Jeg var så dum...

[Gjest Anonymous]

Hei..

Jeg var utro mot min kjæreste for et halvt år siden... jeg anger dette så sinsykt mye. Jeg fortalte han d med en gang... jeg kan ikke lyve. vi bestemte oss for å gå videre.. men han sliter med dette enda... Jeg vil så gjerne gjøre alt jeg kan for å få dette bra igjen... jeg vil ikke miste han.. fatter egentlig ikke hvordan jeg kan være så dum å såre den jeg elsker mest i livet!

Kan jeg vil gjerne ha noen gode råd... er det noen der ute som kan hjelpe meg til å få tilbake min kjæreste helt og holdet?

[Dina_]

Et forhold er basert på tillit.. det er det mest grunnleggende i et forhold. Dette har du nå ødelagt.. Selve grunnmuren i forholdet. Om du skal redde forholdet må dette bygges opp igjen. Og det vil ta tid. Kanskje flere år.

Personlig så håper jeg at du lider godt, for det finnes ikke noe mer avskyelig enn utroskap.

[Calia]

tror du jeg føler meg noe serlig bra eller?

nei tvert imot. jeg har ødelagt d fineste som finnes... fatter ikke at han fortsatt vil ha meg...

[Gjest Kane]

Huff da.. Hvordan kan du vise ham at han kan stole på deg nå da? Det er vel det viktigste, at han vet hvor du står - og føler han seg utrygg på det vil du måtte legge inn alvorlig mange aksjer for å overbevise ham ( jeg ville i allefall reagert slik)

Men på den andre siden - hans valg når han fikk vite dette var å fortsette, han valgte da å legge dette bak seg. Man kan ikke velge å fortsette et forhold for å "rippe" opp i "gamle synder" når ting blir ille....

Enten avslutter man det - eller så fortsetter man og legger alt bak seg.

Ikke enkelt dette - så du har mine dypeste lykkeønskninger med på veien videre.

[Calia]

Takk...tror jeg trenger det....

Han klarer ikke legge dette bak seg... og nå er d like før han gir opp...

jeg har gitt opp alt for han... og enda er d ikke nok... jeg flyttet til sverige for han, flyttet fra min familie... bare for å bo her i noen månder og så detter alt ifra hverandre... jeg er så fustrert... akkurat i d øyeblikket jeg tror alt er bra detter alt sammen....

[Gjest smoothie_1973]

Takk...tror jeg trenger det....

Han klarer ikke legge dette bak seg... og nå er d like før han gir opp...  

jeg har gitt opp alt for han... og enda er d ikke nok... jeg flyttet til sverige for han, flyttet fra min familie... bare for å bo her i noen månder og så detter alt ifra hverandre... jeg er så fustrert... akkurat i d øyeblikket jeg tror alt er bra detter alt sammen....

Utroskap kan virkelig være ødeleggende for et forhold, ingen tvil om det! MEN det som ikke ødelegger et forhold, kan faktisk gjøre det sterkere. Hvis han nå virkelig velger å tilgi deg og fortsette med blikket fremover og ikke bakover, tror jeg dette kan fungere allikevel.

Som Søren Kierkegaard så: Livet må leves forlengs og forstås baklengs

Klarer han ikke å gi slipp på det som skjedd, foreslår jeg at dere gjør et rent brudd, du pakker tingene dine og flytter hjem igjen. Lykke til :D

[Livets datter]

Jeg anger dette så sinsykt mye.

Etter den søte kløe, kommer den sure svie!

vi bestemte oss for å gå videre.. men han sliter med dette enda...

Og det vil han nok kanskje alltid gjøre. NOE er ødelagt for alltid. Dette "noe" heter tillit, og er etter min mening alfa og omega i et forhold.

jeg vil ikke  miste han..

Beklager, men det burde du kanskje ha tenkt på før??

fatter egentlig ikke hvordan jeg kan være så dum å såre den jeg elsker mest i livet!

Slikt har jeg heller aldri skjønt..

er det noen der ute som kan hjelpe meg til å få tilbake min kjæreste helt og holdet?  

Har dessverre ingen veldig gode råd. Jeg har altfor lett for å sette meg inn i den forsmåddes situasjon, og kan tenke meg hvordan HAN har det. Det medfører dessverre at jeg ikke klarer å ha noen videre sympati for deg. Men jeg ville tro at du er nødt til å prate mye med ham, og på nytt prøve å overbevise ham om at det er han som er mannen i ditt liv, og at det er han du elsker osv. Spørsmålet er hvorfor i all verden han skal tro på det du sier, etter at du har gått hen og vært intim med en annen mann.

Du må nok dessverre alltid leve med at han er usikker på deg, og hva du gjør når han ikke er til stede.

Kanskje du føler at dette var litt hardt, men når du skriver et slikt innlegg på et diskusjons-forum, går jeg ut ifra at du ønsker forskjellige svar og synspunkter. Når det gjelder utroskap, har jeg ingenting til overs for dette. Ønsker deg uansett lykke til. Håper dere klarer å komme gjennom dette.

[tøbba]

Det som er viktig er å vite at dette blir bra. Når man står midt opp i det så tror man at alt er ødelagt for alltid. Et halvt år føles som en evighet og og det føles ikke som at det blir noe bedre, kanskje heller verre.

Men sånn skal det ikke være alltid. Tiden leger alle sår ! Javisst kommer både du og han til å ha arr. Men nå vet dere noe som andre ikke vet. - Hvor utrolig sårbart et solid forhold kan være.

Ikke legge det bak deg før dere må, la han få snakke med deg om det så lenge han må. Ta det alvorlig, men ikke gi opp.

Det tok over to år med oss, men jeg tror grunnen til det var at min mann hadde så vanskelig for å snakke. Det jeg vet og har erfart er at: Det blir bra igjen !

Les dette: http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php...9627&highlight=

[Calia]

tja..

brudd vil jeg ikke.. jeg får vell bare gi han mere tid...eller... snarere få han til å gi meg mere tid....og jeg vet at jeg fortjener alt dere sier til meg... om at dere ikke sympatiserer med meg osv... jeg har ikke noe sympati for meg heller lenger...

[tøbba]

Uff, jeg vet at dette tar fryktelig mye av selvtillitten fra begge parter. Stå på likevel! Det er en tung vei du skal gå.

Jeg heier på dere ! Dette går bra !

[Malou]

Jeg fatter ikke hvorfor folk må skrive innlegg av typen "nå får du som fortjent bla bla bla." Det er tydelig at vedkommende som skriver innlegget selv er klar over at det hun har gjort er galt og at hun angrer, men gjerne vil forsøke å bygge opp tilliten igjen, noe hun ønsker råd og hjelp til. Så hva er da poenget med å fortelle henne hvor dum hun har vært?

Har desverre ikke noen råd til deg selv, da jeg ikke har noen erfaring fra situasjonen du er i, men jeg håper at dere finner en løsning.

Jennifer

[Gjest care]

Dette er trist. Men jeg forstår samboern din. Et tillitsbrudd er ikke lett å bygge opp igjen. Tror ikke noen av oss kan gi deg råd. Men jeg tror det er viktig for deg å bevise overfor din samboer at du vil være å stole på. Spør han hva du kan gjøre for at han skal kunne stole på deg igjen. Lykke til :blunke:

[Calia]

Takk skal du ha for oppmuntringen

[tøbba]

Jeg så en gang en undersøkelse på hva slags forhold som "ordnet seg" etter en utroskaps sak. Undersøkelsen var amerikansk, så det er ikke sikkert det kan overføres. Det var iallefall en veldig stor brudd-prosent.

MEN de forholdene som det gikk best med, var i de tilfellene der den som hadde vært utro selv fortalte det. For det er i seg selv et tegn på at du er til å stole på. Det at du ikke kunne ha sånne hemmeligheter. Han kjenner deg og hadde nok ikke trodd at du kunne gjøre dette. Han trenger tid til å forsone seg med at det likevel har skjedd, sånn er det bare.

Gi dere selv den tiden som trengs !

[Calia]

Jeg vil jo at han skal kunne ha tilitt til meg igjen... og jeg er dønn igjenom ærlig mot han... jeg kan ikke sjule noe for han, eller jeg kan vell, men jeg vil ikke sjule noe for han. Vi snakker en hel del, og jeg har så vondt av han... Jeg ønsket aldri å såre han, ikke vet jeg hvorfor jeg gjorde dette heller..

min samvittighet er svart og jeg skriver ikke dette heller for å lette min samvittighet, vil bare få noen gode råd hvis d finnes...

[bollapinnsvin]

Skjønner at du føler deg ille. Men husk at mannen din føler seg værre. Men han har valgt å prøve å gå videre - noe som tilsier at han må være utrolig glad i deg!

Vær forberedt på at dette kan ta tid og at du sannsynligvis må ofre endel. Tror det er viktig av deg å gjøre alt du kan for å bevise at du er glad i han, og kun han. Vær hos han eller vær med han dit han skal/ikke la han være mye alene, unngå situasjoner hvor han kan begynne å tvile (ex. sent på byen med venninner), ring og gi beskjed hvis du blir forsinket et sted, ring når han minst venter det og fortell at du elsker han, og for guds skyld unngå mystiske sms'er og telefonsamtaler.

Hvis dette var noe som skjedde i fylla - slutt å drikke for en periode. Svelg noen kameler og ikke bli irritert hvis han må snakke om det "nå igjen!".

Har du tenkt over hvordan/hvorfor du kunne la dette skje?

Lykke til Calia!

[Gjest Bedratt]

Jeg ble bedratt av samboer i 3 år. Masse løgn og vonde følelser når jeg fikk vite alt.

I ditt tilfelle er det noe helt annet. Du fortalte dette med en gang og angrer visst veldig. Det var vel engansopplegg?

Du er en av de som fortjener å bli tilgitt. En som har gjort en feil men som tar ansvar for det. Tror heller ikke du gjør det igjen siden du virkelig angrer.

Tror dere klarer dette men du må nok tåle en del gjenntatte spørsmål og mistro fra han.

Vær litt obs på at han ikke misbruker dette mot deg slik noen gjør.

Det er lett å bruke noe slikt mot partneren i evighet for å ha overtaket.

Har vært i et annet forhold der han også var utro men slik som deg, et engangstilfelle og han fortalte dette med en gang.

Han slet forferdelig med dette og jeg tilga han etter 1 mnd.

Jeg nevnte dette aldri mer og stolte 100% på han.

Det er stor forskjell på utroskap.

Vær sterk men sett også en grense for hvor mye du tåler.

Ønsker deg lykke til og håper alt blir bra.

[Gjest Anonymous]

Har vært borti utroskap selv og vet også fra andres erfaring at slikt tar tid å legge bak seg. Du må nok forvente at dette kommer til å prege samlivet deres iallefall 2 år. Etter denne tid (hvis han kan tilgi deg) Så vil ikke utroskapen din være et tema i like stor grad.

Jeg vet selv at de to første årene etter at jeg opplevde at samboeren var utro så var det omtrent ikke en dag at jeg ikke tenkte hva hva han hadde gjort. Jeg var ofte sint og fortvilet og spurte og maste om dette. Han ble jo så klart lei av alle beskyldningene og det at jeg ikke stolte på ham. Og ville selvfølgelig ikke bli minnet på hva han hadde gjort flere ganger i uka. Men det mener jeg at såpass måtte han tåle. Skulle jeg noen gang klare å legge det bak meg var jeg nødt til å få reagere og være såret og sint. Og han måtte også tåle maset og mistilliten.

Den dag i dag gjør det ikke vondt når jeg tenker på det. Jeg tar ikke opp temaet, og jeg blir heller ikke sint på ham slik som før. Det var nok at jeg så noen på tv som het det samme som dama han var utro med. Dat var nok til at jeg ble sint og lei meg og alt kom tilbake og jeg kunne tenke på det lenge. Nå er slik at hvis jeg hører det samme navnet en plass på tv eller hvor som helst så slår tanken på henne meg. Men det preger ikke resten av dagen min og jeg blir heller ikke sint eller lei meg.

Jeg kommer nok aldri til å glemme hva som er gjort men jeg bærer det ikke i bevisstheten min omtrent hver dag slik som før, Det blir egentlig bare sjeldenere og sjeldnere at jeg i det hele tatt tenker på det. Så gi ham tid du. Får bare håpe at han også er villig til å gi det tid. Og ikke minst at han klarer å tilgi deg. Det tok lang tid for meg før jeg klarte å tilgi. Vi har det fint den dag i dag og jeg stoler på ham.

[Calia]

Jeg er taknemlig at dere deler dette med meg...

Det var en "engangsting" og jeg kommer aldri mere til å gjøre d igjen, d er jeg sikker på!

Han sier han har tilgitt meg men kan ikke glemme dette... han sier at han tror ikke dette går over ettersom han tenker på d fortsatt etter et halvt år... og når jeg ser leser at dere har slitt i 2 år og slikt... så forstår jeg at det ikke er uvanlig.

Jeg gjorde et misstag og jeg er voksen nok til å ta konsekvensene og prøve å ordne opp i hva jeg har ødelagt. Jeg håper at jeg kan få det til en dag.

[Gjest Den bedratte igjen]

Noen råd som kanskje kan hjelpe deg!

Ikke bli lei og sur av gjenntatte spørsmål angå feilen du gjorde.

Vis han hvor mye du elsker han ved å være stolt av han ute og hjemme.

Vis han at han er den eneste i verden for deg.

Ikke ha hemmeligheter som meldinger og mail for han.

Har du avtalt at du kommer hjem kl ... ,så hold dem. Tenker på når du skal ut på byen, på fest.

Har du noe å utsette på måten han kler seg eller ser ut, hold det for deg selv en stund.

Sørg for å ha en god venninne som støtter deg. Da mener jeg at du også trenger noen å snakke med. Du blir også frustrert.

Vær flink til å ta intiativ til å stoppe en krangel ved å være litt ydmyk.

Som nevnt tidligere, pass på deg selv i tillegg. Bruker han dette som en unnskyldning for å holde deg nede i lengden ( det vil du merke), blir du utslitt og da vil det gå galt uansett.

Glemme vil han sikkert ikke men å tilgi deg og å stole på deg igjen holder lenge for å fortsette.

Dette går bra men tar litt tid.

Håper han er slik som deg, da mener jeg ærlig.

Lykke til og god helg.