Akkurat nå er det vanskelig

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Godt å bare få det ut!

Jeg er samboer og forlovet med en herlig kar. Vi skal gifte oss til sommeren

Han har en sønn fra et tidligere forhold, en nydelig liten kar på 2 år. Jeg ble ganske tidlig introdusert for sønnen. Jeg var ofte alene hjemme med han når sambo var på jobb, noe hverken jeg eller han synes var noe problem. Jeg og sønnen fikk et godt forhold, og han er glad i meg. Han spør ofte etter meg og vil gjerne at jeg skal være sammen med han. Akkurat nå bor jeg og sambo i Stavanger. Her går han nemmelig kurs, og vi skal bare være her i tilsammen 6 mnd, det er 3 mnd igjen. Vi drar hjem så ofte som mulig for å møte sønnen. Sist vi var hjemme ville sambo ut på byen og feire bursdagen til en kompis så jeg var hjemme med sønnen. Sambo dro ut kl 1900 og sønnen var i seng 2000. Når vi skulle dra tilbake til Stavanger leverte vi sønnen hos moren, og da fikk jeg klar beskjed om å komme meg ut så hun kunne snakke med sambo alene. Det er jo forsåvidt greit, men det var så dårlig stemning fra vi åpnet døren at det var til å kaste opp av. Sønnen merket det jo og, og han klarte ikke å si hade. Bare sto der og så litt fortapt ut. Inne fikk sambo beskjed om at om han fortsatte slik han holdte på skulle hun få noen til å banke han og han skulle aldri få se sønnen sin igjen. Det var krise for henne at jeg var hjemme med sønnen, selv om han bare var våken i en time mens sambo var borte. Må vel nevne at hun ikke hadde et problem med meg før. Da kunne vi prate og ha det hyggelig. Etter vi forlovet oss har hun blitt frekk med både meg og sambo, og desverre så går det utover sønnen.

De har til vanlig 50 % samvær hver, men hun har foreldreansvaret. Nå skal dette tas til mekling så de får det på papir. Hun har nemmelig nektet å skrive under på avtaler.

Hun har tydeligvis et stort problem med at jeg hjelper til med sønnen og bryr meg om han. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Er det ikke bedre at jeg bryr meg enn at jeg ignorerer han når han vil være sammen med meg? Jeg har aldri gjort noe som helst for å få henne sur på meg. Jeg kan godt skjønne at det er litt sårt, men hun trenger jo virkelig ikke å la det gå utover sønnen! Jeg synes det er synd at det er slik. Jeg vil at vi alle skal være venner og samarbeide. Nå har det faktisk gått så langt at jeg synes det er ubehagelig å være sammen med sønnen. Det er veldig trist, for jeg er jo så klart glad i han.

Jeg og sambo har og pratet om å få barn, men jeg klarer ikke det nå. Vil ikke blande inn et annet barn i dette bråket. Jeg vet at moren ikke vil like det. Synd at hun skal ødelegge for oss..

Huff, dette ble langt og rotete.. Men er det virkelig så feil av meg å bry meg om stesønnen min? Hun får jo meg som å føle meg som den onde stemoren..

[Gjest Gjest]

Dama er sjalu og kontrollfreak. Sitt stille og la samboeren din ta saken. Han bør stå på med både mekling og papirer i saken!

[Fru Lotus]

Hold deg litt i bakgrunnen..

[AnonymBruker]

Hold deg i bakgrunnen hva de to angår. Eksdama til far er fars problem, for å være ærlig. Husk at om du følger den kontrollfreakens lyster, så viker du unna gutten også. Han er glad i deg, og vil ha deg, kommer til å savne deg, og forstår ikke stort hvorfor mor er som hun er, eller hvorfor stemor ikke vil kose med ham som før. Du skjønner? Kos deg med gutten når dere har ham, drit i hva den mora sier. Det at fars nye kjæreste er hjemme med gutten og gir ham trygghet når far er borte en dag eller to gir ikke grunn til å nekte dere samvær, tvert om.

Jeg vet det er vanskelig, men du brenner bare ut deg selv på dette her. Det er fars problem, han som må ta tak.

[AnonymBruker]

Mor har ingen rett til å bestemme hvem som skal tilbringe tid sammen med sønnen de dagene far har ansvaret, med mindre hun mistenker at noen ikke behandler barnet bra. Hva om far skulle blandet seg inn i hvem som passet sønnen når mor har ansvaret? Hadde hun godtatt det?

Jeg vil anbefale deg å holde deg så langt unna moren som mulig. Helst ikke vær med på levering/henting i det hele tatt, og om praktiske hensyn gjør at du MÅ bli med så er det best å sitte i bilen. På den måten får du og gutten sagt hei og hadet på en ok måte uten at morens følelser blandes inn.

Når barnet er hos far er det han som bestemmer. Hvis han synes det er ok at du passer gutten ved behov så er det greit. Det er flott at dere får et godt forhold til hverandre. Husk bare å alltid snakke positivt om mor hvis hun kommer opp som tema med gutten hos dere, uansett hvor mye bitch hun er. Gutten er uansett glad i mammaen sin og dere må passe godt på å ikke la det skinne gjennom at dere synes hun ikke er helt god.

Neste steg er at far tar kampen med mor, gjerne med hjelp fra familievernkontoret. Hun må skjønne at det er barnet som lider når hun slår seg vrang, ikke dere voksne. Og hun må også lære at hun ikke når fram med truslene sine.

Utover det er det vel ikke stort mer å gjøre enn å ta tida til hjelp og håpe at ting går over. Dere må leve livet sånn som dere ønsker, med bryllup og barn og alt. Ellers er det jo hun som styrer livene deres.

[AnonymBruker]

Mor er nok meget sjalu på deg. Vær obs på at hun kan forsøke å vende sønnen imot deg, dette ville være en egoistisk og ondskapsfull handling, men det høres ut som hun allerede er litt igang med dette utifra det du forteller om at hun allerede har fått sønnen til å føle seg utilpass når dere skulle si hadet. Flere gode råd du får over her.Du høres ut som en god stemor :-)

[bambyb82]

Uffda... :/

Vanskelig situasjon..

Men du får bare prøve å unngå eksen hans og la han ordne opp. Helst uten at sønnen legger merke til det. Vær der for han som du pleier, men ikke i morens nærvær.

Lykke til

[AnonymBruker]

TS her.

Moren hadde aldri godtatt om sambo hadde prøvd å bestemt noe som helst over henne. Hun kan godt ta seg en fest de helgene hun har han, og da får ikke sambo si noe på det. Hun var også sammen med en som var dømt for barnemishandling, men de gjorde det slutt av andre årsaker etter noen mnd. De har fortsatt kontakt, og han er på besøk der av og til så vidt jeg har forstått. Hun ble rett og slett dritsur når sambo sa han ikke ville at typen skulle ha noe kontakt med sønnen.

Synes bare det er så trist. Det går så inn på sambo, og han er så lei seg. Når hun truer med å aldri la han se sønnen sin igjen er det jo klart det går inn på han...