Savner minien min :(

[Gjest spavalica]

Har nettopp flyttet fra mannen min(separasjon etter 5års ekteskap).Sitter her og griner som en unge-første helg uten minien min Savner ham noe sinnsykt.Har delt samvær(50-50).Ja jeg visste at det blir vanskelig og at jeg trenger tid til å venne meg meg til den nye situasjon...Men det gjør så vondt.Føler meg så fryktelig ensom

[Gjest Gjest]

Gå ut en tur, treff venner. Skaff deg en hobby. Lev. Jeg har ikke hatt barnefri til å gå på dass i fred på ti år... jeg vurderer å skille meg bare av den grunn!

Frelse; en UKE alene om gangen....

[Tiarra]

Har nettopp flyttet fra mannen min(separasjon etter 5års ekteskap).Sitter her og griner som en unge-første helg uten minien min Savner ham noe sinnsykt.Har delt samvær(50-50).Ja jeg visste at det blir vanskelig og at jeg trenger tid til å venne meg meg til den nye situasjon...Men det gjør så vondt.Føler meg så fryktelig ensom

Jeg skjønner deg godt! Selv etter 5 år, savner jeg når ungene er hos far. De er hos ham annehver helg. En hel uke er lenge. Jeg husker jeg var så trist og ensom første ferie de skulle være med far. Men det gikk bra for jeg passet på å ikke være alene. Var med venner. Malte noen rom i leiligheten, osv. Det hjelper å gjøre andre ting du ikke hadde tid til før, til du "venner" deg til situasjonen.

[Gjest gjest]

Gå ut en tur, treff venner. Skaff deg en hobby. Lev. Jeg har ikke hatt barnefri til å gå på dass i fred på ti år... jeg vurderer å skille meg bare av den grunn!

Frelse; en UKE alene om gangen....

Skjønner ikke at det går an å drømme om å ha "fri" fra barna annenhver uke.

[Gjest spavalica]

Gå ut en tur, treff venner. Skaff deg en hobby. Lev. Jeg har ikke hatt barnefri til å gå på dass i fred på ti år... jeg vurderer å skille meg bare av den grunn!

Frelse; en UKE alene om gangen....

Håper du aldri, aldri,kommer i en sånn situasjon...Nyt hvert øyeblikk med ungene dine..

[AnonymBruker]

minien???

[Gjest huldra]

Gå ut en tur, treff venner. Skaff deg en hobby. Lev. Jeg har ikke hatt barnefri til å gå på dass i fred på ti år... jeg vurderer å skille meg bare av den grunn!

Frelse; en UKE alene om gangen....

Kan jeg spørre hvorfor du har fått barn?

Om dere skiller dere bør du jo bare la mannen få omsorgen alene så slipper du bli plaget overhodet.

TS: jeg er ikke i din situasjon så har desverre ingen råd å komme meg. Tror nok dette er noe som blir lettere etterhvert, men at du savner dem skal du absolutt ha lov å føle. Hadde nok vært merkeligere om du følte deg vel i situasjonen fra første øyeblikk.

Har du venner som er i samme situasjon? Prøve alliere deg med dem til neste gang kanskje?

[Gjest Gjest]

Håper du aldri, aldri,kommer i en sånn situasjon...Nyt hvert øyeblikk med ungene dine..

Hehehehe.. Jo jeg drømmer om barnefri. Å kunne være bare meg og ikke mamma hele tiden. Å få dekket mine behov som voksen. Fy skam på meg som ønsker å være mer enn mine barns mor! Stakkars unger som har en sånn mor..

:gjeiper:

Synes det er trasig at kvinner ikke har noe "jeg" etter at de er blitt mødre. Eller at de ikke kan akseptere at andre kvinner ikke ser på barna som guds gave og alt de eksisterer på kloden for. Uten å kalle hverandre for dårlige mennesker og dårlige foreldre.

Å "nyte øyeblikkene" er en filmklisje. Å ha barn og være forelder er beinhard jobb, bekymring, dårlig råd, slit, og ansvar. Hele døgnet, hele uka, hele mnd. Hele året. I MANGE år. Ikke rart mange sitter med skam i et hjørne fordi de føler at de ikke lever opp til klisjeen og ønsker seg, som meg, noen timer fri til å puste!

[Gjest gjest]

Hehehehe.. Jo jeg drømmer om barnefri. Å kunne være bare meg og ikke mamma hele tiden. Å få dekket mine behov som voksen. Fy skam på meg som ønsker å være mer enn mine barns mor! Stakkars unger som har en sånn mor..

:gjeiper:

Synes det er trasig at kvinner ikke har noe "jeg" etter at de er blitt mødre. Eller at de ikke kan akseptere at andre kvinner ikke ser på barna som guds gave og alt de eksisterer på kloden for. Uten å kalle hverandre for dårlige mennesker og dårlige foreldre.

Å "nyte øyeblikkene" er en filmklisje. Å ha barn og være forelder er beinhard jobb, bekymring, dårlig råd, slit, og ansvar. Hele døgnet, hele uka, hele mnd. Hele året. I MANGE år. Ikke rart mange sitter med skam i et hjørne fordi de føler at de ikke lever opp til klisjeen og ønsker seg, som meg, noen timer fri til å puste!

Det er langt mellom å ha et øyeblikk for seg selv til å være annet enn mamma, til å ønske seg fri annenhver uke.

Du syns det er trasi at ikke kvinner har noe "jeg" etter de er blitt mødre, men strengt tatt er det vel ikke andre du snakker om men deg selv.

Selv er jeg alenemor i ordets rette forstand, og selv jeg uten en mann i live har da tider hvor jeg er meg og ikke bare mor. Barnet legger seg nå om kveldene og jeg har alenetid. Kan ikke se at jeg har behov for mer alenetid etter 4 år alene stort sett hver eneste kveld.

Klarer heller ikke se at du ikke klarer puste eller være deg selv selv om du har familie?

At du snakker slik til en person som sitter å gråter fordi skilsmisse er et faktum og hun kun få barna halvparten av tiden vitner om stor mangel på empati.

[Gjest spavalica]

Jeg skjønner deg godt! Selv etter 5 år, savner jeg når ungene er hos far. De er hos ham annehver helg. En hel uke er lenge. Jeg husker jeg var så trist og ensom første ferie de skulle være med far. Men det gikk bra for jeg passet på å ikke være alene. Var med venner. Malte noen rom i leiligheten, osv. Det hjelper å gjøre andre ting du ikke hadde tid til før, til du "venner" deg til situasjonen.

Takk for trøsteordene:)Var ute på byen på fredag,på tur i går.Det hjelper litt...Men jeg savner stemmen hans,kos,at han ,,maser'' om alt mulig.Han er jo en skikkelig mamma sin gutt..Det er noe jeg har levd med i siste 5 år.Og nå er jeg plutselig alene..Eneste jeg kan trøste meg med at jeg vet at han har det bra hos pappaen..

[Mary Poppins]

Tipper det kommer til å føles bedre etterhvert, når du blir vant til situasjonen. Og det er jo til det beste for barnet ditt at han får tid med sin far

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvorfor du har fått barn?

Om dere skiller dere bør du jo bare la mannen få omsorgen alene så slipper du bli plaget overhodet.

TS: jeg er ikke i din situasjon så har desverre ingen råd å komme meg. Tror nok dette er noe som blir lettere etterhvert, men at du savner dem skal du absolutt ha lov å føle. Hadde nok vært merkeligere om du følte deg vel i situasjonen fra første øyeblikk.

Har du venner som er i samme situasjon? Prøve alliere deg med dem til neste gang kanskje?

Pøh, hvorfor hun har fått barn?? Alle mødre fortjener vel litt fri, og jeg skjønner godt at hun lengter litt etter FRIHET, samtidig som hun garrantert ikke ville ha bytte barna mot frihet fordi om!

Mamma fikk 4 unger ganske nært, og ja, jeg tror hun lengtet etter å få pisse i fred til tider hun også!

[Gjest luri]

Takk for trøsteordene:)Var ute på byen på fredag,på tur i går.Det hjelper litt...Men jeg savner stemmen hans,kos,at han ,,maser'' om alt mulig.Han er jo en skikkelig mamma sin gutt..Det er noe jeg har levd med i siste 5 år.Og nå er jeg plutselig alene..Eneste jeg kan trøste meg med at jeg vet at han har det bra hos pappaen..

Og du kan trøste deg med at du kommer å venne deg til situasjonen. En ny mann møter du nok også en dag! Noe sikkert både du og din sønn kommer til å trives med! Og at guttungen har en flott pappa som tar seg godt av han, at du ikke sitter helt alene med barnet. At du har et godt forhold til far (hørtes slik ut). At alle parter mest sannsynlig vil få det bedre enn det var over tid.

[Gjest spavalica]

Og du kan trøste deg med at du kommer å venne deg til situasjonen. En ny mann møter du nok også en dag! Noe sikkert både du og din sønn kommer til å trives med! Og at guttungen har en flott pappa som tar seg godt av han, at du ikke sitter helt alene med barnet. At du har et godt forhold til far (hørtes slik ut). At alle parter mest sannsynlig vil få det bedre enn det var over tid.

Takk:)Ja,han har verdens beste pappa:)Vet at gutten vår er like glad i oss begge og at jeg som mor har ikke mer "rett" på barnet enn far..Vi har klar avtale at vi skal og må dempe sine egne konflikter, og sette barnet i fokus...Det går sikkert bra etterhvert.