Å ikke like mat

[Labella]

Samboeren min er også "kresen"' date=' dvs det masse mat han ikke liker. Og jeg har måttet innstille vårt kosthold på det. Klart, innimellom lager jeg mat han ikke er henrykt over, men da spiser han seg heller ikke mett (og spiser skiver senere i stedet) og for å være helt ærlig så er det sårende for meg igjen. Bruker man mye tid på en middag, er det morsomt hvis begge liker det. Så som oftest fører til at vårt kosthold er ganske "snevert" i mine øyne. [/quote']

Sånn er det her også. Jeg respekterer selvsagt at sambo ikke liker en masse "vanlig" mat, men jeg synes det er litt leit og jeg synes at vi har et kjedelig kosthold :-? Når det er så mye man ikke kan ha med blir det også kjedelig å lage mat...

En annen ting er at jeg gjerne skulle ha servert datteren min fisk f. eks. men det er vanskelig med en sambo som hater fisk Vel, fiskemåltider får vi ha når han er borte eller når vi er på besøk, men jeg skulle gjerne hatt fisk en gang eller to i uka...

[Diva]

Etter min erfaring tror jeg neppe jeg vil ønske å finne en partner en gang til som er så kresen som min eks. var. For meg er det faktisk en del av ett samliv å kunne kose se med god mat og drikke sammen..og å ikke måtte kaste dyr mat fordi det er en ingrediens man ikke liker.

Synes det gjenspeiler litt av personligheten jeg; sneversynt og engstelig for det meste.  

Det var da mye mat jeg heller ikke likte da jeg var liten, men jeg er ikke på det stadiet fremdeles.

Pleide dere å kaste dyr mat, fordi det var en ingrediens en av dere ikke likte ? Det høres jo helt vilt ut! Hva med å heller kjøpe den maten dere liker ? Dvs. mat som dere begge liker, også kan den som er "allspisende" / ikke kresen kjøpe ting til seg selv ? Tror neppe voksne folk kaster mat fordi den ikke faller i smak pga kresenhet. Man kjøper da vel ikke mat man ikke liker ?

Om du synes kresne folk er sneversynte og engstelige for det meste, så tror jeg du lever i en litt sneversynt verden selv, jeg. Jeg er kresen,- jeg er ikke "redd" for å prøve mat. Men jeg er veldig bevisst på hva jeg liker og ikke liker og jeg tvinger ikke i meg mat jeg ikke hæler fordi andre skal være fornøyde. Sånn funker det ikke....

Synes du snakker litt nedlatende når du "stolt" nevner at du ikke er på barnestadiet fremdeles...

Er det barnslig å være kresen ?

Tror du at vi ikke vil spise ting, - bare på trass ?

Ærlig talt da! :o

[Gjest Zalomine]

I denne tråden er diva og jeg totalt enige.

Vi kaster ikke mat fordi jeg ikke liker det, men vi rett og slett serverer enkelte ingredisner bare til ham.... Og, ja vi kan servere vin til han og brus til meg også, for jeg drikker heller ikke. For oss er ikke dette noe problem, jeg aksepterer at han vil ha noe, og han aksepterer at jeg ikke vil. Vi liker ikke de samme tingene. Vi er voksne mennesker, i stand til å takle dette.

[Diva]

Enkelt og greit :D

[Gjest Poirot]

Jeg er tildels kresen, men er vokst opp med å måtte smake på alt. Jeg spiser eks ikke sjømat, men kan presse noe ned ved sammenkomster der det er viktig å være svært høflig. Her om dagen tvang jeg i meg kamskjell i en jobbmiddag med representanter fra utlandet.

Hvorfor er det slik at folk aksepterer og tilrettelegger hvis man er vegetarienaer, men ikke hvis man ikke spiser sjømat?

Sambo og jeg spiser aldri noe vi ikke liker sammen. Siden vi liker ulike ting hender det i ny og ned at vi lager hver vår middag og spiser sammen (eks han har reker, jeg spiser pasta).

Ved flere anledninger har han mast og mast for å få meg til å smake på reker som er såååååå godt. Nå har jeg gjort det 3 g på ca 3 år. Jegf synes det fremdeles smaker vondt. Er det så vanskelig å akseptere??

Når det er sagt, er det riktig at smaken ofte endrer seg med alderen. For 10 år siden likte jeg eks ikke paprika, sopp, brie og oliven. Og jeg må innrømme at laks smaker bedre nå enn før.

Men Æsj sier jeg ALDRI!

[Gjest Anonymous]

Jeg har lest/hørt at smaksansene endrer seg i løpet av livet. At man har flere smakssanser når man er et barn, og at det blir færre når man blir voksen. Da skulle man vel kanskje også anta at dette viste seg i matveien..

[:-) anna]

Vet dere... nå banner jeg sikkert skikkelig i kirka, men jeg har faktisk ikke så veldig forståelse for at folk ikke liker mye rart. Det er mye jeg ikke liker selv... kjøpepizza for eksempel... etter en episode med omgangssyke.

Men jeg synes faktisk ikke man kan forvente at folk skal ta hensyn til det på samme måte som allergier.

Jeg synes faktisk at det er litt ufint å komme i middag til noen og så sitte og pirke i maten fordi man ikke liker.

Det er mye rart jeg ikke liker så godt heller, men jeg presser det ned fordi jeg ser innsatsen som ligger bak, og ønsket om at man skal like det verten/vertinnen har brukt timer på å lage til. I mine øyne blir det direkte frekt om en i tillegg skal forvente at de som inviterer skal sette seg inn i hva folk liker eller ikke liker. Og lage mat ut fra det...Om man skal ha ti gjester da så ender det kjapt med at man spiser kyllingfilet og poteter, fordi det var der som alle kunne akseptere.

Om man er så kresen at man ikke greier å svelge unna ting man ikke liker - eller misliker hele matvaregrupper - så får man akseptere at det setter begrensninger for en. Det er jo faktisk et sosialt handicap. Man må også akseptere at enkelte kan synes det er trist at man ikke engang vil smake på maten de har lagt mye arbeid (og kanskje penger) i.

Og om det er så ille at man sitter og rynkerpå nesen i slike sammenhenger gang på gang på gang så får man nesten heller holde seg hjemme/invitere selv enn å forvente at andre skal organisere middagen rundt ens liker/ikke liker.

Jeg synes også det handler om hva man lærer barn. Om mamma rynker på nesen for altmulig så ender det med at barna gjør det også, og så får man en sånn familie der man har fire forskjellige middagsretter.

Sier ikke at man skal tvinge barn til å spise alt mulig, men man bør kreve at de skal smake, og så får de heller spise potet most i hvit saus om de ikke liker fiskebollene.

Og der hadde vel jeg lagt hodet akkurat passe til rette på hoggestabben....

[Gjest Zalomine]

Vet du? Jeg AKSEPTERER at dette er et "sosialt handicap" for meg, og aner du hvor vanskelig det er?

Jeg gruer meg VEEEELDIG til julebordet åp jobb, og frykter at jeg kommer til å la være å gå. Fordi: Jeg elsker pinnekjøtt, og spiser selvsagt poteter. Jeg trykked med kålrabistappe av høflighet. Jeg får problemer med det festeste av kjøttet dessverre, og spiser ikke surkål. Hva annet de kan finne på å legge på fatet vet jeg ikke, men frykter en del jeg ikke klarer få ned uten store mengder drikke. Der kommer neste punkt: Jeg er avholdsmenneske. Prisen for julebordet inkluderer "velkomsdrink, drikke til maten, og kaffe avec" Jatakk, kan jeg få et glass brus når jeg kommer, masse brus til maten, og eg glass brus etterpå? (ja, jeg får antakelig det, og betaler selvsagt det samme som de som får langt dyrere drikke, men det aksepterer jeg) Og deretter.... svare på spørsmål om hvoror ejg ikke drikker... Jo, min sjef kommer neppe til å drikke, hun er nemlig gravid... Er det noe jeg ikke har fortalt dem...? (nei, jeg er ikke gravid, jeg er avholdsmenneske av personlige årsaker, ikke religiøse)

Jeg vet at det er vanskelig for meg å gå til middag hos mennesker jeg ikke kjenner så godt, fordi det er FLAUT når jeg ikke klarer svelge ned alt (Jeg har fått ned litt av hvert hos min svigerfamilie første gang jeg traff dem. Man SPISER det en kjærestes (i ca en måned...) bestemor serverer... selv om det får magen til å vrenge seg, nemlig.

Jeg er høflig, og det er flaut, og jeg VET at det hemmer meg sosialt, jeg vegrer meg for å gå ut sammen med venner for å spise, det var nesten så jeg droppa det første KG-treffet av denne grunn, og det er meget mulig jeg dropper det andre, nettopp av denne grunn.

Hjemmefra var det lite mamma ikke spist, det gjelder blodpudding av middagsretter, så vidt jeg kan huske. Derfor slapp vi det, dersom vi ikke ville (og nei, jeg likte ikke blodpudding....) men ellers måtte vi smake på det som ble servert, og vi fikk ikke noe annet (jo, det hendte jeg fikk fiskepinner når vi hadde fiskemiddag, men ikke før jeg hadde spist ett fiskestykke først, også fikk jeg noe annet når de hadde kokt laks i jula, fordi mamma syntes det var dumt at jeg skulle måtte spise noe jeg definitivt ikke likte når det var jul og et festmåltid)

Jeg er meget klar over denne problemstillingen innen vi selv får barn, og jeg vet at fiskemiddager skal stå på bodet, reker skal kunne serveres, etc. Men vi kommer til å praktisere litt valgfrihet, jeg KLARER nemlig rett og slett ikke sopp, småløk på grillspydet og enkelte andre ting. Derfor kan jeg heller ikke tvinge mine barn til det, men kan oppfordre dem til å smake. Jeg ser forskjell på å ikke takle sopp, og å nekteå smake på fiskemiddagen.

Jeg vet altså at dette er et problem for meg. Jeg lever med noe som er et problem for meg, og jeg er klar over det. Jeg PRØVER å smake nye ting, men mye av det viser det seg altså at jeg fortsatt ikke liker. Jeg har blitt flinkere med en del ting, men ikke alt. Det er mye jeg ikke liker.

så, så kjekt at du ikke kan respektere meg og mitt problem da. Det gjør det jo mye lettere for oss som lever med slike problemer at andre ikke eier forståelse i det hele tatt. Sier jeg at jeg er vegetarianer, ja da serverer man meg vegetarmat. Men sier jeg at jeg ikke liker enkelte matsorter, ja da er jeg bare vanskelig, og barnslig. Altså: VELGER jeg å ikke spise noe, da er det greit. Men LIKER jeg det ikke, nei da er jeg bare vanskelig....

[VesleBråka]

Jeg pleier å bestille vegetarmat på flyreiser, fordi risikoen er ganske høy for å få mat jeg ikke liker.. Jeg spiser alt av frukt og grønnsaker da, iallefall de jeg har smakt. Innenlands er det (var..) f.eks pop å servere smørbrød med røkelaks og eggerøre - jeg liker ikke røkelaks. Det går an å gjøre utrolig mye stygt med kjøtt også, som gjør at jeg ikke spiser det. Mest er det vel rensingen, hvis kjøttet er fullt av fett og sener og dritt, så klarer jeg ikke å spise det.

Samtidig vil jeg si at noen smaker er en modningssak! Det er faktisk sant at du må venne deg til smaken, den må "grow on you" og da setter du stor pris på den etter den prosessen. Dette er f.eks vanlig med rødvin - man begynner med en mild lett italiensk en, og så kan man eksperimentere til litt mer tøffe viner senere, jeg elsker rødvin nå, men syntes ikke det var så spesielt første gangen. Samme med øl. Det er ikke alt godt som er like lett tilgjengelig her i verden.. Jeg utvider mitt matrepertoar stadig, det siste året har jeg kunnet tilføye bl.a. reker og krepsehaler. Man må eksperimentere med tilberedningsmåter osv. Som ei sier "jeg må få fisken til å smake mindre fisk". Jeg liker reker og krepsehaler fordi jeg lager dem i en saus med masse andre smaker, bl.a. fersk ingefær, og da smaker de ikke så sterkt av seg selv. Kanskje neste sommer er jeg klar for reker på brygga med loff, majones og sitron?

Og jeg eksperimenterer ikke fordi noen kjefter på meg, men fordi det er en verden av smaker der ute, og jeg vil prøve ut ting..

[maiaa]

Hei!

Jeg ser at innlegget mitt kan ha blitt tolket litt feil! Jeg aksepterer fullstendig at det finnes mat som folk ikke liker, så lenge de har smakt det før, og faktisk vet at de ikke liker det! Om de for eksempel har spist torsk og ikke likt det, så vil jeg nok synes det var dumt hvis de ikke var villige til å smake på for eksempel ørret ved en annen anledning, ettersom det smaker forskjellig. (Skjønner? )

Og jeg sier ikke at ALLE som er kresne sier ÆSJ til mat, men tro meg, det er MANGE som sier det! (At man tenker det får så være)

Jeg lurte dessuten på om dere smaker på ting dere ikke liker hver gang dere får det servert. Jeg sa ikke at man skal det!

Helt til slutt: Hvis jeg har gjester til middag, vil jeg heller at de sier at de ikke liker maten, enn at de presser det i seg! Man skal da ha det hyggelig! (Sier jeg som presser ned vilt-/lammekjøtt når jeg er borte... :oops: )

[Gjest Zalomine]

Men når jeg har smakt torsk, kokt, stekt og kokt røykatorsk. Når jeg har smakt laks, kveite, ørret og sild. Grilla, kokt, stekt, ja, tilberedt på amnge måter, og altså sier at stekt torskefilet spiser jeg greit, stekt kveite klarer jeg svelge. Laks kan jeg sikkert få ned, med store mengder poteter og drikke, men røykatorsk spyr jeg av... Ja da har jeg PRØVD. Jeg KLARER presse ned en del ting, men LIKER det slett ikke.

Da synes jeg vi kan fastslå at fisk... det liker jeg generelt sett ikke. Jeg sier dog aldri uhøfflige ord om maten, og jeg trykker ned litt av hvert.

Jeg er nemlig veloppdradd, høfflig, skalfull over at jeg ikke liker mat folk har laget til meg, og meget klar over de problemene dette skaper for meg. Jeg er bare kresen.

[maiaa]

Da er vi enige, da! Som jeg skrev i mitt første innlegg: "Jeg har selv til nå ikke likt noe vilt eller lammekjøtt jeg har fått servert, (...) Likevel sier jeg at jeg ikke liker vilt eller lam, noe som er en ganske stor kategori det også"

En ting er vi forresten uenig om: jeg synes ikke man trenger å være skamfull fordi man ikke liker en rett, dersom man faktisk virkelig ikke liker det! Smaken er som kjent som baken! Ingen liker alt!

[Gjest Zalomine]

Men, når det er mange nok retter man ikke liker, og man ender opp med å pirke i maten, og får slike kommentarer som enkete har servert her inne, nemlig at vi som ikke liker noe bare er barnslige og vanskelige, og får høre at enkelte ikke kan respektere/akseptere at vi ikke liker alt, ja er det så rart man skammer seg litt?

Er det så rart man synes det er litt flaut å ikke like maten samboers bestemor serverer? Å ikke like det svigermor har jobbet med i mange timer (hun som ellers aldri lager middag) Jeg synes det er flaut å ikke like maten jeg serveres ute også, fordi alle rundt meg kommenterer det (jeg har ei venninne som har gjort det til sin oppgave i livet å kritisere meg og alt jeg gjør, mye henger nok igjen av det enda)

[VesleBråka]

Jeg likte ikke kokt laks /ovnsbakt laks i mange år heller, syntes det smakte bunnslam. Så smakte jeg det hos ei som tilsatte sitron i kokevannet, og plutselig var laks godt! Slike opplevelser gjør at jeg tror det er mye mat jeg ikke liker idag, som jeg kan like hvis det er tilberedt "riktig" eller anderledes enn den jeg ikke liker idag. Derfor eksperimenterer jeg endel selv.

Smakte kamskjell for en stund siden, det likte jeg ikke... men spiste det, var gjest. Var ekkel konsistens, gratinert. Jeg kommer til å smake igjen tilberedt på en annen måte, kanskje stekt eller grillet er bedre, da blir det ikke så glatt og slibrig. Noe morsom marinade i en overgangsfase.. Men det er ikke hver gang jeg smaker. Krabbe har jeg helt avskrevet, blir kvalm av lukten, og takket nei til hjemmelaget krabbesuppe hos svigermor.. Nekter å spise sylte (har aldri smakt heller..urgh) og tunge hos mine foreldre osv.

[Gjest maiaa - ikke innlogget]

Det er kanskje ikke rart at man skammer seg, men jeg synes ikke man trenger det!

Jeg har sagt rett ut til min samboers foreldre og besteforeldre at jeg ikke liker vilt eller lam, men at de gjerne kan spise det, så lenge jeg slipper! (Men det er kanskje lettere når det bare gjelder akkurat det, siden jeg spiser det meste annet...)

..er glad jeg ikke er så kresen selv...

[Gjest Zalomine]

Mine svigerforeldre vet også at jeg generelt sett helst slipper sjømat, men det er min samboer som informerte dem om det. (Jeg synes det er litt vanskelig, han har småsøsken på 11 og og 13 år, jeg vil jo ikke være et sånt dårlig forbilde da....)

Vel, rett og slett, de spiser fisk i jula en av de dagene vi er hos mine foreldre, og mine foreldre spiser fisk en av de dagene vi er hos hans familie, for vi deler liksom juleferien mellom dem.

Men julebordet med jobben, det gruer jeg meg fortsatt til. Har ikke fortalt min samboer om at det ER enda engang (jeg ser ham jo bare en time i døgnet, så det er måt på hva jeg husker å fortelle på den timen også) fordi jeg egentlig ikke har lyst til å gå...

[Gjest Tomatsuppejenta]

Hjelpe meg! :o

Hva ER det med enkelte matfreaker som gjør at de på død og liv må overbevise andre om deres utilstrekkelighet? Hva med å respektere at vi er forskjellige alle sammen? Noen liker alt mulig, noen liker veldig lite - er det ikke fantastisk for et mangfold vi tilsammen utgjør? :D

Selv er jeg det dere kaller kresen. Jeg vil nå selv si at jeg slettes ikke er kresen, jeg da! Jeg er kjempefornøyd med en enkel Grandiosa, pasta med smør og ketchup, Toro tomatsuppe.... Dette er mat mange kaller kjedelig søppelmat - i mine øyne er det disse som er kresne. Men det er sånn jeg ser det, det betyr ikke at mitt syn er det eneste riktige.

Jeg må si at jeg tar det som en selvfølge at jeg skal få lov til å si ifra hvis det er mat jeg ikke liker. Og jeg er MØKKA LEI av å bli møtt med alt fra forundring og oppmuntring om å smaaake til direkte nedlatende arroganse. Så lenge jeg sier ifra på en ok og høflig måte forventer jeg å bli møtt med forståelse eller i det minste aksept. Dere vil aldri oppleve meg uttale hvor kvalmende jeg kan synes det ser ut når de som ikke er "kresne" stapper i seg den ene fæle ingrediensen etter den andre. Jeg ser faktisk levende for meg hvordan disse grusomme matvarene tas opp i kroppene deres og ekkelt spres rundt omkring - og ja, jeg kunne sikkert hatt godt av å snakke med psykolog om dette, og muligens er jeg kjempebarnslig, men jeg er i allefall voksen nok til å IKKE uhøflig kommentere disse ekle matvanene sånn at en ellers koselig sosial sammenkomst blir ødelagt. Skulle tro det var naturlig å bli møtt med en gjensidig respekt, men neida...

Vel, vel, etter å ha blitt møtt med mange rare kommentarer i løpet av mine tredve leveår, begynner jeg å bli litt fandenivoldsk. Merker jeg matsnobberi og nedlatenhet er jeg kjapt i gang med å overdrive hvor "kresen" jeg er kun for å provosere tilbake. For mangel på r e s p e k t og f o r s t å e l s e har jeg ingenting til overs for. I mine øyne er det rett og slett frekt.

Barnslig som jeg er

[Diva]

Fredagsbarn :

Atter en gang applauderer jeg dine innlegg..

Er som jeg skulle sagt det sjøl! :: thumbs up::

D.

[Diva]

Kan også tillegge at jeg sjelden har store problemer når jeg skal i middagsbesøk eller på julebord. Er det noe jeg får servert direkte, som jeg ikke liker så lar jeg det enten stå eller legger det diskrèt til side på tallerkenen.

Men det blir litt vanskeligere om man skal spise med ukjente folk da, som er veldig "nøye" på at alle liker matlagingen dems.

Stort sett går det veldig bra!

Det verste er vel egentlig alle kommentarene og fordommene som det har vært nok av på KG i disse trådene om mat / kresne personer i det siste.

[:-) anna]

Bare så det er sagt: Jeg har ingen problemer med at folk er kresne hjemme hos seg selv eller på restaurant. Når man selv betaler for maten så kan man kreve at det skal lages uten noe og med noe annet.

Og jeg synes ikke man trenger å skamme seg over å legge igjen noe på tallerkenen i slike tilfeller. Aller minst surkål på julebordet - trøsten er at da at de andre som er der sikkert er så dritings de ikke legger merke til hva du spiser eller ikke.

(Jeg er forøvrig også avholdsmenneske, fredagsbarn, så jeg kjenner igjen den der)

Jeg forstår at alle ikke liker alt og det aksepterer jeg. Og det synes jeg er helt greit.

Om jeg inviterte noen til middag og det viste seg at de ikke spiste akkurat det kjøttet jeg serverte så hadde jeg antagelig stekt dem en kyllingfilet i stedet. For alle har NOE de ikke greierå få ned.

Men om det viste seg at de ikke likte forretten, kjøttet og grønnsakene i hovedretten OG desserten. Og faktisk mislikte det så sterkt at de ikke greide å spise noe av det. Da hadde jeg lurt på hvorfor de ikke heller ble hjemme og laget seg noe selv.