Sliter med å være konsekvent i barneoppdragelsen

[Gjest TS]

Er det flere som har det slik? Eller er det bare jeg i hele verden som synes det er slitsomt å være konsekvent i barneoppdragelsen og relasjon til barna når man er eneforelder?

Ble skilt for under 10 mnd siden, et opprivende brudd som ikke var mitt valg. To barn i alderen 9 – 13 år og samarbeidet med barnefaren går ok, vi ser hverandre lite og all henting og bringing skjer uten at vi møtes. Vi snakkes kun når det er ting ifm barna og da gjerne ifm skole.

Jeg opplever at det er tungt å være konsekvent både når det gjelder barneoppdragelse, men også når det gjelder å sette krev hjemme. Da vi var èn familie var vi foreldrene veldig enige om regler og det nyttet ikke for barna å ”klage” til en forelder. Jeg tror nok vi også nå ser likt på meget og at situasjonen er likt i begge hjem, men det vet jeg egentlig ikke da det hos barnefaren bor flere personer.

Jeg ønsker virkelig ikke å ”konkurrere” med barnefaren, men jeg synes det er vanskelig å be f.eks sønnen min om å rydde rommet når han kommer fra faren og de tydeligvis har hatt det morsomt i bilen. Så kommer han leende inn til meg og jeg skal liksom ødelegge med å sette krav… Da blir det til at jeg på en måte vil at han skal synes det er like ok å være hos meg og så rydder jeg rommet hans selv… Helt på trynet, men slik er det blitt.

Hvis datteren min nevner at de f.eks har bakt når hun var hos faren så tenker jeg med en gang at hun sikkert synes det er mye morsommere å være hos han/dem og at det er kjedelig å være hos meg. Og så forsøker jeg å finne på ting slik at hun synes det er morsomt også hos meg… Igjen, jeg vet det er helt på trynet, men jeg tenker på det nesten hele tiden. Det er nesten så jeg føler jeg må underholde dem eller finne på spennende og morsomme ting for at de ikke skal synes vi har det kjedelig og heller vil være hos faren.

Der svir ekstra fordi han de siste årene vi levde sammen nesten ikke gjorde noe sammen med barna. Der var alltid jeg og barna som fant på noe, mens han hadde jobb eller noe annet viktig (les: elskerinne) fore. Det er jo fint for barna at han involverer seg i dem og at de trives hos han, men samtidig tror jeg han vil ”vise seg” for sin langt yngre samboer/elskerinne og hennes barn. Hvorfor kunne han ikke gjøre en innsats når vi var gift? Jeg blander nok en del kort her, men jeg synes hverdagen som alenemor enkelte ganger er tung.

[Gjest Normalfordeling]

Du kan ikke og skal heller ikke konkurrere med faren.

Ungene finner kjapt og justerer seg etter ulike regler hos far og mor. Du lager dine regler hjemme og så velger far sine ting. Enkelt og greit.

[Gjest Morty]

Hei,

Du er definitivt ikke alene hvis det er til litt trøst.

Godt innlegg forresten.

Ble selv skilt for ca ett år siden, og opplever mye av det samme. Jeg har barna annenhver uke, og da blir det jo ofte slik at man gleder seg voldsomt til de skal komme, og planlegger at oppholdet skal bli så koselig som mulig.

Det kan være vanskelig å krangle/mase/være streng når man på en måte har begrenset med kvalitetstid med barna sine, og man hele tiden skal sammenligne seg med hjem nummer 2.

Men...

Jeg tror¨ikke barna er såpass "grunne" at slike ting blir avgjørende. Det er vanskelig å si hva de opplever som "kvalitetstid" og jeg tror lojaliteten/kjærligheten deres til dere begge er så stor at du ikke trenger å føle at du må konkurrere.

Vær deg selv, og vis at du setter pris på barna dine og tiden du tilbringer sammen med de, så vil de gjøre det samme, tror jeg:-)

Ikke fortvil hvis du føler at du maser, eller dere krangler, for slik er det sikkert på den andre kanten også:-)

Ønsker deg lykke til

Mann35

[AnonymBruker]

Du er nok ikke alene om å føle det sånn nei.

Mitt råd er rett og slett å "glemme" hva far gjør eller ikke gjør, så lenge det ikke har direkte innvirkning på deg og ditt liv. Det er vanskelig i starten, men det går seg til.

Jeg skjønner godt at du ikke har lyst å begynne å mase på barna om å rydde når de kommer leende hjem fra besøk hos far. Men må du ta det akkurat da? Kan du ikke glede deg over å ha barna tilbake og så ta plikter og slikt litt senere?

Det beste er kanskje å lage helt klare avtaler med barna, gjerne skriftlig, om hva de skal gjøre og når. Hvis dere også er enige om konsekvenser når avtalene ikke blir holdt så forsvinner mye av grunnlaget for krangling.

Prøv også å fokusere på hvor bra det er at barna koser seg hos far, selv om du føler han kunne gjort mer når han var sammen med deg. Det er jo kun barna det går utover om de merker at du ikke kan glede deg over at de har det bra. Og om de har bakt boller med far i helga så blir det kunstig om du skal gjøre det samme straks de kommer hjem. Det pleier å utjevne seg med tida. Du kan jo føre dagbok for deg selv der du noterer ned hyggelige ting dere gjør sammen, bare for å bevisstgjøre deg selv på hva dere gjør. Det er ofte vanskelig å komme på alt det hyggelige man gjør i farta.

Vi hadde en periode en del negative holdninger hjemme hos oss med tenåringer og snart-tenåringer i huset som ofte påsto at vi aaaaaaldri gjorde noe hyggelig for dem. Da begynte vi med en "familiedagbok", litt som ei hyttebok bare at vi skrev ned hyggelige ting som skjedde i familien. Barna sto fritt til å skrive ned ting de gjorde for seg selv og sine venner også, eneste regel var at vi skulle fokusere på det positive. Negative ting kunne vi heller snakke om eller skrive i private dagbøker. Familiedagboka var med på å bevisstgjøre oss alle på hvor mye hyggelig vi faktisk gjorde sammen.

[Carrot]

Jeg har aldri sett på det å være forelder som en kamp om å være "kulest" og har aldri målt meg selv opp mot fars prestasjoner, regler eller annet - heldigvis..

Jeg ville lære mine barn forutsigbarhet, trygghet, konsekvenser og alt det der - og det kan man ikke gjøre som snill og kul mamma som er bedre enn pappa på alle områder...

Ikke tror jeg barna har godt av det heller...

[Gjest Purple Haze]

Du kan ikke og skal heller ikke konkurrere med faren.

Ungene finner kjapt og justerer seg etter ulike regler hos far og mor. Du lager dine regler hjemme og så velger far sine ting. Enkelt og greit.

Signerer denne 100%.

Om du ikke har regler, stiller krav og hele tiden skal være den morsomme forelderen, lager du ris til egen bak. Og ikke minst, får du svi for det når de blir eldre og utfordringene annerledes enn i dag.

[Gjest Gjest]

klart far blir den kjekke forelderen siden han har barna mye sjeldnere og prioriterer bare gøye ting for han trenger jo ikke tenke på dem mer en toppen 4 dager i mnd ( her) jeg har dem hele tiden uteom desse 4 dagene og har kansje også 4 dager i mnd som er gøy! men syns nok ikke siden det er så mange andre dager som er det motsatte.