Droppe ut, friår, rådvill?

[Safira]

Jeg har gått en periode og tenkt at jeg egentlig ikke er så fornøyd med studiet jeg har begynt på. Begynte på et studie rett etter vgs og er nå helt utslitt. De to siste ukene har jeg stort sett ikke orket annet enn å ligge i sengen og slappe av, jeg har altså ikke kommet meg på skolen. Jeg er ikke så glad i fagene heller, så for meg føles det riktig å droppe ut.

Saken er at jeg muligens lider litt av "flink pike"-syndromet, jeg synes hvertfall et er helt forferdelig å skulle fortelle alle at jeg ikke orker mer. Jeg skulle jo være den flinke som var ferdigutdannet i en alder av 21 og kunne jobbe resten av livet.

Er det noen som har erfaring med å droppe ut av et studie?

Jeg er litt redd for å ikke ha noe å gjøre neste år. Jeg burde jo finne meg en jobb, men bare tanken på å skulle gjøre det nå gjør meg nesten kvalm og jeg blir nesten helt på gråten (sliten sa du?).

Det jeg har mest lyst til til neste år er å jobbe litt (helt ok med matbutikk eller noe) og å lære meg et språk. Jeg er imidlertid redd for at det vil føles meningsløst, og at jeg vil føle meg enda mer som en taper. I tillegg må jeg jo finne noe å studere høsten 2012, og jeg stresser allerede med det :/

Alle råd tas imot!

[sequin]

Du kan jo kanskje droppe ut og heller holde på med noe veldig enkelt, som språkkurs eller noe slikt? Sånn at du holder hodet aktivt og kanskje utvider horrisonten din, og finner nye ting du kanskje kan utdanne deg videre som?

Det er hvertfall ikke lurt å bare droppe ut uten en plan, det er skikkelig vanskelig å begynne med noe nytt da :S

[M0niq]

Jeg er i en lignende situasjon. Er 1 år unna en bachelor, og kunnet vært ferdig utdannet som 22 åring. Men har plutselig innsett at studiet jeg studerer er helt feil for meg.

Vil anbefale deg å fullføre året. Både med tanke på at du da får omgjort lån til stipend og du får også et vitnemål for dette året. Uten vitnemålet/studiepoengene er jo på en måte dette året bortkastet. 2 ekstra tilleggpoeng for søking på annet studiet til neste høst får du også om du oppnår 60 stp

[Lunivere]

Skjønner situasjonen din veldig godt.

Jeg begynte også på et studie rett etter videregående, og det var dummeste jeg noen gang har gjort. Jeg følte meg skikkelig presset til å begynne, fordi jeg følte det var forventet av meg.

Studiet valgte jeg egentlig helt på måfå, og endte opp med et studium som var både vanskelig og uforståelig for meg. Jeg begynte å bli deprimert, og orket ikke forlate sengen. Etter ett halvt år droppet jeg ut, uten noen plan for hva jeg skulle gjøre videre. Men jeg orket bare ikke mer, og det gikk faktisk veldig utover psyken min.

Anbefaler deg å slutte om føler at det er helt uoverkommelig. Det er ingen vits å fortsette på et studium som sliter deg ut pyskisk/fysisk, og som du ikke føler deg hjemme i. Drit i å være "flink pike", og gjør det som er rett for deg!

[Safira]

Jeg har ikke noe lån/stipend så akkurat det er ikke så nøye

Jeg skulle virkelig ønske at jeg greide å fullføre året, men jeg blir litt usikker med tanke på at vi skal begynne med to store prosjekter nå snart :/

Ja det er akkurat det med språkkurs jeg tenker på, det vil jeg både få glede av senere og det kan da kanskje føles ut som jeg hvertfall utretter noe?

Gaea: Ja, jeg følte meg også på en måte "presset" til å begynne etter vgs (eller, følte det var forventet). Valgte også studie helt på måfå, begynte på noe jeg trodde jeg ville like, men nå er det skikkelig vanskelig (og derfor kjedelig).

[sequin]

Ja det er akkurat det med språkkurs jeg tenker på, det vil jeg både få glede av senere og det kan da kanskje føles ut som jeg hvertfall utretter noe?

Mhm noen ganger kan det hende man bare trenger en liten pause, med flere forskjellige oppgaver som man føler at man mestrer, det motiverer jo også til å ta fatt i hardere oppgaver senere

[Safira]

Mhm noen ganger kan det hende man bare trenger en liten pause, med flere forskjellige oppgaver som man føler at man mestrer, det motiverer jo også til å ta fatt i hardere oppgaver senere

Ja det har du nok rett i

Jeg er likevel redd for å bli stemplet som "hun som droppet ut" av familie, venner og bekjente Selv om jeg selv tror det er det beste.

Endret 24. mars 2011 av Safira

[einna]

Hvis du klarer å stå på eksamenene dine, så vil du slippe sånt press, det er ikke lenge igjen av skoleåret. Men hvis du virkelig ikke orker, mener jeg at det er bedre å droppe enn å slite seg ut.

Prøv å drite litt i å være "flink pike", gjør det som er rett for deg!

Hva med å søke på folkehøgskole til neste år? Det er både gøy og ser faktisk ganske bra ut på vitnemålet. Kan være greit å ha det i bakholdet hvis du ikke finner ut hva du skal studere iallefall, kan minske presset litt å ha en backup plan.

[The Kitten]

Jeg har gått en periode og tenkt at jeg egentlig ikke er så fornøyd med studiet jeg har begynt på. Begynte på et studie rett etter vgs og er nå helt utslitt. De to siste ukene har jeg stort sett ikke orket annet enn å ligge i sengen og slappe av, jeg har altså ikke kommet meg på skolen. Jeg er ikke så glad i fagene heller, så for meg føles det riktig å droppe ut.

Saken er at jeg muligens lider litt av "flink pike"-syndromet, jeg synes hvertfall et er helt forferdelig å skulle fortelle alle at jeg ikke orker mer. Jeg skulle jo være den flinke som var ferdigutdannet i en alder av 21 og kunne jobbe resten av livet.

Er det noen som har erfaring med å droppe ut av et studie?

Jeg er litt redd for å ikke ha noe å gjøre neste år. Jeg burde jo finne meg en jobb, men bare tanken på å skulle gjøre det nå gjør meg nesten kvalm og jeg blir nesten helt på gråten (sliten sa du?).

Det jeg har mest lyst til til neste år er å jobbe litt (helt ok med matbutikk eller noe) og å lære meg et språk. Jeg er imidlertid redd for at det vil føles meningsløst, og at jeg vil føle meg enda mer som en taper. I tillegg må jeg jo finne noe å studere høsten 2012, og jeg stresser allerede med det :/

Alle råd tas imot!

Jeg har vært der du er, og jeg valgte å ta en pause fra studiene. Begynte på et språkkurs for å ha noe å gjøre ved siden av jobb. Angrer ikke et sekund på at jeg tok en pause. Om noe, skulle jeg gjort det tidligere.

Hva med å ta noe språk i utlandet / reise litt?

Enig med Gaea, gjør det som føles riktig for deg.

[loppekasse]

Følg magefølelsen og hjertet ditt. Hvis du føler at dette ikke er riktig, så er det ikke noe poeng i å fortsette.

Jeg har sluttet på studiet mitt. Jeg gikk et halvt år, innså at dette overhode ikke var noe for meg. Stoffet var veldig uinteressant for meg, i forelesningene satt jeg i mine egne tanker og til slutt bestemte jeg meg for at det var ovehode ikke var noen grunn til at jeg skulle fortsette med noe som ikke gav meg noe som helst. Jeg sluttet, fikk høyere stillingsprosent der jeg jobbet og livet var flott. Så kom en snikende følelse at jeg ville jo ikke jobbe der i mange år fremover, så jeg kikket meg rundt etter jobb i flere måneder. Fikk ikke napp, sa opp jobben, sendte noen søknader, fikk napp, fikk ny jobb. Det siste halvåret har vært en liten berg og dalbane, men nå begynner ting å lysne.

Altså, det tar tid å finne ut hva man vil. Men du har kommet langt når du vet hva du IKKE vil!

Det er ikke hvem som helst som tør å ta et slikt valg heller, så jeg heier på deg, uansett hva du velger å gjøre

[The Kitten]

Ja det har du nok rett i

Jeg er likevel redd for å bli stemplet som "hun som droppet ut" av familie, venner og bekjente Selv om jeg selv tror det er det beste.

Sannsynligvis tenker de ikke så mye over det, så prøv å ikke bekymre deg for det. Til syvende og sist er det uansett din fremtid det er snakk om, så gjør det som er riktig for deg.

[AnonymBruker]

Jeg har også vært litt "flink pike", selv om jeg ikke har vært ren perfeksjonist i forhold til karakterer, og heller ikke hatt hastverk med noe, men etter videregående ville jeg jo studere. Egentlig var jeg for sjenert til å jobbe og gjøre noe annet enn det som "krevdes" av meg. Men jeg har nå gått flere år i ettertid og gjort litt forskjellig. Først nå begynner jeg å merke hva jeg egentlig har lyst til. Du er VELDIG ung og skal ikke skamme deg over å ikke ville det første som slo deg. Slutt på studiet før du blir utbrent.

Jobb litt, tenk litt, søk med hjertet og ta deg en velfortjent ferie til sommeren. Du kan endre rekkefølgen av studieønskene dine helt frem midten av juli, vet du Bare ikke fortsett, jeg får nesten vondt av deg. Tror de fleste av oss gledet oss til kunne gjøre hva vi ville da vi ble voksne, og den muligheten er det på tide å benytte.

Jeg har blant annet hatt et rent jobbeår og innsett hvor UTROLIG mye jobben har å si for trivselen.

[Safira]

Det blir nok til at jeg dropper ut før eksamen. Med to store prosjekter samt et fag jeg synes er fryktelig vanskelig tror jeg rett og slett det blir for mye for meg å akkurat nå. 8-12 timer på skolen hver dag frem til eksamen tror jeg kommer til å knekke meg. Selv om det kanskje er den "lette" løsningen tror jeg likevel at det blir den mest riktige (det er virkelig ikke en lett beslutning).

Jeg er fortsatt fryktelig redd for å ikke finne en utdannelse senere og derfor bli gående i mange år uten noen ordentlig utdannelse :/

Er det forresten noen som vet om man må melde seg av eksamen eller noe? Eller er det bare å ikke møte opp?

Takk for alle tilbakemeldingene

[lillemia]

Det blir nok til at jeg dropper ut før eksamen. Med to store prosjekter samt et fag jeg synes er fryktelig vanskelig tror jeg rett og slett det blir for mye for meg å akkurat nå. 8-12 timer på skolen hver dag frem til eksamen tror jeg kommer til å knekke meg. Selv om det kanskje er den "lette" løsningen tror jeg likevel at det blir den mest riktige (det er virkelig ikke en lett beslutning).

Jeg er fortsatt fryktelig redd for å ikke finne en utdannelse senere og derfor bli gående i mange år uten noen ordentlig utdannelse :/

Er det forresten noen som vet om man må melde seg av eksamen eller noe? Eller er det bare å ikke møte opp?

Takk for alle tilbakemeldingene

Er nok lurt å melde seg av eksamen (tror det gjøres på studentweb), ellers så teller det som et forsøk. Føles kanskje ikke så viktig for deg akkurat nå, men det tar bare et øyeblikk å melde deg av, og da ødelegger du ikke for deg selv om du senere skulle ombestemme deg likevel.

[Safira]

Aha, hvis det gjøres på studweb burde det ikke være noe problem

[Safira]

Vil bare legge til at min mor tok det hele pent og vil støtte meg uansett hva jeg gjør, så det løser seg vel på et vis (Hvordan min far reagerer er en annen sak, men det er uansett ikke avgjørende). Andre folk får ta det som de vil.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene i klubben for de som har stilt urealistiske forventinger til seg selv.

[Safira]

Du er ikke alene i klubben for de som har stilt urealistiske forventinger til seg selv.

Nei, og uansett hvor feil det høres ut så er det ganske betryggende! Jeg skal gjerne få til alt, og liker ikke å gi meg før jeg har gjort det. Derfor tar det nok litt tid før jeg virkelig greier å se på det som noe annet enn et nederlag.

Satser på å få sove litt bedre nå. Har ikke sovet en natt sammenhengende på over en måned.

[supravect]

Jeg synes du først skal ta det heeelt med ro, og ikke stresse med noe som helst Tenk at livet ditt er langt, og det kommer til å bli mer enn nok tid for deg til å finne ut hva du vil studere og når den tiden er kommet, så kommer du til å gå på med guts og entusiasme - noe som gjør det mye morosommere og enklere og studere.

Selv var jeg ekstremt skolelei på siste året vgs, men jeg tok meg i nakken og berget meg bra gjennom det året med et snitt på 4,8, noe jeg er fornøyd med. Men siden jeg var så skolelei fant jeg ut at jeg skulle finne meg en jobb jeg LIKTE og jobbe med det noen år, før jeg starter å studere. Familie og venner rundt meg har ikke stemplet meg som noe som helst, men roser meg heller fordi jeg er flink og jobber og sparer penger frem til jeg skal studere

Så dropp ut, finn deg selv igjen, finn deg en jobb du TRIVES i, spar penger, ta deg språkkurs

[Gjest Miia]

Åh, en eller annen gang i livet har jeg lyst til å drive med noe som på en eller annen måte kan få jenter til å drite mer i flink pike-syndromet!

I hvertfall, du kan se på det slik: Du lurte på hvordan studiet ditt var, du begynte på det og fant ut at det ikke var noe du ville drive med. Det er mye bedre enn å ikke prøve, og dermed gå lenge etterpå å lure på om det kanskje kunne vært noe for deg.

Lykke til videre! Livet er for kort til å presse seg gjennom ting man overhodet ikke trives med, hvis man absolutt ikke må. Håper du finner ut hva du vil drive med, uansett om det blir et annet studie eller jobb.