Hva gjør man med sånne egentlig ??

[Pludre]

Hei

Nå har vi vært gift i omlag 1 år og vi har vært sammen i 8 år. Vi har to barn sammen, den minste er 3 mnd, og vi har det ikke helt bra !!

Mannen går rundt og er sur hele tiden, og han sier det er min feil. Han får jo aldri noe, jeg tar ikke i ham osv.

Den siste kommentaren han slengte ut var at han ikke var lykkelig gift !! Og at han ikke hadde vært lykkelig det siste året !!!

Utrolig kjekt å få den slengt i trynet da !!!?

I alle fall, vi krangler om det meste og da mest om hans manglende sexliv. Jeg eier ikke lyst, jeg mista lysten på sex da jeg gikk gravid, og nå er minsten 3 mnd, og jeg kan ikke si at sex er det som frister mest. Vi har hatt sex en gang etter fødselen, men det frister IKKE til gjentagelse, for det var så vondt at tårene spratt. Ikke kul om jeg vil ha sex når det er så vondt.

Det har nok med at jeg er tørr nedentil pga. ammingen, men det forstår ikke mannen, han mener jeg er egoistisk og bare tenker på meg selv. Han sier at jeg i det minste kunne være god med ham og ta på ham, men det byr meg imot, noe det er flere grunner til

For å gjøre en lang historie kort, så var han nesten utro mot meg da jeg gikk høygravid, han betrodde seg til ei vilt fremmed dame om hvor fælt han hadde det hjemme og satt og babla hele natta med denne dama. Helt i orden for meg at han prater med andre jenter, men det som verre var, var at han prøvde å skjule dette for meg, han løy meg opp i fjeset når det kom sms'er fra henne og var i det hele tatt uærlig mot meg. Og er det noe jeg ikke liker er det at han går bak ryggen på meg. Men jeg fant jo dette ut, og etter det har ikke forholdet vært det samme. Jeg klarer ikke stole på ham , tilliten til ham er borte og hver gang han er ute tenker jeg på hva han egentlig gjør på. Om han er der han sier osv.

En annen ting er at etter denne episoden har jeg ikke klart å ha sex med ham for jeg ser for meg ham og denne dama, enda han sier at de ikke hadde sex men at det var samvittigheten som stoppa ham. Av og til tror jeg ham, andre ganger ikke. I alle fall, jeg klarer ikke slappe av og nyte når han er god med meg, jeg avviser ham blankt og han får ikke trenge gjennom " skallet " mitt. Inni meg har jeg jo lyst til å være god med ham, men det er akkurat som om jeg har en sperre som sier at dette har ikke han fortjent, hvorfor skal jeg være god med ham når jeg ikke får noe igjen for det.

En annen ting som gjør at jeg ikke har lyst er at når jeg gikk gravid, og hadde begynt å få lysta tilbake, så sa han til meg at han ville ikke for jeg var så motbydelig for jeg var så feit !!!!

Og det sa han til sin egen kone som han har lovet å elske og ære til døden skiller oss ad !!!!

Dette har brent seg fast i hukommelsen min, og jeg klarer ikke tilgi ham dette.

Han er jo ikke akkurat slank selv heller, men det ser ikke ut til å bry ham, han trener ikke i det hele tatt og spiser mer enn godt er, men det skal ikke jeg bry meg med sier han.

Og så er jeg slik at jeg klarer ikke nyte noe som helst når tenker på alt som skulle vært gjort.

Mannen min er den typen som overlater alt til meg, husarbeid, regninger, ordne opp med bank og forsikringer, sørge for bilholdet osv. osv

Han eier ikke ansvarsfølelse, og klarer overhodet ikke å ta en beslutning alene. Så det er det meg som må ta meg av, også på toppen av det hele så kjefter han på meg fordi jeg bestemmer så mye ??

Men noen må jo ta styringen da, vi har to barn sammen, og gjør ikke jeg tingene, så blir de ikke gjort !!

Han lar humla suse og bryr seg fint lite om ting går til helvete, jeg må sørge for alt her i huset.

Jeg kunne aldri ha latt ting suse, for jeg har ikke samvittighet til å la det gå galt, men kanskje vi jenter har bedre utviktlet samvittighet enn mannfolka ??

Også er det svigers da som blander seg oppi alt, de ringer minst 2 ganger i uka, for å få full rapport fra mannen min, som forøvrig er redd sin egen mor, han har jo ingen egne meninger, bare sier ja og ha !!

Svigermor er et beist som blander seg oppi alt, alt fra barneoppdragelse, økonomien vår + alt annet som hun ikke har noe med. Og mannen forteller villig vekk !!

De gikk så langt at de diskuterte min økonomi bak ryggen på meg, dette er noen år tilbake, men jeg klarer ikke glemme det. Hun var så engstelig for minstegutten sin, at hun gikk og advarte ham mot meg,

Det kunne jo hende at jeg ikke var bra nok for ham, og det er jeg tydeligvis IKKE, for jeg har aldri blitt akseptert hos hans familie.

Han er blitt tatt imot med åpne armer av min familie, og er godt likt fra første stund, mens jeg derimot er blitt uglesett helt fra starten av.

Og det ble ikke bedre etter at vi fikk barn, skulle nesten tro det var hennes unger det dreide seg om.

Ingenting av det jeg gjør er bra nok, hun sier ikke noe, men jeg merker når folk ikke liker meg, og de er falske.

Og mannen min forstår ikke at jeg ikke liker sånn innblanding, jeg føler meg overvåket. På det verste ringte de annenhver dag, men det er det heldigvis slutt på.

Det verste er mangelen på respekt for mine meninger, jeg har f.eks gitt klar beskjed om at de må ikke ringe her etter 2000 for da vekker de eldstegutten på to, men tror dere det går inn da ??

Neida, de ringer i mellom 21 og 22, og da helst midt i nyhetene !!

For å si det enkelt, jeg har kobla ut tlf på kveldstid for småen min skal få sove !!

Enda mer irriterer det meg at mannen ikke gidder å hjelpe meg med husarbeidet, prøver jeg å spørre pent, får jeg beskjed om ikke å mase og standardsvaret er " JADA !!!!! "

Han slenger fra seg skittentøy overalt, barbersakene ligger på vasken, og har han brukt noe blir det ikke lagt på plass !!

Neida, det blir liggende til jeg ikke gidder å se på det lenger, og det vet han.

For å ta et glimrende eksempel, han skulle skrelle eple til sønnen på på 2 og skallet lot han ligge på kjøkkenbenken, og der lå det, og han viste ikke mine til å kaste det i søpla !! Det endte med at jeg gjorde det, etter å ha irritert meg over det i flere dager, jeg ville jo se om han kom til å ta det, men den gang ei !!

Han tenker vel som så at hvis ikke jeg tar det, så tar kona det !!

Så nå vurderer jeg å slutte å vaske klærne hans, og la alt hans rot ligge, for han sier til meg at det er MEG som roter, evt. legge alt hans rot i en stor haug, kanskje han da forstår ???

Så vi går her da, krangler om den minste ting, og han er så kåt at han kunne tatt katta til naboen !!!

Vi er gift, ja, men skulle tro vi bodde i kollektiv som venner !!

Og å gå til familieterapi, DET skal han i alle fall IKKE !! For det er jo et nederlag for store gutter.

Kan jo ikke bry andre med våre problemer, og det å snakke om ting er bare tull, jeg har jo bare med å gi etter for maset hans, men det akter jeg IKKE å gjøre lenger, nå er det NOK !!!!!

Håper noen har gode råd til oss, for ekteskapet vårt er på god vei utfor stupet

[Gjest Silda]

Her var det jammen mange problemer å ta tak i:

- manglende lyst på sex

- utroskap

- svigermor

- ansvar for hus og hjem

- husarbeid og rydding

Har du god tid i dag, forslår jeg at du klikker deg litt rundt på samlivs- temaet her. Da ser du at disse tingene har blitt diskutert før mange ganger - med mange gode råd.

Foreløpig håper jeg du har fått blåst litt ut av deg - det trenger du tydeligvis. Det å få barn sliter på forholdet, både for far og mor, men det er vel kanskje en mager trøst.

Kanskje du skal prøve å tenke på de positive sidene ved han som tross alt fikk deg til å gifte deg med han og få barn (2 stk!!) med han......

[Quinden]

Ble helt oppgitt her nå jeg... høres ut som han er mer baby enn barnet på 3 mndr. som dere har... jøje meg...

Snakk om egoistisk, mannsjåvinist, nei, han burde flytte hjem til mamma igjen, han har ingenting som familieforsørger å gjøre.

Vet ikke helt hva jeg skal råde deg til, hadde dere vært barnløse, så er jo alt enklere, men dere har tross alt 2 barn sammen.

Sett et ultimatum, enten tar han seg kraftig sammen, ellers så velger du å leve livet alene.

Det å sitte å jatte til et annet kvinnfolk når du er høygravid, nei nå ble jeg skikkelig forbanna og syns veldig synd på deg :evil:

[Titti72]

Ble helt matt av å lese dette. Madalje til deg for ikke å ha banket opp mannen allerede!!

Vet ikke hva dere kan gjøre, men lykke til ihvertfall. Sånn som han oppfører seg, burde du sette ned foten. Si at nok er nok. Han får se å skjerpe seg betraktelig for du er ingen slave. Syns han er feig også iforhold til sine foreldre. Det er dere som er sammen, og hans lojalitet burde ligge hos deg.

[Gjest Anonymous]

Wow, det var ganske mye på en gang.Skikkelig utblåsning.

Jeg forstår at du har tatt opp disse tingene med din mann til det kjedsommelige.. og han hører enten ikke etter eller mener det er mas. Grunnen til at det blir mas er jo kun fordi han ikke gidder å lette på rompa å gjøre ting før du ber om det for 1000 gang.

De tingene han sier rett til deg kjenner jeg igjen.... har også fått noen slike rett i trynet.

Gutter tror det er å være ærlig. Du bør fortelle ham det at det gjelder å mene det man sier, men man trenger ikke å si alt man mener. Det er snakk om respekt. Fy fader, altså!! Det verste er at min mann gjør det samme mot meg, jeg har bare ikke reagert på det før jeg leste ditt innlegg nå, og innså at det var det samme.

Jeg synes kanskje at du overreagerer på det med hun andre dama....

Jeg har vert i hans sko.. løy også om en slik ting.

Finner ikke forklaring på hvorfor jeg gjorde det... tror jeg var redd for hva typen min ville si, om han skulle bli sint. Men jeg har agret på at jeg løy, hver dag etterpå. Han tok meg på fersken med løynen, klarer ikke å lyve ser du. Følte meg helt jævlig, og jeg er sikker på at mannen din også føler seg litt slik.

Det kan jo være positivt at han faktisk snakket med ei jente istedet for en kompis. Hun vil vel lettere se ditt ståsted når han forteller, enn det en kompis ville gjort?!

Men uansett så må du gi beskjed at dette finner du deg ikke i.

Hva med å ta en jentetur eller noe, for å komme litt vekk. La han ta vare på hus og barn. Så får du litt fri og han kommer antagelig til å savne deg skikkelig.

[bollapinnsvin]

Han høres ut som en bortskjemt slask!

Han han blitt sånn/blitt værre etter at dere giftet dere?

Hvis han har vært sånn hele tiden - hvorfor giftet du deg i så fall meg han?

Uansett; du kan ikke ha det sånn!

Synes du skal vise han denne mailen, sett dere ned og ta opp, punkt for punkt de tingene du er misfornøyd med. Still et utlimatum; hvis han ikke greier å ta seg sammen på disse tingene, så orker du ikke mere!

Hvis han ikke skjønner hva du snakker om og sier at alt er din feil: DRA NÅ!

(Selv om det sikkert et slitsom alene med 2 barn, så er det verre med 2 små barn + et stort!)

Lykke til! :trøste:

[liv]

:trøste: Du har det ikke lett.. Tenk lemge igjennom om du elsker han, tros hans feil og mangler. Får du nei vet du hva du må gjøre. Får du ja så er det på tide å stille noen ulitmatum...

[Gjest Madam Felle]

sett deg ned og skriv alle positive ting ved han på ene siden av et ark, og negative på andre siden. Kan få deg til å se hvorfor du er der fortsatt, eller få deg til å tenke deg litt om. Mange ganger er det bare fint å få skrevet av seg.

Jeg kan si at jeg aldri hadde vært sammen med en drittunge som det du er sammen med. Men på den andre siden vet jeg bare det negativet med han, og ikke det positivet for det er sikkert noe av det også siden du har holdt ut med han i så mange år

[Gjest Poirot]

Du kan bruke glidekrem hvis dere skal ha mere sex.

[Gjest Vega]

Det hjelper å roe seg ned og sove....

[Gjest Anonymous]

Jeg kjente meg veldig godt igjen..

Men jeg tror du bør være litt varsom med å skrive om slike ting her på dette forumet, da det dessverre er enkelte her som kan bli ganske så "ufine"..så du kan få flere å slite med enn de du allerede har.

Ta heller kontakt med et familekontor(evt. andre), gå alene om du må(kanskje like greit)og få litt faglig råd og veiledning.

[Gjest Hilde K S]

Det hjelper med noen små ultimatum i ny og ne.....

"Har du hørt at kvinners sexlyst øker dersom mannen tar et tak i huset ?"

er et fint ultimatum.

Hans nesten utroskap tror jeg at jeg ville forberedt meg på å tilgi. Dette skjer nok i de aller fleste forhold en eller annen gang. Se det slik ; han må jo elske deg i og med at han ikke VAR utro ?

Ord som har blitt sagt kan desverre ikke trekkes tilbake. Det han sa om kroppen din var svært, svært stygt. Du må si til han hvor såret du faktisk ble !

Svigermor skyter du....

[Gjest Anonymous]

Først og fremst skaff dere barnevakt og gjør noe hyggeligt sammen.

Finn tilbake til hverandre ved å bruke tid på hverandre.

Ser også at du har begynt å irritere deg over småting.

Be ham å gjøre en liten ting til å begynne med,når du vet han har tid.

Ikke gje deg før han har gjort det,ikke få dårlig samvittighet.

Forstår han trenger nærhet og kos,får liksom ikke noe igjen han heller.

Men har han vært sånn hele tiden burde du ikke ha giftet deg med ham.

si direkte til svigermor hva du mener,eneste løsningen jeg ser.

[Gjest Beda]

høres ut som en mannlig luremus.

beklager...

[Chiquita]

Pludre-vennen.

Dette var mer enn hva jeg hadde trodd etter sist jeg "snakket" med deg på MSN.

Jeg har ingen råd å gi, men jeg synes det er fryktelig forferdelig at dere har det sånn.

Dere som nå har blitt en familie på 4.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å gi deg en stor

Dersom du vil snakke, så er jeg på MSN mye på kveldene.

*kos*

[Gjest Anonymous]

Uff, dette er virkelig ikke koselig!

Jeg tror ikke mannen din i det hele tatt kan begynne å forestille seg hvor vanskelig du egentlig har det.

Dere har vært sammen i mange år, og det er en grunn til det. Dere elsker hverandre. Han har alltid hatt sine negative sider, men en gang iblant kommer for mange av dem på en gang, og da koker det over.

Jeg synes det høres ut som om du trenger en pause fra alle bekymringer. Det er ikke kun mannen din som er et problem, er det vel? Du har vel nok arbeid ellers med barna og hjemmet? Han burde faktisk forstå at du går igjennom mye, men faktisk så er det ganske mange menn som ikke greier å fatte det, så lenge det er kona som sier det.

Hvor umulig det enn høres ut, synes jeg også du burde forklare din situasjon til svigermor. Det føles nok kanskje som om hun alltid er på hans side, men hun er i familie med deg også. Prøv å forklare din situasjon til henne, hun burde prøve å forstå, for hun er, eller har i hvert fall vært kvinne selv en gang! Kanskje er det ikke så umulig som det høres ut til?? Hun vil kanskje til og med hjelpe deg litt, både med barna og praktiske gjøremål? Og kanskje hun kan tale din sak overfor mannen din iblant også?

Jeg tror du har opplevd så mye at du rett og slett trenger hjelp. Tror du at du selv kan få ham til å forstå? Jeg vet mange mannfolk er redde for terapi, men tror du han virkelig er villig til å kaste bort så mange år?

Først og fremst, hvis du har mulighet til det, reis bort en stund... vær for deg selv og tenk litt fram og tilbake!

Jeg håper du finner ut av problemene, og ønsker deg LYKKE TIL!!!

[Gjest kayla]

heisann, leste innlegget ditt. såg at dere hadde vært sammen i mange år så jeg går utfra at de fleste manglene hans må ha vært der da du giftet deg med han. Synes det er synd at du henger deg opp i etter min meining bagateller( er ikke du hjemmevæerende da) det skulle vel bare mangle at ikke du skulle ta det meste av husarbeidet. Når det gjelder utroskapet så kan jeg heller ikke se problemet. Han var jo ikke utro hvordan kan du da miste tilliten, jeg syntes han viste deg tillit med og komme hjem istedet. Klart at han er sur uten sex, det og avvise han, gi uttrykk for at du ikke bryr deg om han osv. styrker jo ikke akkuratt ekteskapet. i et ekteskap handler det ikke etter min meining om og gi 50/50 men om å gi 100/100 visst det skal fungere. Så rådet mitt til deg er å begynne med deg sjø. Ta han med på en helge tur , bare dere og prøv og finn tråden igjen