Å ikke like mat

[Rannva]

Jeg mener at en i utgangspunktet bør smake det meste av mat som det er naturlig å smake på (trenger ikke oppsøke f.eks lomvi for å smake det. Lomvi er ikke godt). Men selv om jeg er voksen syns jeg at jeg har lov å ikke like enkelte ting. Kanskje nettopp fordi jeg er voksen, og dermed sikker på smaken min. F.eks sopp og blåskjell brekker jeg meg av.

Samboeren min er av annen oppfattning. Han spiser alt, selv om han ikkje syns alt smaker like bra. Dermed syns han jeg er vanskelig når det dukker opp ting jeg takker nei til. Han sier sjelden noe, men han er ikke så vanskelig å lese.

Hva mener dere? Er det godtatt å være "kresen"?

[Orthia]

Jeg er enig med deg. Er selv "kresen", og har alltid vært det. Det er rett og slett mange matvarer jeg ikke klarer å spise. Dette er mat jeg har smakt på, og i verste fall kan det fremkalle brekninger hos meg.

Hvis jeg blir servert slik mat borte, truer jeg i meg en symbolsk mengde for å være høflig. Hjemme e.l spiser jeg IKKE mat jeg ikke liker.

Min mann spiser også "alt", det gjelder forsåvidt også resten av familien. Sønnen min på 2 1/2 er heller ikke kresen- heldigvis!

Jeg skulle virkelig ønske at all mat var godt, eller i det minste spiselig, for meg. Det er det desverre ikke. Min "kresenhet" er overhodet ikke noen fiks idé, et ønske om å være vanskelig eller annerledes eller liknende. Jeg har ikke valgt selv at jeg ikke liker mye forskjellig mat!

[Soul]

Jeg er vel også "kresen" og opplært til at det er greit.Jeg ble aldri tvunget til å spise noe jeg ikke likte da jeg var liten, men ble selvfølgelig oppfordret til å smake på maten før jeg bestemte meg for om det var godt eller ikke. Klart, hvis det bare er noe jeg syns er kjedelig eller ikke kjempegodt så kan jeg spise det. Men sjømat og fisk f.eks, da brekker jeg meg...Har likevel truet i meg fisk når jeg er på besøk for å være høflig Men hjemme foretrekker jeg å spise mat jeg liker, ellers bare lar jeg vær å spise. Heldigvis har jeg og mannen min ganske lik smak når det gjelder mat, han er bare litt mindre kresen enn meg.

[Diva]

Jeg er kresen, og har alltid vært det.

Kommer muligens av at jeg MÅTTE smake på så mye jeg ikke likte da jeg var liten, og til og med spise det - selv om jeg omtrent fikk brekninger...

Satt f.eks en time eller to med makrell e.l. ved bordet og fikk ikke lov til å gå fra bordet før jeg spiste det opp. Synes det virker som mage - tarmsystemet lider av "senvirkninger" den dag i dag... :o

Det var hovedsaklig mamma og pappa som mente jeg skulle spise "alt", mens besteforeldre og tanter var "snillere"...

Jeg synes det er svært lite akseptert å være kresen jeg... Har sett en del skarpe hentydninger bl. a i innlegg her på KG, som gjør meg provosert.

For en tid tilbake fant man ut ( i følge media da ) at det var faktisk ikke så lurt å tvinge i barn det de ikke likte. Jeg skjønner at man må smake og prøve, men å tvinge i folk er ganske ufint. Når man spiser mat som er god, så stimuleres jo spyttproduksjonen i munnen, og enzymene derfra jobber enda mer med maten, enn om det hadde vært vondt. Da blir munnen ofte "tørr" etter det jeg husker. Det er noe med vann i munnen og en god appetitt. Magen kan fort bli kranglete om man må tvinge i seg alt.

Jeg er ikke så glad i de fleste typer fisk, og en del grønnsaker. Men noe spiser jeg da. Om jeg skal i en eller annen form for middagsselskap, så vet de fleste rundt meg hva jeg liker og ikke. Tåler heller ikke vanlig løk, rødløk etc. og paprika. Da blir jeg virkelig kvalm

Hvorfor må alle like alt ?

Skjønner at det er lurt å prøve og ikke bare innbille seg at alt er pyton, men jeg synes det er viktig at folk spiser det de liker.

Om jeg inviterer til middag, så vil jeg jo gjerne lage noe alle liker!

En ting til : Klart det er superlett for de som liker / spiser ALT å si " jeg spiser det jeg får, noe annet ville være såå uhøflig og barnslig!" ....

Da tenker jeg : "Åååå, så greit for dere å si!"

Men det er ikke like lett for de som ikke liker alt.

Ikke gøy å sitte med brekninger og uvelhet under matbordet heller ?

[Soul]

Diva skrev:

En ting til : Klart det er superlett for de som liker / spiser ALT å si " jeg spiser det jeg får, noe annet ville være såå uhøflig og barnslig!" ....  

Da tenker jeg : "Åååå, så greit for dere å si!"  

Men det er ikke like lett for de som ikke liker alt.  

Ikke gøy å sitte med brekninger og uvelhet under matbordet heller ?

[Felicia Femina]

Det er få ting jeg ikke liker. Chilliketchup for eksempel. Jeg forbinder det med en omgangssyke som liten. Kjente igjen chilli-frøene i oppkastet (beklager detaljene).

Det er nå heldigvis ikke en matvare man er "nødt" til å like, jeg er igrunnen stolt over å takke nei til chilliketchup uten problemer. Yæk!

[Gjest Vanessa]

Jeg er kresen som få, og skammer meg ikke av den grunn. Har selvsagt heller ingen problemer med at andre er det, selv om det innebærer at de kanskje ikke liker mat som jeg selv synes er god.

Folk er så nøye på alt fra merket på deodoranten de bruker og hvor klærne deres er produsert - hvorfor skulle det ikke være akseptert å være like nøye med hva de putter i munnen?

[Gjest Zalomine]

Det er godt å se at vi er flere.

Det er mye mat jeg ikke liker. Jeg har prøvd, og liker ikke. (og, dersom je bir seriøst kvalm av lukta, da synes jeg ikke at jeg trenger prøve....)

Je trykekr i meg ting av høfflight om det behøves, men det er ikke noe festlig.

Jeg skulle virkelig ønske jeg likt paprika (det lukter jo faktisk godt) Livet hadde også vært lettere om jeg likte agurk (jeg kan ved behov tvinge det ned, i motseting til paprika) Jeg skulle ønske jeg ikke hadde problemer med det meste av sjømat, men jeg liker det rett og slett ikke. Prøver, javisst, men det eneste jeg kan si jeg "liker" er sprøstekt torskefilet. Laks, kveite, alle former for kokt fisk (for ikke snakk om røykatorsk), krabbe, reker etc... nei, jeg orker ikke.

Det er lett å si at man spiser det man blir servert, dersom man liker det. Jeg er voksen. Jeg vet hva jeg ikke liker. Jeg skulle ønske det var respektert. Jeg er nemlig drittlei av "du må lære deg å like det da" (hvorfor i all verden bør jeg LÆRE MEG Å LIKE kaffe f.eks? Eller øl? Eller vin? Og hvordan lærer man seg å like paprika og småløk på grillspydet, når det viser seg gang på gang at det smaker motbydelig og ødelegger den trivelige oppleelsen av å grille?

Det jeg ikke liker, det liker jeg ikke. Det er ikke en fiks ide, jeg bare rett og slett liker det ikke. (Og, ehh, øl og vin vil jeg da heller ikke "lære meg å like" fordi jeg ikke drikker. Kan ikke et slikt standpunkt respekteres? Hvorfor skal vi de første 18 åra presse på for at ungene ikke skal drikke, for deretter å presse på for at de SKAL drikke? )

Jeg er gammel nok til selv å bestemme hva jeg har lyst til å putte inn i kroppen min nemlig.

[Gjest Anonymous]

Jeg er da en av de som ikke er spesielt kresne, og misliker at folk sier "ÆSJ!" til mat. (Det er rett og slett ufint.) Det er helt greit at folk ikke liker noen retter, men man trenger ikke utbasunere det! Jeg liker heller ikke når noen har bestemt seg for at de ikke liker noe før de smaker på det. Dersom de har smakt det og ikke likte det, er det greit. Men da må de faktisk ha smakt *det de ikke liker* tilberedt på samme måte. Mye smaker veldig forskjellig ut fra hvordan de lages og hvilket tilbehør de serveres med.

En liten ting til: å ikke like en hel kategori mat er også for meg litt rart. Fisk og sjømat, som mange nevner, er jo så mye forskjellig! Torsk og krabbe smaker ikke likt, og heller ikke fersk makrell eller tunfisk på boks. De som sier at de ikke liker for eksempel sjømat, smaker de på det hvis de får en type fisk de aldri har spist før, eller er all fisk vondt? (Jeg mener ikke å se ned på noen, så ikke angrip meg, jeg lurer faktisk på dette. Jeg har selv til nå ikke likt noe vilt eller lammekjøtt jeg har fått servert, men smaker likevel hver gang jeg får, i tilfelle jeg liker akkurat den retten. Likevel sier jeg at jeg ikke liker vilt eller lam, noe som er en ganske stor kategori det også)

(Det ble et litt rotete innlegg, men jeg håper dere skjønner det!)

[maiaa]

Jeg glemte visst å logge inn... forrige innlegg var meg!

Og en liten ekstraopplysning: Jeg ble tvunget til å smake på alt da jeg var liten, og oppdaget at smaken forandrer seg etter hvert som man blir eldre. Derfor prøver jeg og prøver og prøver igjen, for plutselig kan jeg like noe jeg ikke har likt før! (Som for eksempel oliven, som jeg beynte å like for 2 år siden!)

[Gjest Madam Felle]

Ja det er lov å ikke like enkelte ting. Om en er kresen av den grunn vel da er sikkert de fleste kresne. Det er alltid noe en ikke liker, og jeg er også av den oppfatiningen at en ikke behøver å tvinge i seg det en ikke liker.

Min samboer sier jeg er fisefin i munnen bryr meg ikke så mye om det

[Gjest Zalomine]

Ikke all sjømat smaker det samme nei, men jeg liker altså ikke det meste av det. Røykstorsk spyr jeg av. Kokt torsk har jeg problemer med å svelge. Stekt torske filtet (ikke skiver, men filet i biter) liker jeg ganske godt. Kokt kveite liker jeg ikke, stekt klarer jeg å få ned. Laks er jeg ikke glad i, slett ikke. Jeg har smakt mye sjømat, men altså, jeg liker det stort sett ikke.

Skal jeg smake røykatorsk hver gang noen lager det, i tilfelle de har laga det på en måte som jeg liker, når det altså rett og slett er selve fenomenet røyka torsk som gjør at jeg får brekninger? Skal jeg anse det som sansynkig at noen reker er bedre enn andre?

Jeg er ikke så kjempeglad i får heller (men har oppdaga at det mye kommer av at jeg ikek liker rosmarin, som mamma pleide bruke mye av på fårekjøtt) men jeg spiser det. Og NOE får liker jeg. Pinnekjøtt er deilig, fenalår (tørka hjemme, ikke disse vakumtingene) er det beste jeg får på bordet i jula, fårerull er deilig, og jeg spiser mye fårekjøtt elles også (jeg er oppvokst i en familie der man kjøper to lam hver høst, "ett til jul og ett til resten av året" men bor ikke hjemme nå lengre) men det er ikke det beste jeg vet.

Jeg ser ingen grunn til å smake på noe jeg ikke liker, gang på gang, når jeg rett og slett ikke liker det. At smaken kan utvikle seg er nå så, men jeg tvinger ikke i meg ting jeg ikke liker, om jeg ikke må.

Jeg sier ikke "æsj" til mat, men jeg sier at jeg ikke liker det. Jeg BESTEMMER meg ikke for at jeg ikke liker det, jeg bare LIKER ET IKKE. Jeg har spyttet ut leverpostei og kvaiar siden jeg fikk dette servert første gang som småjente (så lita at jeg ikke ante hva det var) Jeg liker ikke leverpostei noe bedre om den er ovnsbakt. MÅ jeg smake påalle typer for å kunne si at jeg ikke liker det? MÅ jeg smake alle mulige tilberedninger av røykatorsk for å kunne fastslå at jeg blir kvalm bare av tanken, at lukta frembringer brekningstendenser, og at forsøket på å svelge det ofte resulterer i at jeg må gi opp?

Må jeg smake min sigermor sin laksemiddag også, for å vite at jeg ikke liker den, fordi hun serverer det med noe annet til, når jeg gjennom over 20 år har fastslått at det fortsatt ikke frister meg?

Jeg er gammel nok til selv å vite hva jeg liker og ikke liker, og jeg synes rett og slett det vitner om mangel på forståelse jeg, når folk sier "lær deg å like det".

[Diva]

Ikke all sjømat smaker det samme nei, men jeg liker altså ikke det meste av det. Røykstorsk spyr jeg av. Kokt torsk har jeg problemer med å svelge. Stekt torske filtet (ikke skiver, men filet i biter) liker jeg ganske godt. Kokt kveite liker jeg ikke, stekt klarer jeg å få ned. Laks er jeg ikke glad i, slett ikke. Jeg har smakt mye sjømat, men altså, jeg liker det stort sett ikke.

Skal jeg smake røykatorsk hver gang noen lager det, i tilfelle de har laga det på en måte som jeg liker, når det altså rett og slett er selve fenomenet røyka torsk som gjør at jeg får brekninger? Skal jeg anse det som sansynkig at noen reker er bedre enn andre?

Jeg er ikke så kjempeglad i får heller (men har oppdaga at det mye kommer av at jeg ikek liker rosmarin, som mamma pleide bruke mye av på fårekjøtt) men jeg spiser det. Og NOE får liker jeg. Pinnekjøtt er deilig, fenalår (tørka hjemme, ikke disse vakumtingene) er det beste jeg får på bordet i jula, fårerull er deilig, og jeg spiser mye fårekjøtt elles også (jeg er oppvokst i en familie der man kjøper to lam hver høst, "ett til jul og ett til resten av året" men bor ikke hjemme nå lengre) men det er ikke det beste jeg vet.

Jeg ser ingen grunn til å smake på noe jeg ikke liker, gang på gang, når jeg rett og slett ikke liker det. At smaken kan utvikle seg er nå så, men jeg tvinger ikke i meg ting jeg ikke liker, om jeg ikke må.

Jeg sier ikke "æsj" til mat, men jeg sier at jeg ikke liker det. Jeg BESTEMMER meg ikke for at jeg ikke liker det, jeg bare LIKER ET IKKE. Jeg har spyttet ut leverpostei og kvaiar siden jeg fikk dette servert første gang som småjente (så lita at jeg ikke ante hva det var) Jeg liker ikke leverpostei noe bedre om den er ovnsbakt. MÅ jeg smake påalle typer for å kunne si at jeg ikke liker det? MÅ jeg smake alle mulige tilberedninger av røykatorsk for å kunne fastslå at jeg blir kvalm bare av tanken, at lukta frembringer brekningstendenser, og at forsøket på å svelge det ofte resulterer i at jeg må gi opp?

Må jeg smake min sigermor sin laksemiddag også, for å vite at jeg ikke liker den, fordi hun serverer det med noe annet til, når jeg gjennom over 20 år har fastslått at det fortsatt ikke frister meg?

Jeg er gammel nok til selv å vite hva jeg liker og ikke liker, og jeg synes rett og slett det vitner om mangel på forståelse jeg, når folk sier "lær deg å like det".

Så sant, så sant, Fredagsbarn :D

Godt jeg ikke er alene her...

Synes det er rart at de fleste som spiser "alt" snakker om at kresne folk sier høylytt ÆSJ til det de ikke liker. HVEM har nå sagt det ?

Man er da vel høflig selv om man ikke dytter i seg alt mulig ?

Her er det ikke snakk om å ha en "barnslig" holdning til mat.

Det er snakk om å kunne få lov til å ikke like ting i voksen alder. Og slippe å forsvare sine valg for alle og enhver "dydmønstre" !

[Gjest Anonymous]

Etter min erfaring tror jeg neppe jeg vil ønske å finne en partner en gang til som er så kresen som min eks. var. For meg er det faktisk en del av ett samliv å kunne kose se med god mat og drikke sammen..og å ikke måtte kaste dyr mat fordi det er en ingrediens man ikke liker.

Synes det gjenspeiler litt av personligheten jeg; sneversynt og engstelig for det meste.

Det var da mye mat jeg heller ikke likte da jeg var liten, men jeg er ikke på det stadiet fremdeles.

[Gjest Zalomine]

Det var da mye mat jeg heller ikke likte da jeg var liten, men jeg er ikke på det stadiet fremdeles.

Og med den enkle setningen sier du at vi som ikke liker alt mulig oppfører oss som små barn.

Enkelte mennesker liker ikke alt mulig. "Smaken er som baken, den er delt" lærte vi da vi var små, men når folk blir voksne, og selv liker alt mulig, så glemmer de dette.

"Jammen, det er jo så godt, du vet ikke hva du går glipp av" sier de. Vel, når jeg ikke liker det, så ER DET IKKE godt for meg. Det jeg går glipp av, det er å måtte trykke i meg noe jeg ikke liker.

Jeg respekterer at noen folk liker alt mulig. Kan ikke de også respektere at jeg IKKE gjør det? Det har ikke noe med å være barnslig, det har å gjøre med at det ikke smaker godt for alle!

Forøvrig, min samboer liker mye mer enn jeg gjør. I begynnelsen laget han veldig mye mat som... jeg tidvis ikke likte. Jeg smakte alltid, og forsøkte, og noe av det var godt. Etterhvert som han lærte meg å kjenne lærte hav hvilke ting det var like greit å droppe. Det ER nemlig mulig å lage god mat uten karri, så da dropper han den fordi han vet jeg ikke liker det (faktisk inneholdet det gurkemeie som jeg er allergisk mot også) Vi koser oss sammen med god mat, poenget er GOD MAT! (Og gjerne med flere ingredienser til han enn til meg, siden jeg ikke ønsker å frata ham gleden av stekt paprika til biff, selv om jeg selv altså ikke liker det)

Synes det gjenspeiler mye av andres personligheter jeg, når de ikke kan respektere at voksne mennesker vet hva de liker og ikke liker.... Det er ganske så sneversynt det, når man ikke kan se at ikke alle er lik en selv...

[Soul]

maiaa skrev:

En liten ting til: å ikke like en hel kategori mat er også for meg litt rart. Fisk og sjømat, som mange nevner, er jo så mye forskjellig! Torsk og krabbe smaker ikke likt, og heller ikke fersk makrell eller tunfisk på boks. De som sier at de ikke liker for eksempel sjømat, smaker de på det hvis de får en type fisk de aldri har spist før, eller er all fisk vondt?

Tenkte jeg skulle svare her siden jeg var en av de som skrev at jeg ikke liker denne kategorien sjømat/fisk. Sjømat, krabbe, reker etc. har jeg oppvokst med at jeg ikke fikk lov å spise av religiøse grunner. Siden har jeg smakt noe, men klarer ikke å like det eller synes det er appetittelig. Dette har nok sammenheng med at jeg ikke fikk lov hjemme å spise dette. Fisk har jeg smakt og prøvet å like i utallige varianter men syns fremdeles det er like grusomt uansett type og tilberedning. Eneste unntak er makrell i tomat, fløtepudding og fiskeboller Men, jeg skulle faktisk ønske at jeg likte fisk, det hadde vært enklere. Engang vi hadde fisk på jobben var det en kollega av meg (som i fullt alvor) sa hun fikk lyst til å gi meg ris på rompa som var så kresen og vanskelig :o :o :o Da ble jeg sjokkert. Sorry, en liten digresjon.

[Gjest Anonymous]

Jeg respekterer andres matvaner, og jeg tvinger ingen til å spise noe de ikke liker. Jeg fortalte bare om min erfaring, når det gjelder å vokse fra seg "spisevegring", og å ha en partner som var forholdsvis kresen.

[Retz]

Jeg spiser selvsagt ikke mat jeg ikke liker. Hvorfor i all verden skulle jeg det?

[Gjest Zalomine]

Heldigvis har jeg en mer forståelsesfull partner enn deg da, gjest. Jeg har nemlig en samboer som har lært serg hvilke ting jeg ikke liker, og unngår dem. De tingene jeg spiser, men ikke er begeistret for benytter han innimellom, men når det er noe han vet jeg ikke liker, da lar han være å blande det med det andre, eller dropper det helt. Han er grei sånn

[Gjest gjest1]

Samboeren min er også "kresen", dvs det masse mat han ikke liker. Og jeg har måttet innstille vårt kosthold på det. Klart, innimellom lager jeg mat han ikke er henrykt over, men da spiser han seg heller ikke mett (og spiser skiver senere i stedet) og for å være helt ærlig så er det sårende for meg igjen. Bruker man mye tid på en middag, er det morsomt hvis begge liker det. Så som oftest fører til at vårt kosthold er ganske "snevert" i mine øyne. Og jeg skal ikke si at jeg spiser alt, det er mat jeg holde meg unna (eks : Lutefisk, rakfis(k), :-? , blåskjell, innmat generelt, pølser) for å nevne det jeg kommer på i farten. Jeg er heller ikke spesialt glad i alkoholsmak, så drikker svært sjelden (som igjen irriterer samboeren min som gjene vil dele ett glass vin med meg.. og jeg kan virkelig ikke fordra vin :oops: )

Kosthold er vanskelig, men jeg synes ikke man skal "se ned" på folk fordi de har utvilket en annen smak enn sin egen. Selv om jeg ikke alltid klarer å ikke være oppgitt når alle middagsforslagene mine blir møtt med kvelningslyder fra min kjære

Så vi holder hans "diett" stort sett. Og det er ok, jeg liker jo den maten, jeg også. Så fråtser jeg heller i kokt fisk, skalldyr og "mine" favorittretter når han er på tur.

Caro