Kjøpe klær i bursdagsgåve

[Gjest imli]

Inspirert av tråden om kor mykje ein 2-åring kostar pr mnd, der ein brukar meinte at ungar ikkje bør få klær i bursdagsgåve, startar eg ein ny tråd om emnet her, for ikkje å spore av i den andre tråden.

Kjøper du klær i bursdags- og julegåve til dine ungar? Kvifor/kvifor ikkje?

Eg må innrømme at eg aldri hadde høyrt om at det skulle vere "feil" å kjøpe klær i gåve til ungane. Ungar i dag har jo ofte så mykje leiker at dei knapt brukar halvparten, så kva er gale med å gi dei noko dei treng og som vil bli brukt? Økonomisk og miljøvennleg, etter mitt syn. Dressutan tvilar eg på at ein liten unge bryr seg om kva han/ho får i bursdagsgåve...

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg.

[Knøttet]

Jeg kjøper klær til jul- og bursdagsgave til gutten, om det er noe han trenger. Det er jo ikke eneste gaven, kjøper som regel en leke eller noe annet også, men ser ikke problemet med å kjøpe klær.

[fruBeist]

Nå har ikke jeg egne barn, men et par nevøer. Har gitt de begge klær i bursdag/julegave ved flere anledninger. F.eks pysj med motiv fra en fil eller noe de liker. Til 2-årsdagen til minsten fikk han en Cars crew-skjorte, og den skulle på med en gang Han har og fått sykkelhjem av meg, med tilsvarende motiv.

Den andre nevøen har blitt kjempeglad for alt av klær siden han var rundt 4-5 faktisk, han har alltid likt stilige klær.

Poenget er bare å finne de riktige klærne, som barnet blir glad for. Vanlige sokker og truser bør ikke være bursdagsgave, men om poden har behov for en ny genser, og man finner en genser med et motiv man vet fenger, så kjør på

[Gjest Blondie65]

Jeg er en sånn kjiping som gir tantunger sokker og truser også jeg - hvis foreldrene har sagt at det er det som trengs. Men siden vi alle vet at det kanskje ikke er dette ungene synes er gøyest ligger det alltid med en liten ting (sjokolade, klistremerke etc) som de kan glede seg over.

[HopelessFear]

Jeg ser ikke problemet med å kjøpe klær til barn. Syns det er mer fornuftig det enn å drukne huset i leker som ikke blir brukt uansett.

[Knøttet]

Var det ikke i hovedsak snakk om å kjøpe klær til egne barn? Uansett, jeg kjøper gjerne klær til andres barn også.

Nå bruker jeg å spørre foreldrene hva barna trenger til bursdag og jul, da vet jeg at jeg kjøper noe det er bruk for.

[Gjest Marie]

Inspirert av tråden om kor mykje ein 2-åring kostar pr mnd, der ein brukar meinte at ungar ikkje bør få klær i bursdagsgåve, startar eg ein ny tråd om emnet her, for ikkje å spore av i den andre tråden.

Kjøper du klær i bursdags- og julegåve til dine ungar? Kvifor/kvifor ikkje?

Eg må innrømme at eg aldri hadde høyrt om at det skulle vere "feil" å kjøpe klær i gåve til ungane. Ungar i dag har jo ofte så mykje leiker at dei knapt brukar halvparten, så kva er gale med å gi dei noko dei treng og som vil bli brukt? Økonomisk og miljøvennleg, etter mitt syn. Dressutan tvilar eg på at ein liten unge bryr seg om kva han/ho får i bursdagsgåve...

Er helt enig med deg:) Men vil legge til noe jeg ofte ser folk gjøre som blir feil.

Om jenta får myke pakker mens gutten alltid får leker. Tenker da flere pakker og litt større unger.

Samme om storebror på 7 alltid får klær mens lillebror på 6 alltid får leker. Det kan faktisk være litt slik i mange familier. Husker godt ei jente på 9 som var lei seg fordi hun plutselig etter å ha fått seg søsken var blitt "for stor" "du er vel for stor for leker du nå" hadde bestemora sagt. Nei hadde jenta sagt bestemora hadde svart "joda du for du er for stor for det du nå vet du” ”du er ikke en liten jente lenger nå" ”må hjelpe mamma du nå når du har blitt så stor og fått en lillebror”

Samme jenta fortalte til meg hvor sårt dette var for henne selv som voksen. Hun fikk liksom ikke være barn lenger. Som sagt er enig med deg men synes det er viktig og behandle barnet etter alder mange har lett for og forlange at storsøsken skal være så mye mer ansvarlige enn det de er, husk at ei jente på 12 som er storesøster er like gammel som ei lillesøster som er 12 år;)

[AnonymBruker]

Klart man kan gi barna klær. De fleste barn har så mye leker at de ikke orker å leke med halvparten, og de fleste får så mange nye leker til jul og bursdag fra familie og venner at de ikke har noen grunn til å savne leker fra foreldrene.

Jeg synes det er en flott ting å lære barn at man kan få nyttige ting i gave også. Jeg kjenner barn som rynker på nesen når de får klær eller andre nyttige ting. De forventer å bare få leker og slikt som de selv ønsker seg. Det synes jeg er en uting.

Eneste grunn jeg kan se til at man ikke skal gi barna klær måtte være om man vet at de ikke får leker i det hele tatt. Å BARE få klær blir litt trist for et barn. Da kan man i hvertfall legge ved en liten leke. Men dette tror jeg er en problemstilling som gjelder ytterst få norske barn.

[AnonymBruker]

Jeg har vel sjeldent gitt klær i presang til egne barn. Da har det vært noe helt spesielt. Der i mot har fått akebrett, ski og den type ting i julepresang. Nå må det sies at mine fikk fint lite med leker ellers og hadde ikke all verden. Derfor var det egentlig til jul og bursdag de kunne få noe nytt. Med liten familie også så har det aldri vært masse gaver heller.

[AnonymBruker]

Gir ofte barn klær i jule-/ bursdagsgave. Tantejenta mi fikk nettopp en fin kjole + fint smykke og kliper. Jenta elsker å pynte seg og hun ble veldig glad. Foreldrene også. Kjøper sjelden klær til storebroren hennes, rett og slett fordi han syns klær er helt kjedelig. Han kan ha på seg det meste, bare det ikke er rosa. Jeg respekterer det, og kjøper heller noe han ønsker seg.

[søstertusenfryd]

Datteren min fikk en gang en genser fra et annet barn (ikke fam).Hun ble veldig glad for den og jeg synes det var en genial idè.Hva annet hun fikk i den bursdagen husker vi ikke.

[Vibi]

Her kjøpes, og ønskes det ofte klær til poden når han har bursdag eller til jul. Han er snart 2. Ser virkelig ikke problemet. For det første er han for liten til å ha noe forhold til verken gaver eller ønsker, og for det andre er det altfor mange pakker til en sånn liten pjokk til jul, til at alt bør være leker. Man skal ha et sted å gjøre av ting også, samtidig som han skal ha tid til å leke med alt. Akkurat nå går det for det meste i lego og togbane, og da er det meste annet overflødig og nesten litt bortkastet. Da er jeg mye mer glad for den varme ullpysjen han fikk og andre nødvendige ting.

Jeg gir klær til andre barn også, hvis det er det de ønsker seg. Det er vel helst når de begynner å bli større at det ikke lenger er gøy med myke pakker (husker ihvertfall det fra jeg selv var liten), og da blir det en litt annen problemstilling. Da kjøper jeg heller det barnet ønsker seg enn det foreldrene ønsker barnet. Men tråden dette emnet er delt fra dreide seg om små barn.

Endret 25. mars 2011 av Vibi

[Gjest Gjest]

Jeg gir klær til andres barn, venners barn og nevøer/nieser. Og jeg synes det er supert når mine barn får klær i gave.

MEN jeg kjøper aldri klær som bursdagsgave eller julegave til mine barn. Da får de noe annet jeg synes de skal ha, som akebrett,ski, tråtraktor ol. Når de blir eldre ser jeg for meg at det kan bli ting som musikkavspillings-greier, sykler, kamera, mobiltlf osv.

[Susan Sto Helit]

Jeg har ikke noe prinsipielt imot å kjøpe klær i bursdagsgave til egne barn. Men jeg tror ikke jeg har gjort det... (Eller, mulig største fikk vintersko i gave sin første bursdag.)

For meg er det sånn at om vi kjøper en litt dyr og veldig nyttig gave til jul/bursdag, så legger vi kanskje med en liten ekstra ting. (Ikke nødvengivis en leke, men kanskje en sjokolade, ett klistremerke, en "tattovering" eller noe sånt. )

Vi ønsker ofte klær i gaver av andre. Og eldste blir hvertfall veldig glad for å få det.

Som regel handler vi jule/bursdagsgaver etter hva som trengs, eller tar noe vi har kjøpt men ikke gitt ennå, og gir i gave.

Ungene har uansett nok leker og greier, og det er ikke alltid dyrest er best, uansett.

[AnonymBruker]

Ser heller ikke problemet med å gi klær. Når vi kjøper fra oss selv, kjøper vi gjerne begge deler - klær og leker. Det samme gjelder besteforeldre. Barnet vårt får ganske dyre presanger fra besteforeldrene på den ene siden og det er ofte vi foreldre som får oppdraget med å kjøpe noe vi synes han trenger eller ønsker seg. Pengene rekker til både klær og leker. Synes det er galskap at et lite barn skulle fått for 2000kr i bare leker, fra en person. Da kjøper vi f.eks. en god parkdress + noen leker.

[litle_my]

Vi gir også klær til barna i gave. Ofte har vi bestemt oss for en viss sum vi skal bruke, og "fyller opp" denne summen med både klær (de trenger) og leker (de har ønsket seg). Ungene blir i tillegg glade for klær, spesielt dersom det er et plagg de vet de sannsynligvis ikke ville fått ellers. Men så skal det nevnes at våre barn arver mye klær og sjelden får nye, dyre plagg.

[MissStiles]

Nå har jeg ikke unger. Men jeg svarer for det siden jeg kjøper gave til ungene til venninner. I hvert fall under 3år. Kanskje. Men nå som ungene har blitt eldre, så spør jeg alltid om det er noe de har av ønsker.

[Gjest imli]

Godt det er fleire som er einig med meg då

Lurte nesten på om det var eg som var kjip... Er einig i at ungen burde få minst ei leike/moro-ting altså, blir litt trist med berre klær. Men som regel veit ein jo kva den nærmaste familien kjem til å kjøpe, fordi dei ofte spør kva ungen ynskjer/treng (i alle fall slik i min familie), så då veit ein jo gjerne om det kjem leiker osv frå andre familiemedlemmer eller ikkje, og kan vurdere kva ein sjølv vil gi etter det.

Min eldste blir snart 3 år, hadde heile familien sagt at dei kom til å gi han klær og andre "kjedelege" ting, hadde eg kjøpt leiker. Men no veit eg at han kjem til å få sykkel av besteforeldra, så det er neimen ikkje synd i han sjølv om han berre kjem til å få klær av meg og pappa'en. Han skal i tillegg ha barnebursdag i år, så det kjem nok leiker der og.

Eg tykkjer for øvrig det er heilt greit å gi klær til andres ungar og, altså, vere seg familie eller som gåve i barnebursdag. Eg prøver i alle fall å unngå "plastskrap" når eg kjøper til andres ungar. Kjøper heller bok eller puslespel, evt duplo/lego eller andre haldbare leiker.

Eg meiner i alle fall at ein 1-2-åring ikkje har noko føresetnad for å forstå konseptet med gåver og å ynskje seg ting, så med så små ungar, er det ikkje nøye kva du gir. Ofte er papiret mest spennande Eg var så "kjip" med min 1-åring at han fekk vinterdress til bursdagen og ny dyne til jul... Trur ikkje han har fått traumer av det, gitt.

Når det er sagt, skal ein sjølvsagt gi omtrent likt til sysken (ref. innlegg over). Dårleg gjort å berre gi leiker til guten og klær til jenta (men slik trur eg det ofte blir - kjønnsstereotypisk, ein reknar med jenter elsker klær medan gutar ikkje bryr seg ), eller der storesyster ikkje fekk leiker fordi bestemora meinte ho var for stor til det. Eg meiner som sagt ikkje at ein kun skal gi klær og nyttige ting. Men viss dei treng klær, er det jo fint med gåver som kjem til nytte, i stadetfor å berre kjøpe leiker, og klærne utanom. Ikkje rart mange foreldre hevdar ungane er dyre i drift, i såfall!

[AnonymBruker]

Min toåring fikk BARE klær til jul fra slektningene sine. Den eneste leken han fikk, var fra oss foreldrene. Ungen var veldig gira på dette med pakker og å pakke opp og at dette var "min pakke" og "bestemor sin pakke". Og når han rev av papiret på pakken sin, så ble han tydelig skuffet over at det ikke var noe gøy inni. Han hadde/har nok ikke noe formening om hva en julegave er og hvem de var fra ( at det er jul hvert år at man pleier å gi gaver til hverandre osv), men det var tydelig at det var et antiklimaks at noe så spennende som en innpakket gave som var bare hans, kunne ende opp i noe så kjedelig som en haug med tøy.