjemmesider, men lurer på hvordan dette er i forhold. En kristen begravelse er jo f.eks. storslått og veldig verdig, i flotte bygg med en veldig høytidelig tone og et relativt fast program. Så ser jeg for meg en Human-Etisk begravelse som litt diktopplesning, noen sanger og en kiste i midten av et sterilt og kjedelig rom... Tror jeg som pårørende ville ha funnet dette som ganske stusselig og en trist setting for å ta farvel med noen i. Samme med vigsel.

Så tenker jeg også at jeg feirer jul, synes det er koselig å gå i kirken på julaften... Om jeg skulle melde meg ut av kirken vil jo gjerne hvert fall sistnevnte gjerne være litt dobbeltmoralsk, selv om jeg anser julen for å være en tradisjon som stammer fra kristndommen og ikke preges

så mye av det i dag.

I tillegg føler jeg at et eventuelt medlemskap i Human-Etisk Forbund blir litt politisk også, selv om det samme kanskje kan sies for kirken. Jeg er f.eks. sterkt uenig i kirkens holdning til homofile ekteskap, og enig med Human-Etisk Forbund. Men så er det jo saker som omhandler både læreverk, aktiv dødshjelp o.l., som HEF arbeider for, uten at jeg nødvendgivis er enig i det.

Føler det blir bare rot hele greiene når jeg tenker på det. Innspill eller erfaringer?

[Berentsens]

Jeg meldte meg ut av kirken for snart 10 år siden. Men til tross for det feirer vi jul og andre høytider, noe som i hovedsak skyldes tradisjon og for barna våre sin skyld.

Jeg har vært i begravelse i regi av Human-Etisk Forbund og det var en flott begravelse. Rommet var ikke sterilt i det hele tatt. Det var pyntet med blomster, bilder. Det var et kor som sang og det var ellers nydelig musikk. Det var taler, dikt og bildefremvisning. I grunnen ikke så veldig ulikt en kristen begravelse.

Du kan jo selvsagt melde deg ut av kirken uten å melde deg inn i f.eks. Human-Etisk forbund. Vi, min kone og jeg, er ikke medlem av et trosamfunn.

[Tullepia]

Jeg har tenkt en stund, og ønsker å melde meg ut av statskirken, fordi jeg ikke er kristnen. Sånn sett skulle det jo vært enkelt nok, men jeg blir allikevel litt usikker når jeg tenker over enkelte ting.

Jeg er f.eks. fadder for min brors sønn, som ble døpt for 3-4 år siden. Vil dette oppheves?

Du vil bli stående som fadder i kirkeboken. Det kan ikke forandres. Du er oppført som et vitne om at denne handlingen har skjedd, og det kan ikke omgjøres. Hvorvidt du anser deg selv som forpliktet på løftet du den gang avga: om å hjelpe barnet å tro, lese Bibelen og ta i mot nattverd, er en annen sak.

Hva med de seremoniene som er vanlig å gå gjennom i livet? Jeg er døpt og konfirmert kristent, bare fordi det er vanlig. Allikevel følte jeg f.eks. at konfirmasjonstiden var fin, og at jeg lærte mye om etikk, livet o.l., selv om det var forankret i kristendommen. Så sånn sett kan jeg "like" kirken, selv om jeg ikke er troende.

Jeg skal jo også forhåpentligvis få gifte meg en gang, og jeg skal begraves en gang. Kanskje får jeg barn som skal døpes/konfirmeres. Finnes det noen alternativer til dette utenfor kirken? Har sett litt på Human-Etisk Forbund sine hjemmesider, men lurer på hvordan dette er i forhold. En kristen begravelse er jo f.eks. storslått og veldig verdig, i flotte bygg med en veldig høytidelig tone og et relativt fast program. Så ser jeg for meg en Human-Etisk begravelse som litt diktopplesning, noen sanger og en kiste i midten av et sterilt og kjedelig rom... Tror jeg som pårørende ville ha funnet dette som ganske stusselig og en trist setting for å ta farvel med noen i. Samme med vigsel.

Så tenker jeg også at jeg feirer jul, synes det er koselig å gå i kirken på julaften... Om jeg skulle melde meg ut av kirken vil jo gjerne hvert fall sistnevnte gjerne være litt dobbeltmoralsk, selv om jeg anser julen for å være en tradisjon som stammer fra kristndommen og ikke preges

så mye av det i dag.

I tillegg føler jeg at et eventuelt medlemskap i Human-Etisk Forbund blir litt politisk også, selv om det samme kanskje kan sies for kirken. Jeg er f.eks. sterkt uenig i kirkens holdning til homofile ekteskap, og enig med Human-Etisk Forbund. Men så er det jo saker som omhandler både læreverk, aktiv dødshjelp o.l., som HEF arbeider for, uten at jeg nødvendgivis er enig i det.

Føler det blir bare rot hele greiene når jeg tenker på det. Innspill eller erfaringer?

Det kan jo være verdt å undersøke alternativene du har. Selv om du melder deg ut av Kirken får du jo lov til å gå på gudstjeneste, men du kan bli nektet vigsel og begravelse i kirkelig regi.

Du må nesten tenke litt for deg selv hva det er som betyr mest for deg, og hvorfor dette betyr noe for deg... For eksempel vigsel og begravelse. Vel er kirkerommet vakkert og seremoniene høytidelige og verdige, men hva er det konkret som gjør dem slik? Er det det man kaller "det hellige", det som er annerledes, som skaper denne atmosfæren, eller kan det gjenskapes uten kristne innslag?

Det kan også være en idé å sette seg grundig inn i hva kirken står for. Du peker på ting du er enig i og ting du er uenig i. For eksempel at kirken ikke vier homofile. Men visste du at kirken aksepterer homofilt samliv?

Det viktigste spørsmålet bør nok være hvor du stiller deg i forhold til den kristne tro. Hva er vitsen med å være medlem i en kirke hvis man ikke tror, ikke har intensjon om å tro, ikke engang har tvil? Eller kan det tenkes at du vil tro, men ikke klarer det?

Mange ting å tenke på, få opplagte svar. Til slutt blir det opp til deg alene å vurdere hva som er viktig, hva som skal telle og hva det betyr for deg.

Endret 28. mars 2011 av Tullepia