En aldri så liten prolemstilling

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg var på meklingsmøte på familievernkontoret tidligere denne uka. Jeg fikk vite at far "ønsker å overta omsorgen for barna fordi mor er psykisk ustabil".

Opp igjennom årene har det vært meg (mor) som har vært der for barna. Og de har hatt det topp. Det har gått bra med dem på skole, barnehage og fritidsaktiviteter etter evne. De har venner, som jeg har passet på at de holder god kontakt med. Hjemme har de også det bra. De er alt de trenger hjemme, og de har meg som gir dem den oppmerksomheten de trenger. Jeg har ingen kjæreste eller noen andre som deler oppmerksomheten min med dem.

Når det er sagt.

Far har vært direkte ond mot meg da vi var gift. Han gjorde utilgivelige ting mot meg som jeg til den dag i dag sliter med å leve med. Familien hans har terrorisert meg på alle tenklige måter. Jeg har ingen familie på min side. Venner sklidde vi fra hverandre da de ikke respekterer min livsstil og mitt livvsyn. Som alenemor og student med alle disse problemene, knakk jeg sammen mer enn en gang i løpet av ett år. Men ikke så det gikk ut over barna. Når jeg så at ting ble for mye, tok jeg permisjon fra studiet og fokuserte på å ha nok krefter for å kunne ta være på barna, noe som virker veldig bra nå.

Men ensomheten og all den terroren jeg opplever fra eksen og familien hans, orker jeg ikke å holde ut lenger. Jeg vil flytte herfra! Til min egen familie i utlandet.

De på familievernkontet, barnevernet, og min psokolog, bekrefter at jeg ikke er ustabil. Og at jeg er en god omsorgsperson for barna, og det vet jeg selv.(I alle fall mye bedre mor enn han er far. Han har jeg flere ganger skrevet om her og hvor forvirrende og uforutsigbar han var. Som brydde kun om seg selv og som ikke engang har eget sted å bo. Ikke har han stabil jobb, heller er han 100% hjemme i Norge. Han har en kone i et annet land som han ofte reiser til. Han har også bodd i utlandet i perioder). Men det er ikke hovedproblemet.

Problemet er det at jeg vil flytte. Og hvordan gjør jeg det når han ut av det blå vil ha barna på fulltid? Jeg vet at han vil tape i en eventuell rettsak (det sa de på fam.vernkontoret også) men jeg ville jo flytte før en sak kunne i det hele tatt reises. Ville bare si fra til ham, at jeg ønsker å flytte og ta med barna, og at de kunne ha samvær i feriene f. eks. Han ser jo dem lite fra før uansett, mtp at han alltid er på farta.

Jeg er ikke psykisk ustabil, men jeg er redd jeg blir dersom jeg fortsetter å leve sånn. Og derfor den eneste utvei jeg ser er å flytte hjem og starte et liv der.

Jeg har mange tanker rundt det, men tanken på å leve uten barna mine, er hjerteskjærende!

Noen innspill?

[Gjest Gjest]

Du kan ikke flytte barna ut av landet eller langt unna uten hans samtykke. Sånn er loven. Om du gjør uten hans tillatelse, så blir du tiltakt for kidnapping, og da mister du dem garantert.

Sats på at du får etablert deg selv og barna trygt og godt der dere/de er vant til å være. Få et godt samarbeid med skole/barnehage. Få en skriftlig avtale på samvær, hvor, når, og at noen evnt hjelper deg med henting og bringing av barna i den sammenhengen.

Forøvrig lar du ham styre med sitt.. om han er slik du sier her, så tipper jeg at han forsvinner sakte men sikkert ut av livet ditt og barnas etterhvert. Når han ikke kan terrorisere deg mer, så er det ikke interessant.. Han får IKKE barna på fulltid om han ikke engang har fast bopel og jobb.

[Tiarra]

Du kan ikke flytte barna ut av landet eller langt unna uten hans samtykke. Sånn er loven. Om du gjør uten hans tillatelse, så blir du tiltakt for kidnapping, og da mister du dem garantert.

Sats på at du får etablert deg selv og barna trygt og godt der dere/de er vant til å være. Få et godt samarbeid med skole/barnehage. Få en skriftlig avtale på samvær, hvor, når, og at noen evnt hjelper deg med henting og bringing av barna i den sammenhengen.

Forøvrig lar du ham styre med sitt.. om han er slik du sier her, så tipper jeg at han forsvinner sakte men sikkert ut av livet ditt og barnas etterhvert. Når han ikke kan terrorisere deg mer, så er det ikke interessant.. Han får IKKE barna på fulltid om han ikke engang har fast bopel og jobb.

Signerer den!

Endret 27. mars 2011 av Tiarra

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg ikke kan stikke med dem uten hasn samtykke, men jeg vet jo (utifra det han sa på familievernkontoret) at han garantert kommer til å si nei.

Så hva slags ordning kan vi få dersom jeg flytter uten barna? Hvis han skaffer seg jobb og bolig og får hovedomsorgen for barna, kan jeg få samvær med dem? Om så, hvis jeg flytter tilbake om noen år, kan jeg få delt omsorg, tror dere?

Dette er bare hypoteser, for jeg har aldri levd uten barna mine og tanken på det gjør vondt. Men jeg har det vondt som jeg lever i da også, så jeg tenker høyt om løsninger. Håper dere kan tenke høyt med meg.

[Gjest gjest]

Jeg vet at jeg ikke kan stikke med dem uten hasn samtykke, men jeg vet jo (utifra det han sa på familievernkontoret) at han garantert kommer til å si nei.

Så hva slags ordning kan vi få dersom jeg flytter uten barna? Hvis han skaffer seg jobb og bolig og får hovedomsorgen for barna, kan jeg få samvær med dem? Om så, hvis jeg flytter tilbake om noen år, kan jeg få delt omsorg, tror dere?

Dette er bare hypoteser, for jeg har aldri levd uten barna mine og tanken på det gjør vondt. Men jeg har det vondt som jeg lever i da også, så jeg tenker høyt om løsninger. Håper dere kan tenke høyt med meg.

Om han er så ille som du sier i oppførsel at andre instanser mener han ikke vil få omsorgen, kan jeg ikke skjønne at du lurer på hvordan opplegg det ville blitt om du flytter uten barna.

[AnonymBruker]

Om han er så ille som du sier i oppførsel at andre instanser mener han ikke vil få omsorgen, kan jeg ikke skjønne at du lurer på hvordan opplegg det ville blitt om du flytter uten barna.

Andre instanser sier at han ikke kan få barna sånn som sitausjonen hans er i dag. Men om han gjør det til rette for at barna skal bo hos ham, da kan han sikkert få barna. Han er en god far når han først er sammen med dem. Problemet har vært at han har vært mye borte, men jeg tipper at han vil endre på ting når han krever hovedomsrogen. Alt dette må selvfølgelig drøftes godt på forhånd.

Men hvis situasjonen min blir sånn at jeg må fytte, kan jeg ikke få samværordning, eller taper jeg ungene mine for godt?

[AnonymBruker]

Noen som har noen tips og erfaringer å dele?

Jeg har ikke sovet noe særlig på flere dager og tenker mye på dette.

Det at jeg har vært deprimert i det siste synes jeg er skummelt å tenke på at han skal bruke det mot meg.

Tanker som har streifet i hodet på meg er blant annet å gi ham hovedomsrogen for barna (selvfølgelig forutsatt at han klarer å bevise at han er skikket omsorgsperson) dette fordi jeg ser veldig mørkt på livet for tiden og er redd at det går ut over barna etter hvert. Hvis han (og hans familie) kan ta godt vare på ungene, så hvorfor ikke tenkte jeg. Men barna har det ikke ille hos meg. Jeg føler bare at de ikke får like mye oppmerksomhet enn før. I de siste månedene, har jeg kun gjort de nødvendige tingene for dem, alt annet (om noe) har jeg tvunget fram.

Jeg synes det er koselig at de er med meg, å gjøre morprliktene mine, vite at de støyer i bakgrunnen, og alt det gir meg noe, men jeg føler jeg ikke er 100% der som jeg pleide å gjøre, men så ille som far får til å høres ut er jeg ikke...

Hadde vært svært taknemlig for råd!

Det er vanskelig å tenke på hva alt dette gjør mot barna også!

[Tiarra]

Du høres veldig sliten ut og det første jeg vil er å gi deg en

Så, hvis du oppriktig tror at far kan ta vare på barna, så synes jeg at det er verdt et forsøk. Du høres psykisk utslitt ut (jeg vet om alt om deprisjon, har selv vært deprimert) og selv om du høres ut som helt ok mamma, høres det også ut at du har behov for avlastning. Det trenger alle mammaer, men spesielt en som sliter sånn. Så hva med å prøve å ha barna mindre og se hvordan det går? Hvis barna har det bra hos far? Jeg synes de trenger en frisk og rask mamma, og ikke en mamma som synes det er slitsomt å være der for barna, for det er det det høres ut i mellom linjene...

Jeg vet ikke om det er det beste, men sånn tenker jeg.

Kanskje andre her har andre meninger?